2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Undersøkelsen av kunstsnø ble gjennomført fordi vi tidligere har påvist flere Phytophthora-arter i og nært Sørkedalselva som brukes som vannkilde for produksjon av kunstsnø; P. cryptogea, P.gonapodyides, P. lacustris, P. plurivora, P. rosaecearum, P. taxon raspberry and P. uniformis. Man fryktet at snøen kunne spre smitte av Phytophthora til skianlegg i Oslo-området via små partikler fra jord og planter, men smitte via svermesporer var utelukket på grunn av lav temperatur i vannet. Phytophthora ble påvist med en hurtigtest av en grannål fra grovfilteret til en snøkanon, men ikke ved isolering fra finmaska filter som den smelta snøen ble filtrert gjennom. En DNA-analyse av filtrene som vannprøvene ble sugd gjennom, noe som er en mer sensetiv metode enn isolering på agar, ga heller ikke utslag for Phytophthora.
Sammendrag
I 2020 ble både brunørret og biofilter fra et settefiskanlegg i Sørkedalen undersøkt for Phytophthora. Dette ble gjort fordi vi hadde påvist flere Phytophthora-arter i Sørkedalsvassdraget som tidligere ble brukt som vannkilde i anlegget, og det ble funnet P. lacustris i vannet i en av fiskekummene på uteområdet. Man fryktet derfor at fisken kunne være en potensiell kilde til spredning av Phytophthora til vassdrag i Nordmarka og andre steder. Prøvene i 2020 ble tatt ut etter at hele produksjon var flyttet innendørs med bruk av kommunalt vann. Vi brukte både klassiske mikrobiologiske metoder og DNA-analyse, men det ble ikke påvist Phytophthora i prøvene.
Sammendrag
Background: European canker, caused by Neonectria ditissima, is a disease of worldwide importance in apple production, yet knowledge about it is limited, highly regional and sometimes contradictory. This is an obstacle to successful disease management. Key aspects for Northern Europe are reviewed, based on research results from Northern Germany and Norway and on international literature data. Main topics: Trunk cankers developing on young trees within the frst 1–3 seasons of explanting can often be traced back to latent infections initiated in the nurseries. The most important nursery infection is a lateral canker on the main trunk of ‘knip’ trees, which are the standard tree type in Northern Europe. In strongly afected batches, up to 25% of trees have to be uprooted after the frst growing season due to such trunk cankers. The establishment and maintenance of healthy orchards requires clean nursery material, especially in the case of susceptible cultivars. In Northern Germany, infections within commercial orchards most often proceed through wounds caused by fruit picking or leaf fall in autumn, as shown by the appearance of cankers in the following spring and by the high efcacy of fungicide treatments at leaf fall. Ascospores, commonly thought to be relevant for long-distance spread of infections, are not released until the end of leaf fall even in wet autumn seasons in Northern Germany. Therefore, their role in the disease remains unclear. Strong nitrogen-induced vegetative growth favours apple canker. In feld trials conducted under conditions of current commercial practices, autumnal sprays with copper hydroxide or copper oxide were consistently more efcacious than copper oxychloride or captan in preventing new infections. Conclusions: Restricted fertilisation and other measures to curb excessive vegetative growth during the frst few years of an orchard, repeated canker pruning and well-timed treatments with efective fungicides in autumn are essential for IPM of apple canker. Nonetheless, canker remains capable of severely impairing the commercial success of susceptible cultivars in regions with wet climates even if all available measures are taken. This opens up long-term perspectives for the breeding of more resistant cultivars. Keywords: Ascospores, Canker pruning, Conidia, Copper hydroxide, Fertilisation, Fungicides, Latent infection, Neonectria ditissima, Nursery, Prohexadione calcium, Root pruning
Forfattere
Martin S. Mullett Rein Drenkhan Kalev Adamson Piotr Boroń Anna Lenart-Boroń Irene Barnes Michal Tomšovský Zuzana Jánošíková Katarína Adamčíková Emília Ondrušková Valentin Queloz Barbara Piskur Dmitry L. Musolin Kateryna Davydenko Margarita Georgieva Sophie Schmitz Audrius Kačergius Luisa Ghelardini Jelena Kranjec Orlović Michael Müller Funda Oskay Tine Hauptman Ágnes Halász Svetlana Markovskaja Halvor Solheim Martti Vuorinen Renate Heinzelmann Richard C. Hamelin Adam KonečnýSammendrag
Dothistroma septosporum, the primary causal agent of Dothistroma needle blight, is one of the most significant foliar pathogens of pine worldwide. Its wide host and environmental ranges have led to its global success as a pathogen and severe economic damage to pine forests in many regions. This comprehensive global population study elucidated the historical migration pathways of the pathogen to reveal the Eurasian origin of the fungus. When over 3800 isolates were examined, three major population clusters were revealed: North America, Western Europe, and Eastern Europe, with distinct subclusters in the highly diverse Eastern European cluster. Modeling of historical scenarios using approximate Bayesian computation revealed the North American cluster was derived from an ancestral population in Eurasia. The Northeastern European subcluster was shown to be ancestral to all other European clusters and subclusters. The Turkish subcluster diverged first, followed by the Central European subcluster, then the Western European cluster, which has subsequently spread to much of the Southern Hemisphere. All clusters and subclusters contained both mating-types of the fungus, indicating the potential for sexual reproduction, although asexual reproduction remained the primary mode of reproduction. The study strongly suggests the native range of D. septosporum to be in Eastern Europe (i.e., the Baltic and Western Russia) and Western Asia.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er landet blitt delt opp i tre soner...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2020
Populærvitenskapelig – Været i vekstsesongen 2020
Halvard Hole, Berit Nordskog, Brita Linnestad, ...
Sammendrag
Våronna kom tidlig i gang som følge av en varm og tørr april på Østlandet. Mye regn i april og kjølig maivær bremset imidlertid starten på våronna mange steder i landet, og beregnet vekststart varierte fra månedsskiftet mars/april i sør, til slutten av mai i nord. En varm juni med mange varmerekorder ble etterfulgt av en kald juli. Juli var også våt, spesielt sør og sørvest i landet, mens det var varmere og tørrere enn normalt i Nord-Norge. Fint vær i august ga optimale høsteforhold på Østlandet, mens det var dårlig vær og svært vått i vest og i nord. Samlet sett var temperaturen gjennom vekstsesongen 2020 noe over normalen i det meste av landet, mens nedbørmengdene var svært varierende.