Sammendrag

Høye P-AL-verdier i jorda utgjør en betydelig forurensningsrisiko for vann og vassdrag. Det er derfor viktig å redusere P-AL-nivået der dette er unødvendig høyt ved å gjødsle med mindre fosfor enn det som tas ut med avlingene. I følge NIBIOs gjødslingsanbefaling kan fosfor utelates på arealer med meget høye fosforverdier (P-AL >14), fordi jorda bidrar med nok fosfor til plantene. Det har vært usikkert om denne gjødslingsanbefalingen følges opp i praksis, og vi har derfor gjennomført en spørreundersøkelse blant landbruksrådgiverne. Formålet med denne spørreundersøkelsen var å avdekke flaskehalser for å utelate fosforgjødsling på arealer med meget høye fosforverdier. Spørreundersøkelsen ble sendt til landbruksrådgivere i Norsk Landbruksrådgivning (NLR). Det kom inn 96 svar...........

Sammendrag

I Norge brukes P-AL-verdier som mål på jordas innhold av plantetilgjengelig fosfor. P-AL-nivå i jord bør ligge mellom 5-7 for å sikre gode avlinger med minst mulig risiko for tap av fosfor til miljøet. Ved P-AL over 14 er det viktig å redusere P-AL-nivået ved å ikke gjødsle med fosfor. Det reduserer fosfortapene til vassdrag samtidig som unødvendig bruk av fosfor som er en begrenset ressurs unngås.

Sammendrag

I denne rapporten er det foretatt en gjennomgang av bestemmelsene i gjeldende gjødselvareforskrift og utarbeidet forslag til endringer basert på omfattende forskning på organiske avfallsmaterialer. Det er foreslått nye klassegrenser for flere tungmetaller som medfører at tungmetallbelastingen pr. dekar blir lik uavhengig av kvalitetsklasse. I tillegg har en foreslått at mengden av organiske avfallsprodukter må tilpasses plantenes behov for næringsstoffer. Det er derfor foreslått bruksbegrensninger ut fra nitrogen og fosforinnhold i tillegg til innhold av tungmetaller. Dessuten er det foreslått noen endringer i deklarasjonskravet for organisk gjødsel....

Sammendrag

A large proportion of global agricultural soils contain suboptimal available phosphorus (P) for the growth of many plant species. Boron (B) plays important roles in plant growth and development, but limited research has been conducted to study B uptake under low P availability. This study comprised a hydroponic and a mini-rhizobox experiment with canola (Brassica napus L.), potato (Solanum tuberosum L.) and wheat (Triticum aestivum L.) under P sufficient and deficient conditions. Boron concentrations, rhizosphere soil pH, and gene expression of BnBOR1 in canola were determined. Shoot B concentrations were found significantly increased (11–149%) by low P availability in potato and canola but not in wheat. Reverse transcription polymerase chain reaction (RT-PCR) indicated that BnBOR1;2a, BnBOR1;2c, and BnBOR1;3c were up-regulated after seven days of low P treatment in canola roots. Our results indicate that plant shoot B concentration was dramatically influenced by P availability, and dicots and monocots showed a contrasting B concentration response to low P availability.

Sammendrag

Det ble gjort en undersøkelse av risiko for fosforutvasking fra jordtyper i Farstadvassdraget. I undersøkelsen ble det planlagt uttak av jord fra 9 profiler fordelt på tre jordtyper (Histosol, Podzol og Umbrisol) og med en profil på hver av fosfornivåene: naturlig, høyt P-AL og svært høyt P-AL. Det ble gjort kjemiske analyser av jordprøver fra 3-4 sjikt for hver jordprøve. Resultatene viste at det var stor forskjell i bindingskapasiteten for fosfor i de ulike profilene. Fosformetningen var høy i den organiske jorda med stor risiko for fosforutvaksing fra denne jorda. Dersom en har overskudd av husdyrgjødsel som må spres, bør det ikke skje på organisk jord med høyt fosforinnhold. Mineraljord i Farstadvassdraget hadde større kapasitet til å binde fosfor i de nederste sjiktene sammenlignet med organisk jord.

Sammendrag

2008 ble det med tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) satt i gang et tiltaksprosjekt for å forbedre vannkvaliteten i vestre Vansjø. Det var fokus på å redusere fosfortilførselene og det ble gitt tilskudd til tiltakspakker som omfattet redusert fosforgjødsling, overvintring i stubb, grasdekte buffersoner og fangdammer. Tiltaksprosjektet fikk finansiering i perioden 2008-2010 fra LMD og ble videreført med andre økonomiske tilskudd i en perioden etter det. Fra og med 2013 ble forskriftskravet om at minimum 60 % av kornarealet på hvert bruk skulle overvintre i stubb fjernet, og det ble ikke lengre gitt tilskudd til redusert jordarbeiding for arealer i erosjonsklasse 1........

Til dokument

Sammendrag

Increased nutrient cycling in the agri-food system is a way to achieve a healthier nutrient stewardship and more sustainable food production. In life cycle assessment (LCA) studies, use of recycled fertilizer products is often credited by the substitution method, which subtracts the environmental burdens associated with avoided production of mineral fertilizer from the system under study. The environmental benefits from avoided fertilizer production can make an important contribution to the results, but different calculation principles and often implicit assumptions are used to estimate the amount of avoided mineral fertilizer. This may hinder comparisons between studies. The present study therefore examines how the choice of substitution principles influences LCA results. Three different substitution principles, called one-to-one, maintenance, and adjusted maintenance, are identified, and we test the importance of these in a case study on cattle slurry management. We show that the inventory of avoided mineral fertilizer varies greatly when the different principles are applied, with strong influences on two-thirds of LCA impact categories. With the one-to-one principle, there is a risk of systematically over-estimating the environmental benefits from nutrient cycling. In a sensitivity analysis we show that the difference between the principles is closely related to the application rate and levels of residual nutrients in the soil. We recommend that LCA practitioners first and foremost state and justify the substitution method they use, in order to increase transparency and comparability with other studies. © 2017 Elsevier B.V. All rights reserved.

