Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dekkes av busker og trær. Endringstakten synes å være størst i kyst- og fjordlandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge samt i kystsonen på Sørlandet. Men også fjellstrøk med tidligere sæterdrift, ravineområder på Østlandet og i Trøndelag samt innlandsbygdene, gjennomgår vegetasjonsendringer. Denne endringen skjer hovedsakelig som en følge av redusert husdyrbeiting. Forandringer i landskapene kan bety tap av kultur- og naturverdier, men det kan også gi rom for ny og spennende bruk og næringsaktivitet.
Forfattere
Hans BlomSammendrag
Gjengroing av kulturlandskapet er antatt å være den pågående prosess som har størst innvirkning på det biologiske mangfoldet i Norge. Fokus på kulturmarksartene har økt sterkt i løpet av de siste 20 år, og den gjengse oppfatning av gjengroingsprosessens innvirkning på biomangfold er negativ: Våre kulturmarksarter har hatt og vil fortsatt få en kraftig tilbakegang, og mange av dem står i fare for å dø ut i Norge. Denne fremstillingen er ensidig og mangler vurderinger av effekten på det biologiske mangfoldet ved det faktum at skogarealet øker som resultat av opphøret av tidligere hevd på kulturmarksarealene. En mer balansert synsmåte vil være å betrakte gjengroingen som en cost-benefit situasjon der kulturmarksartene er taperne og skogsartene vinnerne.
Sammendrag
En vurdering av avløpsrensing i Plementina, Kosovo, basert på lokale planer samt befaring.
Forfattere
Ole Lislebø Ivar Pettersen Jørgen Nikolai PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette er en gjennomgang av de viktigste resultatene fra et forskningsprosjekt om gjentatt bruk av undersådd kløver i økologisk korndyrking uten husdyrgjødsel.
Forfattere
Christian Uhlig Espen HauglandSammendrag
Per i dag finnes det lite dokumentasjon på om avløpslamm og fiskeensilasje er egnet som gjødsel innen norsk landbruk. Målet med denne undersøkelsen er å sammenligne gjødseleffekten av fiskeslam og fiskeensilasje fra landbasert fiskeoppdrett med de to mest brukte konvensjonell gjødseltype innen Norsk landbruk: husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Resultater fra potteforsøk i veksthus under kontrollerte forhold viser at gjødselkvalitet av fiskeslam og fiskeensilasje fra landbasert fiskeoppdrett for dyrking av timotei er like bra eller bedre enn ved bruk av husdyrgjødsel eller mineralgjødsel.
Forfattere
Christian Uhlig Espen HauglandSammendrag
Gjødselvirkningen av fiskeslam og fiskeensilasje fra landbasert fiskeoppdrett er sammenlignet med de to mest brukte konvensjonelle gjødseltypene. Resultatene viser at ved dyrking av timotei, og målt i tørrstoffproduksjon og plantenes nitrogen opptak, er gjødselvirkningen av fiskeslam og fiskeensilasje like bra eller bedre, enn ved bruk av husdyrgjødsel eller mineralgjødsel.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
I tunnelproduksjon vil vekstene være avhengig av styrt vanntilførsel. Fordelen er at vannet kan brukes som bærer av plantenæring. Dette krever spesiell kunnskap om optimalisering av både vann og næringstilførsel.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
I tunnelproduksjon vil vekstene være avhengige av styrt vanntilførsel. Fordelen er at vannet kan brukes som bærer av plantenæring. Dette krever spesiell kunnskap om optimalisering både av vann- og næringstilførsel.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Til høsthvete anbefales ei moderat vårgjødsling med nitrogen, denne gis når forholdene har blitt laglige ved vekststart om våren. Deretter tilføres resterende N-mengde seinere i vekstsesongen, på en måte som fremmer riktig N-forsyning i viktige vekstfaser.