2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Abirami Ramu Ganesan Mohan Kannan Durairaj Karthick Rajan Arti A. Pillay Munisamy Shanmugam Palanivel Sathishkumar Johan Johansen Brijesh K. TiwariSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tomasz Leszek Woznicki Anita Sønsteby Krzysztof Kusnierek Trond Haraldsen Inger Gamme Ole M. Lygren Tor Kjetil KongsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tomasz Leszek Woznicki Anita Sønsteby Krzysztof Kusnierek Trond Haraldsen Inger Gamme Ole M. Lygren Tor Kjetil KongsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Soil organic carbon (SOC) was studied at 0–45 cm depth after 28 years of cropping with arable and mixed dairy rotations on a soil with an initial SOC level of 2.6% at 0–30 cm. Measurements included both carbon concentration (SOC%) and soil bulk density (BD). Gross C input was calculated from yields. Averaged over all systems, topsoil SOC% declined significantly (−0.20% at 0–15 cm, p = 0.04, −0.39% at 15–30 cm, p = 0.05), but changed little at 30–45 cm (+0.11%, p = 0.15). Declines in topsoil SOC% tended to be greater in arable systems than in mixed dairy systems. Changes in BD were negatively related to those in SOC%, emphasizing the need to measure both when assessing SOC stocks. The overall SOC mass at 0–45 cm declined significantly from 98 to 89 Mg ha−1, representing a loss of 0.3% yr−1 of the initial SOC. Variability within systems was high, but arable cropping showed tendencies of high SOC losses, whilst SOC stocks appeared to be little changed in conventional mixed dairy with 50% ley and organic mixed dairy with 75% ley. The changes were related to the level of C input. Mean C input was 22% higher in mixed dairy than in arable systems.
Sammendrag
This report describes some of the most unique and characteristic natural features and interdependencies between species and nature types at the Vega world heritage site, and how these habitats are intertwined with the continuity of human intervention. Foreseeable threats and change scenarios are then presented and discussed for the key natural features in Vega.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Environmental conditions during plant raising determine the yield potential of everbearing strawberries. We studied the effect of three rooting dates in the cultivars ‘Favori’ and ‘Murano’ in a greenhouse with 18 ℃ and 20-h long day and under outdoor conditions in Norway. The highest yield of 1.350 g/plant was obtained in ‘Favori’ plants rooted on 1 August and raised outdoors, being at level with ‘Favori’ plants produced in The Netherlands. High yields were mainly related to fruit size and less to fruit number, and determined by a complex three-factor interaction of rooting date, raising environment, and cultivar. The seasonal pattern of fruit flushes and off periods varied significantly between cultivars and treatments. The large first flush of high yielding ‘Favori’ plants was associated with a long off period, while the small first flush in ‘Murano’ resulted in a more even crop distribution. Earliness of ripening and berry harvest was superior in ‘Favori’, which had a larger share of its crop during the first half-season. We conclude that it is possible by choosing the right rooting date and raising environment to produce plants with the same high quality and yield potential under the cool Nordic conditions as those currently produced in Central Europe.
Sammendrag
Lengre vekstsesong gjer det mogleg å hauste enga oftare, noko som betrar grovfôrkvaliteten og reduserer behovet for kraftfôr i til dømes mjølkeproduksjon. Standard maskin og reiskap for dyrking og hausting av gras er tungt, og auka i tal slåttar per år vil auke pakking og skading av jorda. Det vil mellom anna gje lågare avlingar. Med små sjølvgåande lette robotar kan det tenkjast at enga kan haustast oftare utan at det går ut over jordstruktur og plantevekst. Formålet med dette arbeidet var å teste økonomiske lønsemd av å hauste enga fem gonger i året, som i eit tenkt robotsystem (Robot-system), samanlikna med standard hausting tre gonger i året (Standard-system). I Robot-systemet var graset tenkt slått, vendt, raka saman, samla opp og transportert til ei stasjonær rundballe-presse med ei flåte av sjølvgåande robotar (Thorvald II) med ein lastekapasitet på 200 kg per roboteining, medan i Standard-systemet var graset slått med ei breispreiarslåmaskin med knekkar, raka saman og pressa med såkalla kombipresse. Tal for avlingsmengd og fôrkvaliteten av surfôret frå avlinga var frå eit engdyrkingsforsøk på Fureneset forsøksstasjon der to engfrøblandingar vart hausta tre eller fem gonger i året over tre engår. Dei økonomiske kalkylane vart gjort for to mjølkebruk med enten 200 eller 400 tonn mjølkekvote, med enten 8 000 eller 10 000 kg energikorrigert mjølk (EKM) per årsku. Optimering av fôrrasjonen for dei ulike avdråttsnivåa og ulike grovfôrkvalitetane vart gjort i NorFor ved hjelp av programmet «TINE Optifôr». Vi brukte kalkyleprogrammet «Grovfôrøkonomi» for å rekne ut dyrkings-, haustings- og utfôrings-kostnadar av grovfôr og samla fôrkostandar for grovfôr og kraftfôr. Det var ingen effekt av engfrøblanding på avling og fôrkvalitet. Tre slåttar årleg gav i gjennomsnitt 16% høgare avling enn fem slåttar (1237 kg TS/daa vs. 1040 kg TS/daa), medan surfôrkvaliteten av samla årsavling var høgare med fem enn tre slåttar. Avlingsskilanden mellom fem og tre slåttar var om lag den same i alle tre engår. Fôroptimeringa viste at den betra fôrkvaliteten med Robotsystem auka grovfôropptaket med 14%, og reduserte kraftfôrbehovet med 45% ved eit avdråttsnivå på 8000 kg EKM og med 28% ved 10000 kg EKM. På grunn av lågare avling og høgare fôropptak var arealbehovet 32% større med Robotsystemet enn Standardsystemet. Låg lastekapasitet på den sjølvgåande roboten og stor kapasitet på stasjonær rundballepressa gjer at Robotsystemet var meir kostbart enn Standardsystemet. Men dersom graset i Robotsystemet blir samla opp og pressa med ei kombipresse, som i Standardsystemet, gav Robotsystemet lågare totale fôrkostander enn Standardsystemet. Dette resultatet var avhengig av arealtilskotssone, og i lågare tilskotssone enn 5B, var det ingen forskjell mellom haustesystema. På grunn av det større arealbehovet, var klimagassutsleppet i dyrking av grovfôret større i Robotsystemet, først og fremst på grunn av større lystgassutslepp frå kunstgjødsel. Det blir konkludert med at hausteteknologien i Robotsystemet vi testa kan fungere, men den må tilpassast større autonome traktorar som har høgare kapasitet til oppsamling og transport av fortørka gras og som kan brukast i andre driftsoperasjonar. Analysen viste også at heile mjølkeproduksjonssystemet, både fôrdyrkinga og husdyrproduksjonen, må analyserast samla for å kunne avgjere om ei endring i driftstiltak i grovfôrproduksjonen vil gje betre lønsemd eller mindre miljøbelastning