Sammendrag

Phosphorus (P) is one of the main limiting factors for crop productivity while rhizosphere organic anions have been hypothesized to play an important role in P acquisition. Sampling in a long-term field experiment was carried out in order to understand the impact of long-term differences in P fertilization on secretion of organic anions under field conditions. Rhizosphere organic anions were extracted and analyzed every week from three leaves stage to completed flowering stage of wheat (Triticum aestivum) grown on plots that have received 0 (P0) or 48 (P48) kg P ha−1 year−1 since 1966. The study showed that it is possible to extract and quantify rhizosphere organic anions from field plots. In P48 plots, root P concentrations decreased around 40 % at the early stages (before heading), compared with the first sampling, and then increased slightly, while plants grown in P0 plots showed the opposite trend. Malate was the main organic anion secreted throughout all the wheat growth stages. Rhizosphere citrate and malate showed negative and positive correlations (P < 0.05) respectively with root P concentrations at 29 and 42 days after emergence (DAE). Rhizosphere organic anion concentrations were quite low until 29 DAE and then increased up to 4–10-fold until 42 DAE; these concentrations declined at later stages, indicating that root-released organic anions may have been affected by developmental stage and root P concentration. The present study provides valuable information about the relationship between rhizosphere organic anions and various P concentrations of wheat grown in the field.

Sammendrag

Avrenning fra jordbruket er en viktig kilde til fosfor i vassdrag i Norge. Ulike former for fosfor har ulik effekt på vekst av alger og blågrønnbakterier i vassdragene. I tiltaksanalyser er det derfor viktig å ha pålitelige estimater for både totalfosfor og andelen løst fosfat som tapes fra jordbruket. Vi har brukt data fra ni overvåkingsfelt i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) som har blitt overvåket i 17-25 år til å kvantifisere konsentrasjonen og andelen løst fosfat av totalfosfor i jordbruksavrenning fra ulike driftssystemer (eng og beite, åpen åker og blandete driftssystemer). Både konsentrasjonen av løst fosfat og andelen løst fosfat av totalfosfor i jordbruksavrenningen varierer sterkt mellom år. Likevel tyder resultatene på at andelen løst fosfat av totalfosfor er høyere i avrenningsvann fra driftssystemer med eng- og beiteareal (43 ± 14 %) enn i avrenningsvann fra blandete driftssystemer (30 ± 15 %) og fra driftssystemer med åpen åker (17 ± 9 %). Driftssystemene med eng- og beiteareal hadde i gjennomsnitt dobbelt så høy husdyrtetthet og høyere nedbør sammenlignet med driftssystemer med åpen åker. Disse resultatene kan bl.a. brukes som grunnlag for vurdering av faktorer for biotilgjengelig fosfor i avrenning fra ulike driftssystemer i jordbruket.

Sammendrag

Herbage yield responses to K fertilizer application are variable in Norwegian grassland. Excessive K application may increase the risk of grass tetany (hypomagnesaemia) and milk fever (hypocalcaemia). We analysed a series of K fertilizer experiments on grassland with respect to their herbage yields and mineral composition. Our results show the importance of native soil K reserves when considering the need for K application. Soils with a high content of acid-soluble K showed no response to K fertilizer application. The critical K content in grass with respect to yield was estimated to be 17.7 g K/kg DM in the first cut and 20.3 kg K/DM in the second cut, while the critical K/N relationship was found to be 0.83 when a maximum yield reduction of 2.5% was used as a criterion. In these trials, soils with a high content of acid-soluble K had the greatest risk of grass tetany and the highest values of cation–anion balance. Application of potassium chloride had little effect on the cation–anion balance, and thereby the risk of milking fever, because there was a corresponding uptake of K and Cl ions.

Til dokument

Sammendrag

Specialized agricultural production between regions has led to large regional differences in soil phosphorus (P) over time. Redistribution of surplus manure P from high livestock density regions to regions with arable farming can improve agricultural P use efficiency. In this paper, the central research question was whether more efficient P use through manure P redistribution comes at a price of increased environmental impacts when compared to a reference system. Secondly, we wanted to explore the influence on impacts of regions with different characteristics. For this purpose, a life cycle assessment was performed and two regions in Norway were used as a case study. Several technology options for redistribution were examined in a set of scenarios, including solid–liquid separation, with and without anaerobic digestion of manure before separation. The most promising scenario in terms of environmental impacts was anaerobic digestion with subsequent decanter centrifuge separation of the digestate. This scenario showed that redistribution can be done with net environmental impacts being similar to or lower than the reference situation, including transport. The findings emphasize the need to use explicit regional characteristics of the donor and recipient regions to study the impacts of geographical redistribution of surplus P in organic fertilizer residues.

Sammendrag

Denne rapporten viser resultater fra vekstforsøk hvor plantetilgjengelig fosfor i kalkfelt avløpsslam fra Bokerøya og Skådevika (Flekkefjord) renseanlegg ble undersøkt. I tillegg viser rapporten resultater for slammets effekt på jordstruktur, målt som aggregatstabilitet. Fra Flekkefjord ble det inkludert to slamtyper; med og uten tilsetning av jern som hjelpekoagulant i vannrensingen. Slammet fra Bokerøya var med tilsatt jern. Vekstforsøkene inkluderte et potteforsøk i veksthus med tre høstinger av raigras og et to-årig feltforsøk (2015-2016) med korn på forsøksgården Øsaker i Sarpsborg kommune. Resultatene viste at kalkfelling har potensiale til å gi slam med høyere fosfortilgjengelighet enn Al/Fe-felt slam. Det forutsetter moderat bruk av jernsalter som hjelpekoagulant. Ingen av slamtypene ga statistisk signifikant effekt på aggregatstabilitet i jorda.

Til dokument

Sammendrag

Minable rock phosphate is a finite resource. Replacing mineral phosphorus (P) fertilizer with P-rich secondary resources is one way to manage P more efficiently, but the importance of physicochemical and microbial soil processes induced by secondary resources for plant P uptake is still poorly understood. Using radioactive-labeling techniques, the fertilization effects of dairy manure, fish sludge, meat bone meal, and wood ash were studied as P uptake by barley after 44 days and compared with those of water-soluble mineral P (MinP) and an unfertilized control (NoP) in a pot experiment with an agricultural soil containing little available P at two soil pH levels, approximately pH 5.3 (unlimed soil) and pH 6.2 (limed soil). In a parallel incubation experiment, the effects of the secondary resources on physicochemical and microbial soil processes were studied. The results showed that the relative agronomic efficiency compared with MinP decreased in the order: manure ≥fish sludge ≥wood ash ≥meat bone meal. The solubility of inorganic P in secondary resources was the main driver for P uptake by barley (Hordeum vulgare). The effects of secondary resources on physicochemical and microbial soil processes were of little overall importance. Application of organic carbon with manure resulted in microbial P immobilization and decreased uptake by barley of P derived from the soil. On both soils, P uptake by barley was best explained by a positive linear relationship with the H2O + NaHCO3-soluble inorganic P fraction in fertilizers or by a linear negative relationship with the HCl-soluble inorganic P fraction in fertilizers.

