Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Jostein VasseljenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Commissioned by the Norwegian Environment Agency, this report presents methodologies for estimating annual numbers of animals and enteric methane emissions for pigs. The methodologies are designed for the Norwegian national inventory of GHG emissions (NIR) and are dynamic, reflecting the effects of progress in genetics and management of the pork production. The data sources for the proposed methodologies are the register for deliveries of carcasses to Norwegian slaughterhouses available from Statistics Norway, and the Norwegian litter recording system (Ingris) of the Norwegian meat and poultry research centre (Animalia).
Forfattere
Stine Samsonstuen Helge Bonesmo Bente Aspeholen Åby Eli Gjerlaug-Enger Erland Kjesbu Magne Bergfjord Rune Okstad Svein Skøien Tony BarmanSammendrag
Through the joint project Climate Smart Agriculture, the agricultural sector in Norway have successfully implemented the whole-farm models HolosNor models as farm advisory tools for milk, beef, pig, sheep, poultry, and crop production. The HolosNor modes are empirical models based on the methodology of the Intergovernmental Panel on Climate Change with modifications to Norwegian conditions. The models estimate direct emissions of methane (CH4), nitrous oxide (N2O), and carbon dioxide (CO2) from on-farm livestock production and includes indirect emissions of N2O and CO2 associated with inputs used on the farm in addition to including soil carbon balance through the ICBM model. The digital GHG Calculator automatically collects data from sources the farmer already uses for farm management, such as herd recording systems, manure planning systems, farm accounts, concentrate invoice, dairy, slaughterhouse, in addition to site-specific soil and weather data. Based on the collected data, both total emissions from the production and emission intensities for the different products are estimated. The emission intensities are shown by source relative to a reference group consisting of farms with the same type of production and production volume. Using the GHG Calculator, the farmers have the unique opportunity to have tailor-made mitigation plans to reduce emissions from the farm trough certified climate advisors. Participation and results from the GHG Calculator will be presented in addition to experiences from implementation of a GHG model as a farm advisory tool for commercial farms.
Populærvitenskapelig – Jordpakking er utilgivelig
Magnus Sørlie, Torbjørn Haukås, Marius Berger, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
«Utsyn over norsk landbruk» kom første gang i 1995, og blir i 2022 utgitt for 27. gang. Formålet med publikasjonen er å samle en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NIBIO. Felles for mye av informasjonen som er samlet i «Utsyn over norsk landbruk», er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» retter seg mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hovedmålet for bevaringsarbeidet er å øke antall avlsdyr slik at rasene ikke lenger er utrydningstruet. Det er et mål at genmaterialet tas vare på i aktive driftsopplegg. Aktiv drift er avgjørende for at kunnskapen om dyrehold på disse rasene opprettholdes og videreføres. Lønnsom produksjon er en viktig forutsetning for at bøndene skal benytte de bevaringsverdige rasene. Det er laget kalkyler for spesialisert storfekjøttproduksjon og kombinert melk- og kjøttproduksjon. Besetningene i kalkylene er antatt å være små, og produksjonsbegrensningene i kalkylen gir plass til relativt flere dyr i kalkylene med bevaringsverdige storferaser enn kalkylene med NRF og angus. Dette slår ut på produksjonsinntektene, og gjør kalkylene med bevaringsverdige dyr relativt mer lønnsomme enn de ville være i kalkyler med større produksjonsomfang. Dekningsbidrag per årsku er høyest for ikke-bevaringsverdige storferaser (NRF for melk og angus for ammeku). I kalkylene vurderes det som en god mulighet for lønnsomhet å foredle produktene selv, men dette må vurderes opp mot ønsket arbeidsinnsats og krav til godtgjørelse for arbeid. Bruk av utmark slår også positivt ut i kalkylene grunnet økt tilskudd og redusert kostnad på fôr som skal dyrkes og høstes. Det er viktig å holde de faste kostnadene lave, eller øke dekningsbidrag ved uttak av høyere produktpris, for å få bedre lønnsomhet. Det diskuteres i rapporten at de bevaringsverdige rasene kan spille en viktig rolle for oppfylling av mange landbrukspolitiske mål, som mer bruk av utmarksbeite, landbruk over hele landet og økt verdiskaping basert på gårdens ressurser.
Forfattere
Lillian Øygarden Laila Aass Anne Kjersti Bakken Helge Bonesmo Jakob Geipel Bente Aspeholen ÅbySammendrag
Prosjektet har utredet metodikk og bruk av indikatorer som kan dokumentere gjennomføring og effekt av tiltak som er aktuelle for jordbrukets klimaavtale, og som en enten ikke har etablert metodikk for eller som en ønsker å måle og framstille på alternative måter. Rapporten omhandler systemer og systemgrenser for å beregne utslipp, og effektiviseringstiltak som reduserte utslipp pr produsert enhet for plante- og husdyrproduksjon. Det er vurdert faktorer som påvirker effektivitet, indikatorer og muligheter for å kunne dokumentere endringer. Det gjelder arealeffektivitet, nitrogeneffektivitet, fôreffektivitet og forbedringer i svineproduksjonen. Rapporten omhandler spesielt koblinger mellom plante- og husdyrproduksjon og hvordan tiltak i en produksjon kan få effekt både for plante- og husdyrproduksjonen. Se utvidet sammendrag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag