Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Wendy FjellstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – More correct maps/data with Postgis Topology rather then Simple Feature
Lars Aksel Opsahl
Forfattere
Lars Aksel OpsahlSammendrag
In Norway we now get more up-to-date maps for land resource map (AR5), because the domain experts on agriculture in the municipalities in Norway have got access to a easy to use client. This system includes a simple web browser client and a database built on Postgis Topology. In this talk we will focus on, what is it with Postgis Topology that makes it easier to build user friendly and secure tools for updating of land resource maps like AR5. We will also say a couple of words about advantages related to traceability and data security, when using Postgis Topology. In another project, where we do a lot ST_Intersection and ST_Diff on many big Simple Feature layers that covers all of Norway, we have been struggling with Topology exceptions, wrong results and performance for years. Last two years we also tested JTS OverlayNG, but we still had problems. This year we are switching to Postgis Topology and tests so far are very promising. We also take a glance on this project here in this talk. A Postgis Topology database modell has normalised the data related to borders and surfaces as opposed to Simple Feature where this is not the case. Simple Feature database modell may be compared to not using foreign keys between students and classes in a database model, but just using a standard spreadsheet model where each student name are duplicated in each class they attend. URL’s that relate this talk https://gitlab.com/nibioopensource/pgtopo_update_gui https://gitlab.com/nibioopensource/pgtopo_update_rest https://gitlab.com/nibioopensource/pgtopo_update_sql https://gitlab.com/nibioopensource/resolve-overlap-and-gap
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The morphological ontogeny of Nanhermannia sellnicki Forsslund, 1958 is described and illustrated. In all juvenile stages the bothridial seta is minute, and two pairs of exobothridial setae are present (exa reduced to its alveolus, exp short). In the larva, the seta f1 is setiform but in the nymphs it is unobservable among cuticular tubercles. Most prodorsal and gastronotal setae of the larva are short while thouse of nymphs are long; seta in and all gastronotal and adanal setae are inserted in small individual depressions. In all instars the leg segments are oval in cross section and relatively thick, and most setae on tarsi are relatively short, thick or conical. The seta d accompanies solenidion σ on all genua, φ1 on tibia I and φ on other tibiae.
Sammendrag
The morphological ontogeny of Zachvatkinibates svanhovdi A. Seniczak & S. Seniczak, 2023 is described and illustrated. The juveniles of this species are light brown with slightly darker colour on the prodorsum, gastronotal shield, surrounding of gla opening, and legs. The larva has 12 pairs of gastronotal setae, most are of medium size and barbed; the nymphs have 15 pairs, most are short and smooth. In all juveniles, the setae of c-series are inserted on unsclerotized integument. In the larva, the pygidial shield is absent but, in the nymphs, the gastronotal shield is present and the setae p2 and p3 are inserted on unsclerotized integument. In the larva, a humeral organ is absent but is present in the nymphs.
Forfattere
Siri Elise DybdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till Seehusen Trond Henriksen Chloé Grieu Ingerd Skow Hofgaard Andrea Ficke Kirsten Tørresen Franziska Fischer Marianne Bechmann Alice Budai Daniel Rasse Robert BarneveldSammendrag
Tap av organisk materiale, jordpakking og erosjon truer jordhelsa på kornareal. Problemer med dette vil antagelig øke i et våtere klima og medføre store kostnader for både gårdbrukere og samfunn. Fremover må vi passe på å stabilisere erosjonsutsatt jordoverflate og sikre en god infiltrasjon av nedbør. På kornareal er lav årlig tilførsel av karbon en begrensende faktor for aggregering og stabilisering, men dette kan forbedres ved å beholde halmen på jordet eller bruke en tilpasset fangvekststrategi. En bør trolig skjevfordele tilført organisk materiale mer mot jordas overflate og dermed stimulere mikrobiell aktivitet i jordas toppsjikt. Da må en minimere jordarbeidingsintensiteten. Slik redusert jordarbeiding fører også til utvikling av et kontinuerlig poresystem nedover i profilet som kan øke infiltrasjonen etter kraftige nedbørsepisoder og dermed bidra til å dempe flomtopper. Store mengder plantemateriale ved jordoverflaten gir imidlertid også noen utfordringer. Det trengs økt kunnskap om ugrasbekjempelse, spesielt i et scenario der glyfosat blir forbudt. Minimal jordarbeiding med planterester på jordoverflaten kan også øke angrep av sopp. Integrerte plantevernstrategier bør identifisere arter og sorter av matplanter og fangvekster som kan bidra til å begrense forekomst av patogener i jord og halmrester. Bedre jordhelse på kornareal er en tverrfaglig utfordring og krever en varig endring av dagens dyrkingspraksis.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi har kartlagt arbeidskraftbehovet til grøntprodusenter i Norge gjennom intervju og gjennom en spørreundersøkelse som ble utført i mars 2022. Målsettingen har vært å undersøke hvordan arbeidskraftbehovet til grøntsektoren kan sikres. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i etterkant av to år med innreisebegrensninger under covid19-pandemien. Konsekvenser av covid19-pandemien (2020/2021) er derfor også kartlagt i spørreundersøkelsen.