Sammendrag

This study examined the P fertilization effects of 11 sewage sludges obtained from sewage treated with Al and/or Fe salts to remove P by a pot experiment with ryegrass (Lolium multiflorum) and a nutrient-deficient sand−peat mixture. Also it investigated whether fertilization effects could be predicted by chemical sludge characteristics and/or by P extraction. The mineral fertilizer equivalent (MFE) value varied significantly but was low for all sludges. MFE was best predicted by a negative correlation with ox-Al and ox-Fe in sludge, or by a positive correlation with P extracted with 2% citric acid. Ox-Al had a greater negative impact on MFE than ox-Fe, indicating that Fe salts are preferable as a coagulant when aiming to increase the plant availability of P in sludge. The results also indicate that sludge liming after chemical wastewater treatment with Al and/or Fe salts increases the P fertilization effect.

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.

Til dokument

Sammendrag

Many arable lands have accumulated large reserves of residual phosphorus (P) and a relatively large proportion of soil P is less available for uptake by plants. Root released organic anions are widely documented as a key physiological strategy to enhance P availability, while limited information has been generated on the contribution of rhizosphere organic anions to P utilization by crops grown in agricultural soils that are low in available P and high in extractable Ca, Al, and Fe. We studied the role of rhizosphere organic anions in P uptake from residual P in four common crops Triticum aestivum, Avena sativa, Solanum tuberosum, and Brassica napus in low- and high-P availability agricultural soils from long-term fertilization field trials in a mini-rhizotron experiment with four replications. Malate was generally the dominant organic anion. More rhizosphere citrate was detected in low P soils than in high P soil. B. napus showed 74–103% increase of malate in low P loam, compared with clay loam. A. sativa had the greatest rhizosphere citrate concentration in all soils (5.3–15.2 μmol g−1 root DW). A. sativa also showed the highest level of root colonization by arbuscular mycorrhizal fungi (AMF; 36 and 40%), the greatest root mass ratio (0.51 and 0.66) in the low-P clay loam and loam respectively, and the greatest total P uptake (5.92 mg P/mini-rhizotron) in the low-P loam. B. napus had 15–44% more rhizosphere acid phosphatase (APase) activity, ~0.1–0.4 units lower rhizosphere pH than other species, the greatest increase in rhizosphere water-soluble P in the low-P soils, and the greatest total P uptake in the low-P clay loam. Shoot P content was mainly explained by rhizosphere APase activity, water-soluble P and pH within low P soils across species. Within species, P uptake was mainly linked to rhizosphere water soluble P, APase, and pH in low P soils. The effects of rhizosphere organic anions varied among species and they appeared to play minor roles in improving P availability and uptake.

Til dokument

Sammendrag

This review summarizes current knowledge from the literature and experimental studies on the role of cover crops (CCs) in reducing nitrogen (N) leaching and phosphorus (P) losses to waters under the marine and humid continental climate conditions of southern Scandinavia and Finland. Field leaching studies from 11 sites indicate that undersown ryegrass (Lolium spp.) CCs are robust, with average N uptake in aboveground CC biomass of 7 to 38 kg N ha−1 (6.2 to 34 lb N ac−1). Use of CCs sown at harvest (e.g., crucifers) is restricted to southern Scandinavia for climate reasons. The mean relative reduction in N leaching reported for all CCs investigated was 43%, but it ranged between 62% increase instead of a reduction after a red clover (Trifolium pratense) CC on a clay soil to a reduction of 85% to 89% with a perennial ryegrass CC on sandy soils in Denmark (36 to 51 kg ha−1 [32 to 46 lb ac−1]). The data indicate that CCs do not substantially reduce total P losses by runoff and leaching. The effects of CCs on total P leaching varied between a relative increase of 86% and a decrease of 43%. Climate conditions involving freezing-thawing during winter increased the risk of losses of dissolved P from CC biomass. CCs have been implemented to varying degrees into agri-environmental programs. They are mandatory in Denmark and subsidized in Norway, Sweden, and Finland. CCs are grown on 8% of arable land in Denmark, 5% in Sweden, 1% in Finland, and 0.5% in Norway, but CC area is now increasing dramatically in Finland due to a new subsidy program. In all countries there is a need, and potential, for increased use of CCs, but there are several constraints, particularly reduced interest among farmers. There is a clear need to identify CC systems and develop implementation strategies for appropriate distribution of CCs on different soils and regions with respect to required reductions in N leaching and P losses. For this, more knowledge is required, especially about the effect of CCs on P losses (e.g., the effect of species with different partitioning between shoot and root biomass and the effects of CC systems with harvesting of biomass). There is also a need to devise balanced solutions for maintaining and increasing the frequency of CCs in crop rotations to exploit the possible benefits of CCs in reducing nutrient losses.

Sammendrag

Mineable rock phosphate is a limited resource. Replacing mineral phosphorus (P) fertiliser with P-rich secondary resources is one way to manage P more efficiently. The Norwegian potential to replace mineral P fertiliser with total P in secondary resources was analysed here using substance flow analysis. The results obtained were integrated with data on P plant-availability in secondary resources and showed that, theoretically, plant-available P in manure alone could fulfil the Norwegian demand for P fertiliser. However, P in manure is inefficiently utilised due to the geographical segregation of animal husbandry and arable farming, which contributes to considerable P over-application to agricultural soil. In Norway, agriculture and aquaculture drive P consumption and losses at similar levels, and the amount of P in fish excrement and feed losses from off-shore aquaculture pens (fish sludge) is of the same order of magnitude as P in manure. Fish sludge is currently not collected or utilised, but lost to coastal marine waters. All other secondary resources represent relatively small amounts of P, but may still be important regionally. Political incentives are thus needed in current regulations to efficiently close P cycles. To achieve P recycling in practice, it is essential to know the relative agronomic efficiency (RAE) of secondary P products compared with mineral fertiliser. Nine secondary P products were analysed here: Two biomass ashes, meat bone meal, fish sludge, catering waste, two food waste-based digestate products, dairy manure and chicken manure. The RAE of these secondary products studied in a bioassay with ryegrass (Lolium multiflorum) varied widely, partly depending on soil pH. Fertilisation effects were mainly attributable to the solubility of the inorganic P species contained in the secondary products. Combining sequential chemical fractionation and non-destructive speciation methods revealed that P was mainly present as calcium phosphates of differing solubility. Further analysis showed that microbial and physicochemical soil processes induced by the secondary P products studied were of little overall importance for total P uptake in barley (Hordeum vulgare). Based on the results obtained, two chemical extraction methods for predicting the RAE of secondary products with unknown fertilisation effects are suggested: At soil pH <6.5, RAE should be predicted by the fraction of inorganic P in the secondary product (% of total P) that is extractable in H2O. At soil pH >6.5, RAE should be predicted by the fraction of inorganic P (% of total P) that is extractable in 0.5 M NaHCO3 (Olsen P).

