Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Tiltaksveilederen for jordbrukspåvirka vassdrag (http://www.bioforsk.no/tiltak) er utarbeidet for å bistå i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann (RDV) i Norge. Målgruppen omfatter derfor først og fremst fylkesmenn og kommuner, men kan selvsagt benyttes av andre interesserte. Tiltaksveilederen er finansiert av Statens Landbruks Forvaltning (SLF), som også var initiativtager til prosjektet. Den er utarbeidet av Bioforsk, samt SLF (virkemidler) og Universitet for miljø og biovitenskap, UMB (økonomi). Tiltaksveileder for jordbruket omfatter forslag til tiltak for å redusere erosjon, nærings- og pesticidavrenning fra landbruket. Den inneholder en beskrivelse av tiltak gjennom faktaark som er laget til hvert enkelttiltak og vil oppdateres med nye faktaark etter hvert som flere tiltak kommer til. På nettsidene til tiltaksveilederen finnes også oversikt over aktuell litteratur. Foreløpig er det laget faktaark til temaene "gjødslings-planlegging", "miljøtilpasset jordarbeiding", "hydrotekniske tiltak", "vegetasjonssoner" og "fangdammer". I tillegg er det foreløpig planlagt å utarbeide faktaark bl.a. for temaene "åpning av bekker" og "grasdekte vannveier".

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater fra to feltforsøk i korn, anlagt på leirjord våren 2007, med tilførsel av tre typer avløpsslam (FREVAR, VEAS, TAU), husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Formålet var å undersøke den potensielle miljøeffekten av å tilføre slam til jordbruksarealer. FREVAR og TAU bruker jernsalter til felling, mens VEAS bruker en blanding av jern- og aluminiumsalter. VEAS tilsetter hydratkalk (Ca(OH)2), mens TAU tilsetter brent kalk som hygieniseringsmetode. Sammenlignet med jord som fikk kun mineralgjødsel, ble aggregatstabiliteten signifikant bedre ved tilførsel av slam fra TAU og VEAS. Det ser ut til at det var kalkeffekten av TAU- og VEAS-slammet som hadde størst betydning for utslaget på aggregatstabiliteten. Det var en tendens til at tilførsel av organiske gjødselslag ga større rotmengde og mer bioporer. Det ble tilført 29,6, 26,6 og 13,6 kg P/daa med henholdsvis VEAS-, FREVAR- og TAU-slam. Kalkbehandling av slammet ser ut til å bedre tilgjengeligheten av fosforet. VEAS slammet ga en svært stor økning i jordas innhold av lett tilgjengelig P (P-AL) på begge lokalitetene (+16 P-AL enheter på Ås, +15 P-AL enheter i Hobøl). TAU slammet ga en økning i jordas P-AL tall (+5 P-AL enheter i Ås, +6 P-AL enheter i Hobøl). Vannløselig P ble påvirket av behandlingene i mye mindre grad enn P-AL. VEAS slammet ga en betydelig økning i vannløselig P i Hobøl, men mye mindre i Ås. FREVAR slammet ga noe nedgang i vannløselig P på begge felt, noe som trolig skyldes et høyt jerninnhold i FREVAR slammet. Tilførsel av slam ga økt avling i forhold til leddet som fikk bare mineralgjødsel. Avlingsøkningen var størst på feltet i Hobøl, som hadde dårligst jordstruktur. På feltet i Ås var det bare leddet med VEAS slam som ga signifikant større avling enn leddet med mineralgjødsel. Avlingsøkningen kan delvis tilskrives en nedbørrik vekstsesong hvor mineralnitrogen sannsynligvis har vært utsatt for utvasking, slik at gjødselslag som gir fra seg nitrogen gradvis vil hevde seg positivt.

