Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sissel Hansen Grete Lene SerikstadSammendrag
økologisk landbruk tilbyr en plattform for bærekraft bygd på fire grunnlegggende prinsipper om landbrukets bidrag til helse, økologi, rettferdighet og varsomhet. Dette er et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling av alt norsk landbruk.
Sammendrag
Abstract Introductions of the pine wood nematode (PWN), which causes Pine Wilt Disease (PWD), have devastating effects on pine forests in regions with susceptible host trees under suitable climate conditions. Norwegian authorities have proposed a contingency plan if PWN is detected in Norway. We compare the costs of implementing this plan with the costs of further spread and damage of PWN under two climate change scenarios: present and the most likely future climate. With the present climate, PWD will not occur in Norway. Under climatic change, the cost of PWD damage is approximately 0.078- 0.157 million NOK (0.01-0.02 million Euros) estimated as net present value with 2 and 4% p.a. discount rate. In contrast, the corresponding costs of implementing the suggested contingency plan will be 1.7-2.2 billion NOK (0.2-0.25 billion Euros). These costs are caused by reduced income from industrial timber production and the costs of the eradication measures. Costs related to reduced recreation or biodiversity are expected to be very high, but are not included in the above estimates. Many of the factors in the analysis are burdened with high uncertainty, but sensitivity analyses indicate that the results are rather robust even for drastic changes in assumptions. The results suggest that there is a need to revise the current PWN contingency plan in Norway. Keywords: Bioeconomics, boreal forest damage, Bursaphelenchus xylophilus, climate change, impact assessment, stochastic modelling.
Forfattere
Randi Garmo S Waage S Sviland Britt I.F. HenriksenSammendrag
Hensikten med studien var å sjå om eingongsvurdering av form på spenetupp og speneåpning på NRF-kyr i forskjellige stadium av laktasjonen virka inn på sannsynlegheita for at ein kjertel er infisert med mastittbakteriar. Totalt var 49 besetningar med i undersøkinga. Av desse var 24 økologiske og 25 konvensjonelle, og det var 19 båsfjøs og 30 lausdriftfjøs. Antall dagar i laktasjon eller mjølkemengde fire veker etter kalving hadde ikkje betydning for om ein kjertel var infisert eller ikkje. Derimot var det ein samanheng mellom infiserte kjertlar og forekomst av ru spenering, innkrenga og tilspissa spenetupper, bakjertlar, kua sin alder og celletal. Tidligare har det vore rapportert om 43% flate, 45% runde og 12-13% traktforma ender på spenetuppene på Norsk rødt fe. Det er godt samsvar mellom denne studien og vår studie når det gjeld forekomsten av flate og runde spenetupper. Neijenhuis et al. (2001) rapporterte at traktforma spenetuppar hadde tjukkare og meir ru spenering enn flate og innkrenga spenetupper. Det er rapportert at kyr med innkrenga spenespissar har høgare risiko for lekkasje som igjen er knytta til høgare risiko for mastitt og høgt celletal, medan andre har rapportert at det ikkje er samanheng mellom form på spenetupp og celletal.
Forfattere
Thomas Alfoeldi Urs Gantner Mette Vaarst (Eds.) Bo Algers Phillipa Nicholas Elisabeth Gratzer Britt I.F. Henriksen Cecilie Mejdell Berit Hansen Becky Whay Michael Walkenhorst Gidi Smolders Silvia Ivemeyer M Hassing Stephen Roderick (Eds.) Christine Leeb Christoph Winckler Elisabeth Stöger Jan Brinkmann Johann Huber Solveig March Lindsay WhistanceSammendrag
The process of minimising medicine use through dialogue based animal health and welfare planning. Livestock are important in many organic farming systems, and it is an explicit goal to ensure high levels of animal health and welfare (AHW) through good management. In two previous EU network projects, NAHWOA & SAFO, it was concluded that this is not guaranteed merely by following organic standards. Both networks recommended implementation of individual animal health plans to stimulate organic farmers to improve AHW. These plans should include a systematic evaluation of AHW and be implemented through dialogue with each farmer in order to identify goals and plan improvements. 11 research institutions in 7 European countries have been involved in the ANIPLAN project with the main objective to minimise medicine use in organic dairy herds through active and well planned AHW promotion and disease prevention. The project consisted of 5 work packages, 4 of which comprised research activities building on current research projects, new applications across borders, exchange of knowledge, results and conclusions between participating countries, and adopting them to widely different contexts. International and national workshops have facilitated this exchange. In the project, animal health and welfare planning principles for organic dairy farms under diverse conditions were developed. Animal health and welfare assessments, based on the WelfareQuality parameters, were conducted in different types of organic dairy herds across Europe. Finally, guidelines for communication about animal health and welfare promotion in different settings were also developed relevant to both existing animal health advisory services or farmer groups such as the Danish Stable School system and the Dutch network program. These proceedings contain the presentations at the final workshop, which also included invited external guests. The proceedings also contain three reports which are deliverables of the project. They are focused on the process of planning for better animal health and welfare, and how farmers and facilitators manage this situation. The focus areas are animal health planning, AHW assessment using animal based parameters and development of advisory systems and farmer groups.