Sammendrag

Denne utredningen er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med revidering av gjødselvareforskriften. Det blir her gitt vurderinger av hvordan fire ulike alternativer for restriksjoner på fosforgjødsling vil påvirke fosfortapene fra jordbruksarealer, samt kort om hvilke konsekvenser restriksjonene vil ha for jordbruket. De fire alternativene som er utredet er 1) restriksjonene i dagens gjødselvareforskrift, 2) maksimal fosforgjødsling basert på høyeste normale avling, 3) fosforgjødsling ifølge NIBIO’s gjødslingsanbefalinger og 4) for kornområder: fosforgjødsling med en strengere jordkorreksjon enn NIBIO’s gjødslingsanbefalinger; for grasområder: fosforgjødsling med økt spredearealskrav for husdyrgjødsel. Vi har gjort beregninger av fosforbalanser (tilført fosfor med gjødsel minus fosfor fjernet med avling) for de ulike alternativene. Ut i fra balansene er konsekvenser på vannmiljø estimert. Maksimalt tillatt fosfortilførsel basert på høyeste normale avling, vil bare gi en liten reduksjon i fosfortilførsel sammenlignet med dagens forskrift. Det vil i middel fortsatt bli et betydelig overskudd på fosforbalansen ved maksimalt tillatt husdyrhold etter dette alternativet, og bedret vannmiljø kan derfor ikke forventes. Et alternativ med reduksjon av maksimalt tillatt fosfortilførsel med husdyrgjødsel fra dagens 3,5 til 2,2 kg P/dekar/år vil fortsatt gi overskudd på fosforbalansen unntatt i de beste grasdistriktene. Negativ utvikling på vannmiljø kan bremses med redusert fosforoverskudd, men en tydelig bedring kan ikke forventes på kort sikt. Fosforgjødsling etter NIBIO’s gjødslingsanbefalinger vil på sikt gi reduserte fosfortap og bedret vannmiljø uten negative konsekvenser for avling. I husdyrdistriktene vil imidlertid anbefalt fosforgjødsling gi et meget stort overskudd av husdyrgjødsel, fordi jordas innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL) mange steder er på et nivå hvor det anbefales å utelate fosforgjødsling.

Til dokument

Sammendrag

Phosphorus (P) is an important element for crop productivity and is widely applied in fertilizers. Most P fertilizers applied to land are sorbed onto soil particles, so research on improving plant uptake of less easily available P is important. In the current study, we investigated the responses in root morphology and root-exuded organic acids (OAs) to low available P (1 mM P) and sufficient P (50 mM P) in barley, canola and micropropagated seedlings of potato— three important food crops with divergent root traits, using a hydroponic plant growth system.We hypothesized that the dicots canola and tuber-producing potato and the monocot barley would respond differently under various P availabilities. WinRHIZO and liquid chromatography triple quadrupole mass spectrometry results suggested that under low P availability, canola developed longer roots and exhibited the fastest root exudation rate for citric acid. Barley showed a reduction in root length and root surface area and an increase in root-exudedmalic acid under low-P conditions. Potato exuded relativelysmall amounts of OAs under low P, while therewas a marked increase in root tips. Based on the results, we conclude that different crops show divergent morphological and physiological responses to low P availability, having evolved specific traits of root morphology and root exudation that enhance their P-uptake capacity under low-P conditions. These results could underpin future efforts to improve P uptake of the three crops that are of importance for future sustainable crop production.

Sammendrag

In Europe there is an on-going process on implementing regulations aimed at reducing pollution from agricultural production systems, i.e. the Water Framework Directive and the Framework Directive for Sustainable Use of Pesticides. At the same time, there is an increasing focus on food security possibly leading to continued intensification of agricultural production with increased use of external inputs, such as pesticides and fertilizers. Application of sustainable production systems can only be achieved if they balance conflicting environmental and economic effects. In Norway, cereal production is of large importance for food security and reduction of soil and phosphorus losses, as well as pesticide use and leaching/runoff in the cereal production are of special concern. Therefore, we need to determine the most sustainable and effective strategies to reduce loss of top soil, phosphorus and pesticides while maintaining cereal yields. A three-year research project, STRAPP, is addressing these concerns. A catchment area dominated by cereal production is our common research arena within STRAPP. Since 1992 a database (JOVA) with data for soil erosion, nutrient and pesticide leaching/runoff (i.e. concentrations in stream water), yield, and agricultural management practices (fertilization, use of pesticides, soil tillage and rotations) has been established for this catchment allowing us to compare a unique diversity in cropping strategies in a defined location. An important part of STRAPP focuses on developing ‘best plant protection strategies’ for cereal fields in the study area, based on field inventories (manual and sensor based) of weeds and common diseases, available forecast systems, and pesticide leaching risk maps. The results of field studies during the growing seasons of 2013 and 2014 will be presented, with a focus on possible integrated pest management (IPM) strategies for weeds and fungal diseases in cereal production. We will also present the project concept and methods for coupling optimized plant protection strategies to (i) modelling of phosphorus and pesticide leaching/runoff, as well as soil loss, and (ii) farm-economic impacts and adaptations. Further, methods for balancing the conflicting environmental and economic effects of the above practices, and the evaluation of instruments for increased adoption of desirable management practices will be outlined.

