Hopp til hovedinnholdet

Innovativ bruk av vanndamp redder matjorda

erfl-20220824-092122-2 (4)_cropped

I prosjektet RessursRetur har NIBIO testet norsk dampteknologi fra SoilSteam AS for å rense jord og planteavfall som inneholder uønskede organismer. Foto: Erling Fløistad

Hvordan kan vi ta vare på matjord og planteavfall i stedet for å kaste det? Onsdag 3. september inviterer vi til seminaret RessursRetur i Vitenparken i Ås. Her får du lære om ny, norsk dampteknologi som gjør biologisk forurenset jord og planterester trygge – og samtidig forvandler dem til verdifulle ressurser. Resultatene er basert på felles innsats fra forskere og norske bedrifter.

Når vi bygger veier, jernbane eller nye boliger, flyttes mye matjord. Hvis jorda inneholder forbudte ugras, plantesykdommer eller skadedyr (for eksempel nematoder), må den behandles som avfall og kan ikke brukes til matproduksjon. Også planteavfall fra dyrking og import av grønnsaker som kunne vært resirkulert kastes ofte i dag, fordi det kan spre alvorlige planteskadegjørere.

Hva om forurenset jord og planteavfall kunne få nytt liv? Et tett samarbeid mellom forskning og norsk næringsliv har gjort det mulig å utvikle nye løsninger. I prosjektet RessursRetur har NIBIO testet norsk dampteknologi fra SoilSteam AS for å rense jord og planteavfall som inneholder uønskede organismer.

Dampanlegget skal kunne brukes direkte på utbyggingsområder, gårder eller pakkerier. Dette reduserer behovet for transport av planteavfall og store jordvolum.

På seminaret onsdag 3. september deler vi spennende resultater fra forskningsprosjektet RessursRetur, der næring og forskning har jobbet hånd i hånd.

 

Uskadeliggjør ugras, sykdommer og skadedyr

– Vi har sett på hvordan vi kan rense forurenset jord og planteavfall på en trygg måte, slik at begge deler kan bli til nye ressurser i stedet for å gå tapt, sier NIBIO-forsker Wiktoria Kaczmarek-Derda som har ledet prosjektet.

Ifølge NIBIO-forskeren mister vi i dag store mengder matjord når vi bygger jernbane, veier og andre anlegg.

– Hvis jorda inneholder forbudte ugras, plantesykdommer eller skadedyr, må den deponeres. Det samme skjer med planteavfall fra grønnsaksproduksjon. Verdifulle ressurser går tapt fordi avfallet kan spre farlige organismer, forklarer Kaczmarek-Derda.

Hun forteller at forskerne blant annet har jobbet med å uskadeliggjøre ugras som floghavre og hønsehirse, fremmede invaderende arter som kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø, og regulerte karanteneorganismer som nematoder og sopp.

– Målet har vært å finne kombinasjoner av temperatur og varighet som dreper alle planteskadegjørere med lavest mulig energiforbruk. Når vi får dette til, kan jord og planteavfall brukes trygt om igjen, forteller Kaczmarek-Derda.

Og det har forskerne lykkes med:

– Nå har vi funnet sikre kombinasjoner av tid og temperatur som uskadeliggjør både ugras, sykdommer og skadedyr. Dette kan bli et viktig skritt mot mer bærekraftig bruk av jord – og en smartere utnyttelse av naturens ressurser.

Hvis jorda inneholder forbudte ugras, plantesykdommer eller skadedyr, må den deponeres. Det samme skjer med planteavfall fra grønnsaksproduksjon – verdifulle ressurser går tapt fordi de kan spre farlige organismer. Foto: Erling Fløistad
Hvis jorda inneholder forbudte ugras, plantesykdommer eller skadedyr, må den deponeres. Det samme skjer med planteavfall fra grønnsaksproduksjon – verdifulle ressurser går tapt fordi de kan spre farlige organismer. Foto: Erling Fløistad

 

Relevant informasjon for mange

– Kunnskapen vi har fått er relevant for alle som jobber med jord og jordflytting, fremmede invaderende planter og alvorlige planteskadegjørere - eller bærekraftig ressursforvaltning. Målgruppa for seminaret inkluderer blant annet entreprenører i bygg og anleggsbransjen, gjenvinningsstasjoner, anleggsgartnere, grønnsaksprodusenter, offentlige myndigheter og beslutningstakere med ansvar for håndtering av brysomme organismer i jord og planteavfall. Kort sagt alle som vil bidra til å ta vare på naturens ressurser, avslutter hun.

Påmeldingsfrist til seminaret RessurRetur er 25. august. Seminaret vil finne sted 3. september på Vitenparken i Ås med mulighet for både fysisk og digital deltagelse.

RessursRetur

Prosjektet ledes av NIBIO, med SoilSteam AS som prosjekteier. Samarbeidspartnere inkluderer Lindum AS, Toten Løkpakkeri AS, Larvik Løk AS, Statens vegvesen, NLR, samt forskningsmiljøet ved NMBU.

NIBIO-forsker Wiktoria Kaczmarek-Derda har ledet RessursRetur. Spennende resultater fra prosjektet vil bli presentert i Ås den 3. september. Foto: Therese With Berge
NIBIO-forsker Wiktoria Kaczmarek-Derda har ledet RessursRetur. Spennende resultater fra prosjektet vil bli presentert på seminaret i Ås den 3. september. Foto: Therese With Berge

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.