Sammendrag

På oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa er det gjennomført beregninger av tiltakseffekter for gjennomførte tiltak innen spredt avløp, kommunale renseanlegg og avrenning fra jordbruksarealer i Morsa for perioden 2000 - 2006. Det er også sammenlignet endringer av kjemisk og økologisk status med teoretiske beregnete tiltakseffekter i nedbørfeltet. Fosfortilførsler fra spredt avløp er beregnet redusert med 57 % (fra 2,3 tonn pr år til 1,0 tonn pr år) fra 2000 til 2006. Basert på en ny beregningsmetode er tilførslene fra kommunalt avløp beregnet til 0,6 tonn pr år i 2005, mot 1,2 tonn pr år i 2000. Årlig fosfortap fra jordbruksarealer ble i 2000 beregnet til 12,2 tonn P, herav bakgrunnsavrenning 1,1 tonn P, det vil si en tilførsel på 11,1 tonn "antropogent" P fra jordbruksarealene. Effekten av endret jordarbeiding (3,7 tonn P), samt effekten av vegetasjonssoner og fangdammer (1,1 tonn P) gir en fosforavrenning fra jordbruksarealer på 6,3 tonn P i 2006. Totalt har jordbruket redusert tilførslene med 43 % i 2006 sammenlignet med nivået i 2000. Sammenlignet med overvåkingen viser de teoretiske beregningene at på tross av en middels til høy grad av tiltaksgjennomføring både innen jordbruk, samt kommunalt- og spredt avløp, er vannkvaliteten (basert på kjemiske parametre) fremdeles å anse som dårlig til meget dårlig i flere delnedbørfelt. Vannkvaliteten er klassifisert som meget dårlig i Hobølelva, Kråkstadelva og Veidalselva, dårlig i Mørkelva, Sæyvannet/Svinna, bekkefelt til Storefjorden og bekkefelt til Vanemfjorden, og moderat i Mjær. Det har vært noe forbedring i vannkvaliteten i flere delnedbørfelt både med tanke på kjemisk og biologisk tilstand, men fosfortapene fra både jordbruk og spredt avløp er i enkelte felt fremdeles svært høye, og flere tiltak bør iverksettes for å oppnå bedret vannkvalitet.

Til dokument

Sammendrag

Froets levetid er i hoy grad korrelert med froets livskraft (seed vigour), dvs. evnen til a spire raskt og enhetlig i felt under ulike vekstforhold. Ved a utvikle tester som vurderer ulike fropartiers livskraft kan en danne seg et bilde pa de ulike fropartienes levetid pa lager. Som del av det brukerstyrteprosjektet ’SAFE-SEED: Safe supply of climatically adapted forage seed through reduced storage losses’ ble det ved Bioforsk Ost Landvik i 2007 utviklet livskrafttester for a skille fropartier av Grindstad timotei og Lea rodklover. Testene som ble provd ut var forsert aldringstest (eng: Accelerated Ageing, AA-test), Polyetylenglykol (PEG)- test og spireindekstest. I timotei var bade forsert aldringstest, hvor froet ble oppvarmet til 45 oC i 56 timer for spireanalyse (opptelling av spirer etter 7 og 10 dager), og en forenkla spireindekstest med opptelling av nye spirer (>2 mm) etter 3 og 5 dager egnede tester for a skille ”gode” og ”darlige” timoteipartier fra hverandre. I rodklover var en forsert aldringstest, med oppvarming av rodkloverfro i 24 timer ved 45 oC og 100 % relativ luftfuktighet, den beste behandlingen for a skille ”gode” og ”darlige” fropartier.

2007

Til dokument

Sammendrag

Twelve fertilizer/biostimulant products or product families were compared with mineral fertilizer in three two-year trials on USGA greens and sand-based football fields in southern Norway. Within each trial, all treatments were received the same amount of total nitrogen per year. Substitution of some of the mineral fertilizer with Gro-Power® improved turfgrass quality in one trial. Otherwise, the organic fertilizers and biostimulants producted results that were equal to or inferior to the control treatment. In conclusion, fertilization of sand-based golf greens and football fields ought to be based on light and frequent applications of mineral fertilizer throughout the growing season. Organic fertilizers and biostimulants can, at best, be supplements to such a fertilizer program.