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet på grunnlag av data fra overvåkingsfelt som inngår i programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). De ulike feltene rapporteres i hver sin delrapport (feltrapport), og delrapportene for overvåkingsåret 2013/2014 utgjør til sammen denne rapporten. Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler (pesticider). Overvåkingsfeltene representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn i Norge. Størrelsen på feltene varierer fra 50 til 28 000 dekar. Kart over geografisk plassering av overvåkingsfeltene vises på side 4. Det vises til www.bioforsk.no/jova for mer informasjon. Programmet omfattet 11 overvåkingsfelt i 2013, samme antall som i 2011 og 2012. Overvåkingen var redusert i forhold til tidligere på grunn av reduserte bevilgninger. Rapporten fremstiller overvåkingsdata fra feltene for 2013/2014. Avrenning og tap av næringsstoffer og suspendert stoff rapporteres for agrohydrologisk år (1. mai—1.mai). Opplysninger om jordbruksdrift rapporteres for kalenderår. Dette gjør at tiltak i feltet i løpet av vekstsesongen kan relateres til avrenning gjennom hele vinteren, frem til ny vekstsesong neste år. Rapportering på plantevernmidler følger kalenderåret. På nettsidene til JOVA-programmet finnes det mer detaljerte data om overvåkingen i hvert enkelt felt.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt som hadde som formål å undersøke om oversvømmelse av jordbruksarealer bidrar til å øke fosforkonsentrasjonen i vassdraget. Fem lokaliteter i øvre del av Haldenvassdraget som er hyppig utsatt for oversvømmelse ble valgt ut, og vannprøver ble tatt fra grøfterør både i flom- og normalsituasjoner i løpet av høst/vinter 2013/2014. I tillegg ble det tatt vannprøver fra bekken og overflatevannet på oversvømte arealer. Vurdert ut i fra dataene fra denne undersøkelsen, ser det ikke ut til at oversvømmelser om vinteren gir tydelig økte fosforkonsentrasjoner verken i overflatevann eller i grøftevannet.

Til dokument

Sammendrag

Miljødirektoratets forslag til revidert forskrift for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir her utredet angående økonomiske- og praktiske konsekvenser av et utvalg av de foreslåtte bestemmelsene, samt hvilke reduksjoner i forurensning til luft (ammoniakk) og vann (fosfor og nitrogen) som kan oppnås. De foreslåtte bestemmelsene som blir utredet her er de som innebærer en endring i forhold til gjeldende gjødselvareforskrift (Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, del II Bestemmelser om lagring og bruk). Rapporten gir også en oversikt over de totale menneskeskapte tapene av nitrogen og fosfor i Norge, andelen som kommer fra landbruket og mengden nitrogen- og fosfortap fra landbruket som kan knyttes til lagring og bruk av gjødsel. De enkelte paragrafene blir utredet i separate kapitler, og på slutten av hvert kapittel gis en oppsummerende vurdering av bestemmelsene som er gitt i paragrafen. En samlet oppsummering av konsekvensene av de største endringene for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir gitt i kapittel 3 mot slutten av rapporten. Helt til slutt i rapporten gis en vurdering av konsekvensene av de foreslåtte bestemmelsene for fire ulike case (driftstyper).

Sammendrag

Planteopptak av fosfor fra 12 ulike slamtyper er testet i potteforsøk og sammenlignet med fosforopptak fra mineralfosfor. Effektiviteten av fosfor i de ulike slamtypene varierte fra 12 til 39 % av mineralfosfor, beregnet fra sum fosforopptak i 6 høstinger av raigras. Sju ulike fosforekstraksjoner er testet mot fosforopptaket i raigras (P-AL, to ulike modifikasjoner av P-AL, oksalatløselig fosfor, Olsen P, vannløselig fosfor og fosfor ekstrahert med ionebytter (Fe-strips)). Standard P-AL metode viste dårlig sammenheng med fosforopptaket. Best sammenheng med fosforopptaket i plantene ga ekstraksjon med ionebytter (Fe-strips). Uten slammet med pH >11, forklarte fosfor ekstrahert med Fe-strips 67 % av variasjonen i fosforopptak. Fosforopptaket fra slammet hadde nær sammenheng med konsentrasjonen av fellingskjemikalier i slammet. Summen av jern og aluminium på molbasis, med halv vekt på jern forklarte 83 % av fosforopptaket i raigras.

Til dokument

Sammendrag

Tilførsel av avløpslam til jordbruksarealer etter dagens regelverk gir store fosfortilførsler, i mange tilfeller en større mengde fosfor enn det avlingene tar ut i løpet av 10 år. Jordas totale fosforinnhold, fosforets løselighet/tilgjengelighet og jordstruktur er viktige faktorer som påvirker fosfortapet fra jordbruksarealer. Denne rapporten gir en oversikt over kunnskapsstatus og kunnskapsbehov når det gjelder effekt av tilført avløpsslam på disse faktorene og dermed på risiko for fosfortap.

Sammendrag

På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er det utredet hvordan fosforgjødsling, påvirker fosforkonsentrasjonen i jord og fosfortapene fra dyrka jord under ulike jordforhold (P-AL, jordtype) og over tid. Utredningen bygger hovedsakelig på kunnskap fra Norge og Sverige, men resultater fra andre land er også trukket inn. Økt innhold av P-AL gir økt innhold av vannløselig fosfor i jorda og økt risiko for å tape fosfor. Sammenhengen mellom vannløselig fosfor og P-AL er avhengig av jordas bindingsegenskaper for fosfor. Reduksjon av unødvendig høye P-AL tall ved redusert fosforgjødsling er et langsiktig tiltak for reduserte fosfortap fra jordbruksarealer.

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Målet i prosjektet som rapporteres her var å få mer kunnskap om fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt, og å undersøke om det er noen sammenheng mellom konsentrasjonene av fosfor i grøfteavrenningen og fosforanalysene i toppjorda eller fosforgjødslingen. I dette prosjektet er det gjennomført 9 prøvetakingsrunder med uttak av vannprøver fra 15 grøfterør i Figgjoelvas nedbørfelt. Prøvetakingen foregikk i perioden fra august 2011 til mai 2012. I dataanalysene er data fra de foregående prosjektene for disse 15 grøfterørene inkludert. Det var stor variasjon i partikkel-, fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene både mellom grøfter og mellom prøvetakingstidspunkter. Middel konsentrasjon av totalfosfor for enkeltgrøfter varierte fra 22 til 947 μg P/L, mens middel konsentrasjon av løst fosfat varierte fra 2 til 220 μg P/L. Middel konsentrasjon av totalnitrogen varierte fra 1 til 20 mg N/L mellom enkeltgrøfter. I dette prøvematerialet var det ingen tydelig sammenheng mellom analyser av P-AL i toppjorda (0-20 cm) og middel konsentrasjon av totalfosfor eller løst fosfat i grøftevannet. Det var økte fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner i grøftevannet etter gjødsling i noen få tilfeller.

