Tar opp kampen mot kjempespringfrø

ef-20150810-170007

Mange er ikke klar over at kjempespringfrø er en svartelistet art. Foto: Erling Fløistad

Biri Bygdekvinnelag har tatt opp kampen mot den svartelistede planten kjempespringfrø. Nå håper de aksjonen vil spre seg til resten av landet.

-I de siste10-15 årene har problemet med kjempespringfrø eksplodert i Biri-området. Det er også et problem i resten av landet. Da vi hadde årsmøte bestemte vi oss for å gjøre noe med dette, forteller Torunn Vigrestad fra Biri Bygdekvinnelag.

 Bygdekvinnelaget har nå startet en treårig aksjon for å få bukt med planten.

Torunn Vigrestad og Ingrid Bardal fra Biri Bygdekvinnelag har tatt opp kampen mot kjempespringsfrø. Foto: Biri Bygdekvinnelag

Voldsom oppgave

-Vi blir ikke ferdig med dette med en gang, for det er en voldsom oppgave. Vi har valgt å luke da det er en dugnad. Grunneiere kan sprøyte, men det krever kompetanse og godkjenning, dessuten kan det ikke sprøytes ved vassdrag, sier hun.

Så langt har barne- og ungdomsskoleelever samt bygdefolk vært med. Bygdekvinnelaget har også arrangert et informasjonsmøte og involvert det lokale Skogeierlaget, Bonde- og småbrukerlaget, Bondelag, Pensjonistlag og Veivesenet.

-Veivesenet var veldig positive. De har drevet med bekjempelse i mange år, men har aldri hatt et slikt samarbeid. Gjennom dem ble vi tildelt 15000kr, opplyser Vigrestad.

– Vi fikk også med oss NIBIO-forsker Inger Fløistad på informasjonsmøtet. Det er viktig at en slik aksjon har faglig tyngde, legger hun til.

Vigrestad sier responsen så langt har vært god og at det er vesentlig å få søkelys på problemet.

-Reaksjonene har bare vært positive, men mange var ikke klar over at dette var en svartelistet art. Så langt har vi bare ryddet småområder. Men det viktigste er å gjøre noe i det området der man bor. Både gamle og unge kan hjelpe til, påpeker hun.

Kjempespringfrø er opprinnelig fra Himalaya. Den kom som hageplante til Norge og har spredd seg i hele landet nord til Øksfjord i Finnmark. Foto: Erling Fløistad

Hageplante fra Himalaya

Kjempespringfrø er opprinnelig fra Himalaya. Den kom som hageplante til Norge og har spredd seg i hele landet nord til Øksfjord i Finnmark. Planten har svært høy økologisk risiko fordi den sprer seg raskt og effektivt, i tillegg til effekten den har på hjemlige arter.

-Kjempespringfrø er ettårig og spres kun med frø. En enkelt plante kan produsere mellom 500 og 2500 frø. Modne frøkapsler åpner seg eksplosivt ved berøring og kan kaste frø opp til 5 m fra morplanten. Med vann kan frøene spres over lengere avstander, forklarer Benedikte Oliver, Phd-student ved NIBIO/NMBU.

Utkast av hageavfall og flytting av jordmasser også kan bidra til å spre frø.

-Derfor er det veldig viktig å ikke kaste planteavfall i naturen, men levere det til et avfallsmottak. Ved graving og flytting av masser der det er grunn til å tro at det har vokst kjempespringfrø skal en være forsiktig. Jord som blir sittende igjen på fottøy, maskiner og annet utstyr kan inneholde frø, og kan bidra til å spre planten hvis det ikke blir rengjort.   

Kjempespringfrø har svært høy økologisk risiko fordi den sprer seg raskt og effektivt, i tillegg til effekten den har på hjemlige arter, sier Benedikte Oliver, Phd-student ved NIBIO/NMBU. Foto: Siri Elise Dybdal

Ut å luke

Det er viktig at kjempespringfrø bekjempes tidlig - før frøsetting eller før blomstringsperioden.

-Basert på forsøk i Østfold vil dette falle til juni og første halvdel av juli. Vær obs på at plantene kan både ha knopper og stå i blomst samtidig som de har modne frø, sier Oliver.

Aktuelle bekjempelsesmetoder er luking, slått, termiske metoder og sprøyting, selv om dette i de fleste tilfeller ikke er aktuelt.

-Når det gjelder mindre forekomster kan de lukes. Det grunne rotsystemet gjør planten lett å luke, sier forskeren.

Planter som ikke har begynt å blomstre kan bli liggende på stedet, men må etterlates slik at rota ikke har kontakt med jorda, og ingen del av planten får kontakt med rennende vann.

-Planter i blomst samles i tette sekker og leveres som restavfall, forklarer hun.

Varmtvann

Andre tiltak der luking ikke er praktisk mulig er slått, mekanisk nedkapping med grastrimmer, grasklipper eller utleggerarm på traktor.

Men ifølge NIBIO-forskeren er termisk bekjemping med varmtvann et godt alternativ til slått.

-Denne metoden kan brukes både i store og tette, og i mindre bestand. Erfaringer vi har fra forsøk i Østfold viser at bruk av varmtvann ikke bare dreper plantene, men også til dels frøene i bakken, avslutter hun.

 

KONTAKTPERSON
Sekker med kjempepringfrø etter dugnad i Biri. Planter i blomst samles i tette sekker og leveres som restavfall. Foto: Biri Bygdekvinnelag
Utkast av hageavfall og flytting av jordmasser kan bidra til å spre frø fra kjempespringfrø. Foto: Siri Elise Dybdal

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.