Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Hege UlfengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Forundersøkelsen med jordkjemisk analyse viste at de fleste kulturlag hadde gode bevaringsforhold på tomten i Munkehaugsveita i Trondheim. Kulturlagene overvåkes i 5 år fra 2015-2020. Ett år etter installert overvåkingsutstyr, viser at overvåkingen har fungert bra uten avvik i oppstartsperioden frem til sept. 2016. Begge profiler med måleteknisk utstyr ble beskyttet med bentonittmembraner før hullene ble fylt igjen. Måleutstyret installert viser at det er reduserende forhold i de fleste kulturlagene med unntak av den høyest plasserte sensoren i Hull 4 hvor det er noe tørrere og oksiderende forhold. Nedbrytingsforsøk på jordprøver fra to av kulturlagene i Hull 4 (9.1 og 7.9 moh) viser begge stabile forhold og nedbrytingsraten er nesten ikke målbar ved 10 °C under oksygenfrie forhold. Dette viser at det er mulig å bevare organisk materiale over tid hvis kulturlagene holdes frie for oksygen og nåværende lave temperaturer målt første år fortsetter.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Denne rapporten oppsummerer de 3 første årene fra overvåking av kulturlag under og ved siden av et nytt bygg i kvartalet Schultz gate, Munkhaugveita, Presidentveita, Munkegata i Trondheim. Data for overvåkingene er basert på jordtemperatur, jordfuktighet og redoksforhold i kulturlagene fra umettet sone fra perioden januar 2013 og ut april 2015. NIBIO har ikke observert store forandringer og svingninger i ulike måleparameter i denne periode av overvåkingen. En svak økning i fuktighet er målt i det midterste overvåkingslaget under nytt bygg. Kulturlagene ser derfor ut til å ha stabile forhold som er gunstig for kunne bevare dem i jorda både på utsiden og under nytt bygg. I prosjektets tredje driftsår 2015 har det oppstått noen avvik ved innhenting av data etter i april/ mai. Dette skyldes blant annet måleteknisk utstyr som logger og MET Controller har blitt ødelagt, trolig på grunn av fuktskader.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Fjernvarmenettet som graves ned i Tønsberg sentrum kommer flere steder i direkte kontakt med kulturlag. Kunnskapen om hvordan nedgravingen av rørene påvirker temperatur og fuktighetsforholdene i kulturlagene nærmest rørene er lite kjent. Påvirkningen kan komme fra vannrørene som graves ned, masser som tilføres under (leire) og over (pukk) rørene. Alle disse faktorene kan endre temperatur- og fuktighetsforholdene i masser over kulturlagene. For å vurdere om temperatur- og fuktighetsforholdene endrer seg i underliggende kulturlag i Tønsberg, ble temperatur- og fuktighetssensorer installert i økende dybde under fjernvarmerørene og i egen referansegrøft 2,5 m ved siden av. I denne sluttrapporten presenteres resultatene fra hele overvåkingsperioden 2011 til 2015. Data viser ingen store forskjeller fra år til år eller mellom årstidene sommer og vinter. Forskjellene i jordtemperatur gjennom 5 år er 3-4 grader både sommer og vinter. Overvåkingen gir grunn til å anta at fjernvarmerørene ikke har påvirket miljøet rundt kulturlagene i Storgaten ved at fuktigheten er redusert, eller med betydelig høyere temperatur er blitt påvist. Overvåkingen viser også at det er vanskelig å sammenligne en grøft under fortau nær bebyggelse med en referansegrøft i gateplan som høyst sannsynlig mottar veiavrenning eller mulig lekkasjer fra vann og avløp.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten viser resultater av 2 års miljøovervåking av grunnvann og dets kjemiske forhold i miljøbrønn VMB01 Skostredet. Denne overvåking skal være underlag for vurdering av bevaringsforhold i kulturlag fra nye miljøbrønner etablert i Skostredet og Vågsallmenningen i Bergen, bestilt av NIKU og Riksantikvaren avd. Bergen. Uheldigvis er miljøovervåkingsutstyret i Vågsbunnen (VMB02) ødelagt av overflatevann og frostskader og data fra denne brønn er ikke med i denne rapport. Videre overvåking vil skje i Skostredets miljøbrønn. I følge NIKU er det planer om å etablere ny brønn i dette området. I brønnen fra Skostredet (VMB01) ble det påvist nå at pH har steget opp til et mere stabilt nøytralt område og lav ledningsevne som er gunstig for bevaring av uorganisk materiale som bein og metall. Overvåking i denne periode viser stabile reduserende forhold med redoksforhold på-440mV, som er bra for bevaring av organisk materiale i nærliggende kulturlag som grunnvannet påvirker. Temperaturen målt i grunnvannet viser stabil lav temperatur både sommer og vinter på ca. 11 grader med maks temperatur målt 1 grad høyere.