Sammendrag

I 2007 ble det etablert et 3-årig tiltaksprosjekt for å forbedre vannkvaliteten i vestre Vansjø i Østfold. Nærmere 75 % av jordbruksarealene er omfattet av kontrakter som setter krav til jordarbeiding, fosforgjødsling samt etablering av vegetasjonssoner, fangdammer og sanering av spredt avløp. Siden 2004 er vannkvaliteten i 8 bekker i området overvåket. Resultatene fra bekkeovervåkingen antyder en reduksjon i fosfor, relativt til partikkelkonsentrasjoner i bekkene.

Sammendrag

Målet i prosjektet som rapporteres her var å få mer kunnskap om fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt, og å undersøke om det er noen sammenheng mellom fosforanalysene i toppjorda og konsentrasjonen av fosfor i avrenning. Det er gjennomført 10 prøvetakingsrunder av grøftevann hvor total 21 ulike dreneringsgrøfter har blitt prøvetatt i perioden fra 19.11.2009 til 10.02.2011. Det var stor variasjon i partikkel (SS)-, fosfor- og nitrogenkonsentrasjon både mellom grøfter og mellom prøvetakingstidspunkter. Middel konsentrasjon av totalfosfor (TP) varierte fra 16 til 511 µg P/L mellom enkeltgrøfter. Middel konsentrasjon av løst fosfat varierte fra 1 til 62 µg P/L mellom enkeltgrøfter. Ti av 21 grøfter hadde middelverdier over 100 µg TP/L. Noen av grøftene hadde verdier mye over 100 µg TP/L og kan være en betydelig kilde for fosfor til vassdraget. Middel konsentrasjon av totalnitrogen varierte fra 1 til 30 mg N/L mellom enkeltgrøfter. Noen av grøftene viste veldig høye nitrogenkonsentrasjoner sammenlignet med data fra andre undersøkelser. I dette prøvematerialet var det ingen tydelig sammenheng mellom analyser av P-AL i toppjorda (0-20 cm) og middel konsentrasjon av totalfosfor eller løst fosfat i grøftevannet. Det var heller ingen sammenheng mellom toppjordas P-AL tall og TP/SS forholdet i grøftevannet, men det var en tendens til økende TP/SS forhold med økende konsentrasjon av CaCl2-P (vannløselig fosfor) i toppjorda. Det er mange faktorer som påvirker tapet av næringsstoffer til dreneringsgrøftene, og noen entydig forklaring på den store variasjonen mellom enkeltgrøfter i næringsstoffkonsentrasjoner ble ikke funnet.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultatet av en utredning om Vansjøs manøvreringsreglement. Et utkast til nytt manøvreringsreglement er gitt. I tillegg er det utført hydrologiske analyser av ulike flomtiltak, resultatene viser bl.a. at en flomtunnel vil gi bedre flomdemping enn utsprengninger av Mosseelvas løp. Effekten av flom på innsjønære jordbruksområder er vurdert, men arbeidet må i første rekke ansees som et forsøk på å kaste lys over prosessene i forbindelse med denne problemstillingen, og resultatene fra disse beregningene har derfor stor usikkerhet.

Sammendrag

En best mulig utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og minst mulig risiko for tap til omgivelsene oppnås ved spredning tidlig i vekstsesongen. Høstspredning gir forhold med større risiko for avrenning og derfor generelt større risiko for tap av næringsstoffer sammenlignet med spredning i vekstsesongen.

Sammendrag

The water quality in the western part of Lake Vansjø in south eastern Norway is classified as very poor due to excessive growth of blue green algae. It has been shown that phosphorus (P) losses are high from a subcatchment where potatoes and vegetables are grown on 25 % of the agricultural area. The water quality of the lake is of great concern because it is the drinking water reservoir of 60.000 inhabitants and an important recreation area for people living in the area. An integrated project funded by the government was started in 2008 in order to improve the water quality of the lake. Within this project, the public agricultural management, agricultural advisors, farmers and the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research (Bioforsk) collaborate to attain the target of improved water quality. The farmers are encouraged to sign a contract where they will receive a financial support for covering extra costs for committing to a set of restrictions and mitigation options aiming at reduced P losses. Vegetable- and potato fields give large challenges when aiming at reduced P losses. A large part of the research activity is therefore related to possible mitigation options on these fields, e.g. effect of reduced P fertilization on yields and quality of bulb onion (Allium cepa), carrots (Daucus carota) and white cabbage (Brassica oleracea var. capitata alba), and evaluation of catch crops as a mitigation option for reduced soil erosion from these fields. Development of constructed wetlands to include filters that adsorb P and measurement of P losses through tile drains are also included in the project.

Til dokument

Sammendrag

Reduksjon i tap av næringsstoffer til miljøet er et viktig mål for økologisk landbruk. Et mål om kretsløp tilpasset lokale forhold med minst mulig import av gjødsel og fôr gjør det sannsynlig at overskuddet av næringsstoffer er mindre i et økologisk driftssystem sammenlignet med et konvensjonelt. Økologisk landbruk er en definert produksjonsmetode som det er fastsatt detaljerte krav til.

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. I denne rapporten presenteres resultater fra den delen av programmet som omhandler erosjon og næringsstoffavrenning. Dette inkluderer 9 nedbørfelt, hvorav 7 har detaljert innhenting av driftsopplysninger på skiftenivå. I tillegg inngår et småfelt, Bye, som en del av overvåkingen, men dette feltet er ikke tatt med i denne rapporteringen. Nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. […]