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Formålet med prosjektet har vært å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. Prosjektarbeidet i de forskjellige områder/kommuner har vært organisert i tre soner: 1. Bekjempelsessonen. Dette er områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann, og det drives aktiv rydding av vertplanter. 2. Observasjonssonen. Dette er områder/kommuner som grenser til kommuner i bekjempelsessonen. Her gjøres intensivert overvåking. Pærebrann er ikke påvist i denne sonen. 3. Vernesonen. Dette er resten av landet utenfor sone 1 og 2. I dette området skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. I denne sonen er pærebrann ikke påvist. Det var en begrenset ny spredning av sjukdommen i 2010. Pærebrann ble påvist i to nye kommuner i Rogaland: Strand i Ryfylke og Sokndal helt sør i fylket. Sjukdommen ble funnet i det vesentlige ved kommune sentrene. Alle planter med angrep ble destruert. Hvordan pærebrann har kommet til disse kommunene har vi foreløpig ingen sikker forklaring på. Arbeidet med å rydde en vernesone rundt aktuelle produksjons- og utsalgssteder i de mest utsatte områdene ble også gitt høy prioritet i 2010. Denne aktiviteten var konsentrert til Sandnes, Haugesund, Os og Bergen. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det som i tidligere år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble påvist pærebrann i kommuner hvor sjukdommen tidligere har vært etablert. I Rogaland ble den påvist i Hå, Time, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Randaberg, Karmøy, Haugesund og Vindafjord. I Hordaland ble det påvist pærebrann i Sveio og Bergen, mens i Sogn og Fjordane ble bare sjukdommen påvist i Askvoll kommune. Dette skyldes trolig viderespredning internt i kommunene fra 2009. Gledelig var det at vi påviste pærebrann i færre kommuner i 2010 enn i de foregående år. Dette er en tendens som har vart nå i 2-3 år. Resultatet av det omfattende overvåkings- og kartleggingsprogrammet for store deler av Sør-Norge tilsier at man fortsatt kan regne med at sjukdommen er utbred i de ytre deler av Rogaland og Hordaland, og på noen få lokaliteter i Sogn og Fjordane. I de fylkene hvor pærebrann er blitt påvist har sjukdommen hittil ikke vært påvist i frukthager. Totalt ble aktuelle vertplanteforekomster i 79 kommuner i 12 fylker kontrollert for mulige angrep av pærebrann. Alle nye sjukdomsutbrudd som ble påvist i 2010 ble sanert i løpet av året. I tidligere smittede områder, unntatt kommunene Klepp, Gjesdal, Karmøy, Haugesund og Bergen, har det vært utført en systematisk gjennomgang og fjerning av sjuke planter. Vi også ført videre arbeidet med fjerning av de mest mottakelige mispelartene i sentrale fruktdyrkingsområder. Spesielt gjelder dette Hardanger, hvor vi har gjort et svært grundig arbeid i Kvam, Fusa, Jondal og Kvinnherad. På østlandet derimot har vi trappet ned arbeidet betydelig. Ved overvåkingen i 2010 ble det brukt digitale kart hos Bioforsk som foregående år. Ved registrering i felt av vertplanter med eller uten pærebrann ble kartkoordinatene for stedet lagt direkte inn i de digitale kartene ved hjelp av en mobiltelefon med GPS. Via internettkobling på telefonen ble registreringene sendt direkte til den sentrale dataserveren hos Bioforsk. GPS-registreringene er vist i oversiktkart i figur 2, og i detaljerte kartutsnitt videre i rapporten. Den største delen av registreringene ble gjort i forbindelse med ryddearbeidet uten bruk av GPS. Det ble i 2010 brukt omlag 5,4 millioner kroner til pærebrannbekjempelsen. Midlene gikk i hovedsak til rydding av vertplanter i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det ble ikke foretatt erstatningsutbetalinger i forbindelse med påvisninger i 2010 .