Sammendrag
Gjennom 2015 ble det brukt 69 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 16,5 tonn formiat. Sammenlignet med tidligere år var det et lavt forbruk av både fly- og baneavisingsmidler i 2015. Det ble ikke påvist glykol i noen av de 51 blandprøvene tatt i Rovebekken i løpet av 2015. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er dermed overholdt. I forbindelse med underkjølt regn 16. og 17. desember 2015 var det stort forbruk av baneavisingskjemikalier, henholdsvis 1,5 tonn fast natriumformiat og over 15 m3 flytende kaliumformiat. Blandprøver fra Rovebekken 16. og 17.12 viste henholdsvis 249 og 330 mg formiat per liter. Hendelsen ble dokumentert ved automatisk overvåking av vannkvalitet i overvannssystemet på flyplassen (St. G2) og i Rovebekken (St. R). Hendelsen ga to episoder med avrenning av baneavisingsmidler i Rovebekken, en med varighet 7 timer og en med varighet 3 timer (periode med ledningsevne over 1 mS/cm). Underkjølt regn og utlegg av 8 m3 flytende kaliumformiat 13.02.15 ga en tilsvarende hendelse. Hendelsen ble dokumentert med automatiske målinger, og hadde en varighet på 3,5 time. Under denne hendelsen ble det ikke tatt ut blandprøve for analyse av formiat, da lufthavnvakta ikke fikk SMS-varsel. Ved prøvetaking 17.12.15 ble det påvist formiat i stikkprøver av overvann mot Vårvik- (St. N) og Unnebergbekken (St. S), henholdsvis 12 og 82 mg formiat per liter. Ved prøvetaking 15.02.15 ble det påvist lave konsentrasjoner av formiat i begge bekkene, henholdsvis 3 og 4 mg formiat per liter. To omganger med uttak av prøver for analyse av miljøproblematiske metaller (i april og november) viste gode forhold både i Rovebekken og i overvann fra banesystemet. I henhold til TA 3001/2012 havnet prøvene i tilstandsklasse «God» eller «Bakgrunn» for analyserte metaller. Fiskeundersøkelsen, gjennomført av Naturplan AS 10. august 2015, viste god tetthet av ørretunger (169 fisk/100 m2) på stasjon R 3-4 rett nedstrøms flyplassen. Tettheten var større enn i 2014, da det ble påvist 35 fisk/100 m2. Utvasking av baneavisingsmidler med kortvarige høye konsentrasjoner av formiat i bekken (3-7 timers varighet), synes ikke å ha påvirket klekking og oppvekst av ørretunger på stasjonen rett nedstrøms flyplassen (R 3-4). NIBIO foreslår at etablerte rutiner for miljøovervåking videreføres i 2016. Samlet sett har 2015 vært et år uten påvisning av glykol i vannprøver fra Rovebekken. To episoder med stort forbruk av baneavisingsmidler ga kortvarige hendelser med utvasking av formiat til Rovebekken. Fiskeundersøkelsen viste god årsproduksjon av sjøørret på stasjonen rett nedstrøms flyplassen.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
LEgislation in Sweden and Norway requires that Dairy cattle have outdoor acess in summertime. PAsture utilization can be challenging with high-yielding cattle abd karge herd-sizes. Tehrefore, many farmers choose to offer their cows Access to an exercise- and recreation area only, rather than a full Production pasture. However, is an exercise paddoc as attractive as Production pasture for the cow? We compared part-time production and exercise grazing in an automated milking system, with outdoor acess in the morning (4.5 h) and the evening (4 h). The Production pasture group (P)was offered fresh Production pasture daily and given a Limited silage ration night-time. The exercise pasture group (E) was given Access to a small exercise paddoc and were fed silage ad libitum 24 hours. Milk yield dit not differ significantly: 36.1 kg for P and 36.0 kg for E. However, behaviour differed, with 5.5 (P) and 2.6 h(E) spent outdoors, and 3.7 h (P) and 0.6 h (E) grazing time. In conclusion, while milk-yields were similar between the Groups, lower ammounts of supplementary feed were needed for cows on treatment P, who also spent longer hours putdoors and grazing.
Sammendrag
Legislation in Sweden and Norway requires that Dairy cattle have outdoor acess in summertime. Pasture utilization can be challenging with high-yielding cattle abd karge herd-sizes. Tehrefore, many farmers choose to offer their cows Access to an exercise- and recreation area only, rather than a full Production pasture. However, is an exercise paddoc as attractive as Production pasture for the cow? We compared part-time production and exercise grazing in an automated milking system, with outdoor acess in the morning (4.5 h) and the evening (4 h). The Production pasture group (P)was offered fresh Production pasture daily and given a Limited silage ration night-time. The exercise pasture group (E) was given Access to a small exercise paddoc and were fed silage ad libitum 24 hours. Milk yield dit not differ significantly: 36.1 kg for P and 36.0 kg for E. However, behaviour differed, with 5.5 (P) and 2.6 h(E) spent outdoors, and 3.7 h (P) and 0.6 h (E) grazing time. In conclusion, while milk-yields were similar between the Groups, lower ammounts of supplementary feed were needed for cows on treatment P, who also spent longer hours putdoors and grazing.