Sammendrag

Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel er undersøkt i fire av feltene i det nasjonale Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Tilført mengde fosfor til eng og bygg var til dels betydelig over anbefalt mengde der det ble tilført husdyrgjødsel, mens middel tilførsel var nær anbefalt mengde der kun mineralgjødsel ble tilført. Overdoseringen var størst der det ble brukt fosforrik husdyrgjødsel som grisegjødsel og hønsegjødsel. 94 % av skiftene i Kolstad og 72 % av skiftene i Time som fikk tilført fosforrik husdyrgjødsel ble tilført mengder i løpet av et år som ga >3,5 kg P/daa. Ved tilførsel av storfegjødsel ble 40 %, 54 %, 8 % og 11 % av skiftene i henholdsvis Kolstad, Time, Volbu og Naurstad tilført mengder i løpet av et år som ga >3,5 kg P/daa. Ved tilførsel av husdyrgjødsel ble fosfortilførslen med mineralgjødsel redusert, men i middel var reduksjonen betydelig mindre enn fosformengden som ble tilført med husdyrgjødsel. Middel fosforbalanse (tilført fosfor - fosfor fjernet med avling) for skifter som ble tilført husdyrgjødsel var positiv. Bare i ett av nedbørfeltene ble det i middel gjødslet med mer nitrogen til eng enn anbefalt. Overdoseringen med nitrogen var størst der det ble brukt husdyrgjødsel. I middel for perioden 2000-06 ble 58 %, 82 %, 88 % og 86 % av husdyrgjødsla spredd i vekstsesongen i henholdsvis Kolstad, Naurstad, Time og Volbu.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater fra to feltforsøk i korn, anlagt på leirjord våren 2007, med tilførsel av tre typer avløpsslam (FREVAR, VEAS, TAU), husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Formålet var å undersøke den potensielle miljøeffekten av å tilføre slam til jordbruksarealer. FREVAR og TAU bruker jernsalter til felling, mens VEAS bruker en blanding av jern- og aluminiumsalter. VEAS tilsetter hydratkalk (Ca(OH)2), mens TAU tilsetter brent kalk som hygieniseringsmetode. Sammenlignet med jord som fikk kun mineralgjødsel, ble aggregatstabiliteten signifikant bedre ved tilførsel av slam fra TAU og VEAS. Det ser ut til at det var kalkeffekten av TAU- og VEAS-slammet som hadde størst betydning for utslaget på aggregatstabiliteten. Det var en tendens til at tilførsel av organiske gjødselslag ga større rotmengde og mer bioporer. Det ble tilført 29,6, 26,6 og 13,6 kg P/daa med henholdsvis VEAS-, FREVAR- og TAU-slam. Kalkbehandling av slammet ser ut til å bedre tilgjengeligheten av fosforet. VEAS slammet ga en svært stor økning i jordas innhold av lett tilgjengelig P (P-AL) på begge lokalitetene (+16 P-AL enheter på Ås, +15 P-AL enheter i Hobøl). TAU slammet ga en økning i jordas P-AL tall (+5 P-AL enheter i Ås, +6 P-AL enheter i Hobøl). Vannløselig P ble påvirket av behandlingene i mye mindre grad enn P-AL. VEAS slammet ga en betydelig økning i vannløselig P i Hobøl, men mye mindre i Ås. FREVAR slammet ga noe nedgang i vannløselig P på begge felt, noe som trolig skyldes et høyt jerninnhold i FREVAR slammet. Tilførsel av slam ga økt avling i forhold til leddet som fikk bare mineralgjødsel. Avlingsøkningen var størst på feltet i Hobøl, som hadde dårligst jordstruktur. På feltet i Ås var det bare leddet med VEAS slam som ga signifikant større avling enn leddet med mineralgjødsel. Avlingsøkningen kan delvis tilskrives en nedbørrik vekstsesong hvor mineralnitrogen sannsynligvis har vært utsatt for utvasking, slik at gjødselslag som gir fra seg nitrogen gradvis vil hevde seg positivt.

Til dokument

Sammendrag

In some parts of the world, the soil selenium (Se) content is too low to ensure the Se level recommended for human or animal consumption in the crops produced. In order to secure a desired concentration of Se in crops, Se has been applied as mineral fertilizer to agricultural fields. Since only a minor part of the inorganic Se applied is utilized by plants and small increases in Se concentrations in, e.g., drinking water, may be toxic, the method is somewhat controversial. As an alternative to Se-enriched mineral fertilizer, different seafood-processing wastes have been examined as a source for Se in crop production. Both in greenhouse pot experiments and field trials the Se in seafood waste was not plant-available during the first growing season. There was no significant difference between the Se concentration in wheat growing in soil without added Se and in soil receiving Se from seafood waste in amounts ranging from 0.9 to 9 g ha(-1). Neither was any residual effect of Se in seafood waste seen during a second year growth period. Thus, seafood-processing waste cannot be regarded as a potential source of Se in crop production. Possible mobilization of formerly applied Se, as seafood-processing waste or Se enriched mineral fertilizer due to changes in soil redox conditions were examined in a leaching experiment. The mobility of formerly applied Se was generally very low, but the results indicated that under permanently wet soil conditions leaching of Se may occur in plant dormant periods in soils with low organic matter content and high pH.

Til dokument

Sammendrag

Miljøprosjektet i Haldenvassdraget ønsker å få utredet effekten av oversvømmelser på vannkvaliteten i vassdraget. Vassdraget er regulert og dersom oversvømmelser påvirker vannkvaliteten negativt kan det være aktuelt å prøve å få endret manøvreringsreglementet. Denne rapporten gir en kunnskapssammenstilling av generelle effekter av oversvømmelser på forurensning fra jordbruksarealer med særlig fokus på partikler (erosjon) og fosfor. Endringer i vannkvaliteten under oversvømmelser kan skje i form av erosjon eller sedimentasjon av partikler (og partikulært bundet fosfor) og som resultat av utløsning eller binding av løst fosfor. Erosjon og sedimentasjon kan også skje internt i jordmassene. Effektene vil avhenge av vannhastighetene på de oversvømte arealene, størrelsen på oversvømmelsene, varigheten og tilstanden på arealene. Rapporten omhandler også mulighetene for i en videre studie å beregne effekter for Haldenvassdraget og en oversikt over et slikt undersøkelsesprogram er gitt i rapporten. Se utvidet sammendrag for mer detaljert beskrivelse.

Sammendrag

Det ser ut til at på mineraljord er kalium (K) sjelden en vekstbegrensende faktor i økologisk eng. Nivået av K-AL og syreløselig K i jorda påvirker i liten grad avlingsnivået. Kaliumkonsentrasjonen i avlingen øker derimot med økende nivå av jordanalysetallene. Tilsvarende gir K-gjødsling økt K-konsentrasjon i avlingen, men ingen signifikant effekt på avling.

Til dokument

Sammendrag

The objective of the present study was to investigate the influence of soil organic matter content and pH on plant availability of both inorganic and organic selenium (Se) fertilisers. Further, the risk of Se leaching after application of inorganic Se fertiliser was evaluated. A new interpretation of an older field study at different sites in Southern Norway showed that organic C was correlated with grain Se concentration in wheat, barley and oats, explaining up to 60% of the variation in Se concentration. Pot experiments with a peat soil, a loam soil and a peat/loam soil mixture were conducted for the present study at a range of pH values between pH 5 and 7. Below pH 6, Se uptake from added Se fertiliser was higher in the soil types with high organic matter content than in the loam. The opposite occurred at a soil pH above 6, where Se uptake was higher in the loam than in the peat soil. A simple leaching experiment after one growing season confirmed the findings of the pot experiments that Se availability in the loam soil with a relatively low organic matter content increased with increasing pH, whereas it decreased in the peat soil. Neither Se yeast, nor pure Se methionine, used as organic Se fertiliser, resulted in any significant uptake of Se when added at concentrations similar to the inorganic Se applications.

Sammendrag

In parts of the world, Se availability in the soil is so low that Se contents in the crops produced there are well below recommended values. Since the difference between Se essentiality and toxicity is very small, the addition of Se via fertiliser is controversial. Therefore, it is important to utilise the Se added in the best possible way. The objective of the present study was to investigate the influence of soil organic matter on the one hand, and addition of organic material (slurry) on the other hand on plant availability of selenium (Se) in soil. Pot experiments with the Se addition in the form of selenate were conducted with a peat, a loam and a peat/loam mixture at a range of pH values between 5 and 6.8. Se uptake from added Se fertiliser was higher in the soil types with high organic matter content than in the loam at pH 6 and below. The opposite occurred at a soil pH above 6.4, where Se uptake was higher in the loam than in the peat. In a pot experiment using only peat and loam at two pH levels, cattle slurry added together with selenate was found to increase the Se concentration in grain at the higher pH. At the lower pH there was no significant effect of slurry on Se concentration in grain. Application of slurry also increased the residual effect of Se that had been applied to the loam in the preceding growing season. In the peat, no residual effect of Se was found either with or without the addition of slurry.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten presenterer en oppdatert oversikt over kunnskapsstatus og eventuelle kunnskapsmangler vedrørende effekter av tiltak som er aktuelle på jordbruksarealer i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Aktuelle tiltak i nedbørfeltet til vestre Vansjø omfatter i hovedsak 1) erosjonshindrende tiltak, 2) tiltak som fører til redusert fosfornivå i jorda og 3) rensetiltak. Bakgrunnen for gjennomgangen av effekter av tiltak mot fosfortap på jordbruksarealene er undersøkelsene som ble gjennomført i 2005 og 2006 og som viste at de lokale fosfortilførslene til vestre Vansjø betyr mer enn tidligere antatt for vannkvaliteten i innsjøen. I rapporten er det prioritert tiltak som forventes å ha den største effekt i dette nedbørfeltet samt tiltak som har den best dokumenterte effekt. Det er foreslått ulike tiltak og tiltakspakker og effekter av ulike tiltak er beregnet i forhold til dagens drift i vestre Vansjøs nedbørfelt. Kostnader for de ulike tiltak er også angitt, men grunnlaget for beregning av kostnadseffektivitet er noe mangelfullt og det er behov for nye beregninger (se Sammendrag side 7).

Til dokument

Sammendrag

The aim of the present investigation was to study the effect of manure on retention of selenium (Se) in soil. Addition of cattle manure in combination with selenite and selenate reduced the adsorption of both anions to a loam soil in a batch experiment. The results were explained by the content of low-molecular-weight organic acids in the manure which compete with Se for the sorption sites. In a pot experiment with loam and peat soils and with two pH levels within each soil, cattle slurry added together with selenate was found to increase the Se concentration in grain at the highest pH level (6.1 and 6.8 for the loam and peat, respectively). At a lower pH (5.4 and 6.0 for the loam and peat, respectively) there was no significant effect of slurry on Se concentration in grain. Application of slurry also increased the residual effect of Se applied to the loam soil in the preceding growing season. In the peat soil, no residual effect of Se was found either with or without the addition of slurry.

Sammendrag

I to av nedbørfeltene i overvåkingsprogrammet Jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) er gjødslingspraksis vurdert ut fra anbefalt gjødsling til oppnådd avling. Det ene feltet har korn som dominerende vekst, mens det andre feltet har mye potet- og grønnsaksproduksjon. Nitrogen- og fosforbalanser er beregnet for ulike vekster i de to undersøkte JOVA feltene for å gi en indikasjon på risikoen for næringsstofftap ved den aktuelle gjødslingspraksisen. I korn ser det ut til at det planlegges for avlingsnivåer som ofte ikke oppnås. Dette gjenspeiles i et høyt nitrogen (N) overskudd. Spesielt for hvete er N gjødslingen betydelig sterkere enn N behovet til oppnådd avling som beregnes i gjødslingsplanprogrammet Skifteplan. Økonomiske beregninger utført ved Universitetet for miljø- og biovitenskap viser imidlertid at gjødslingspraksisen til hvete i det undersøkte overvåkingsfeltet er økonomisk lønnsom. På den annen side viser beregning av N balanser at gjødslingspraksisen gir et betydelig økt N overskudd i forhold til en gjødsling som tilsvarer N behovet beregnet i Skifteplan. Fosforgjødslingen til bygg, havre og høsthvete var i middel i rimelig godt samsvar med fosfor (P) behovet som beregnes i Skifteplan. Likevel er det et betydelig P overskudd i mange tilfeller. Årsaken til dette er at anbefalt P gjødsling er høyere enn mengden P som fjernes med avling. For vårhvete lå middelverdien for tilført P 0.9 kg P/daa over anbefalt mengde. Årsaken til denne høye P tilførselen til vårhvete er i hovedsak tilførsel av husdyrgjødsel i mengder som gir et stort P overskudd. I tillegg har tilførsel av husdyrgjødsel kun i begrenset grad ført til reduksjon i P tilførselen med mineralgjødsel. Det samme gjelder for N. Det ser ut til at det tas lite hensyn til mengden N som tilføres med husdyrgjødsel. Grønnsak- og potetproduksjon fører mange steder til svært høye P-AL tall i jorda. Fosfortilførselen til grønnsaker og poteter i det undersøkte JOVA feltet lå ofte langt over P behovet beregnet ved hjelp av Bioforsks gjødslingshåndbok. Tilførsel av husdyrgjødsel har gitt store totale P tilførsler i en del tilfeller. Store P tilførsler og høye P-AL tall i jorda fører til store P tap fra det undersøkte grønnsak/potetområdet. Ut fra registrerte avlinger ser det ikke ut til at de høye P-tilførslene har vært nødvendig for å sikre gode avlinger.