Utskrift
I følge IPV-prinsippene 6 og 7 i Plantevernmiddelforskriftens vedlegg nr. 2 skal bruken av kjemiske midler begrenses så mye om som mulig, og de skal brukes slik at risikoen for resistens blir så lav som mulig.
Nina Johansen
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 922 56 004 nina.johansen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Hvis risiko for resistens mot et kjemiske plantevernmiddel er kjent og mengden av skadegjøreren i kulturen krever gjentatte kjemiske behandlinger, bør tilgjengelige strategier for å motvirke resistens anvendes for å bevare effektiviteten til de produktene. Dette kan for eksempel omfatte bruk av plantevernmidler med forskjellig virkemåte (IPV-prinsipp 7 – Anti-resistensstrategier).
Hvilke tiltak som kan benyttes for å motvirke resistens i en bestemt kultur varierer med hvilke ikke – kjemiske metoder og kjemiske midler som er tilgjengelige og tilstrekkelig effektive mot skadedyrene. Valg av kjemiske midler og bekjempelsesstrategi bør baseres på informasjon om resistenssituasjonen i det området eiendommen ligger.
Dessverre har vi foreløpig begrenset informasjon om dette. Bruk menyvalgene «Publikasjoner» og «Temaartikler» for å finne de kulturspesifikke anti-resistensstrategiene og annen informasjon om resistens som foreligger.
I anti-resistensstrategiene er det lagt vekt på hvordan resistensrisikoen i de ulike kulturene kan reduseres ut fra skadedyrenes biologi, kjent resistens og tilgjengelige ikke-kjemiske og kjemiske tiltak.
Anti-resistensstrategiene inneholder oversikt over tilgjengelige kjemiske skadedyrmidler, gruppert etter biokjemiske virkemåte, på det tidspunktet strategiene ble utarbeidet. Hvilke kjemiske midler som er godkjent er i stadig endring. Sjekk derfor alltid med Mattilsynets lister og Plantevernguiden for oppdatert informasjon.
Alle tiltakene som er nevnt i antiresistensstrategiene passer ikke over alt, men er ment som veiledning og inspirasjon til å skreddersy anti-resistensstrategier til den aktuelle kulturen, skadedyrsituasjonen og hvilke tiltak som er praktisk mulig å gjennomføre på den enkelte eiendom.
Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.
Mer informasjon Til tjenestenPlantevernguiden er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO.
Mer informasjon Til tjenestenDet er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er nylig funnet nedsatt følsomhet og resistens mot enkelte plantevernmidler hos veksthusspinnmidd fra fem norske bær-produsenter. Dette kan bety at vi har et begynnende resistensproblem. For å unngå å få stor bekjempelsesproblemer er det viktig å bruke kjemiske midler minst mulig og på en måte som holder resistensen i sjakk.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det har lenge vært mistanke om pyretroidresistens i enkelte populasjoner av jordbærsnutebille. Bioforsk har funnet kdr-mutasjonen (knock-down resistance) i 2 av 8 prøver samlet inn i 2004. Begge de to prøvene kom fra jordbærfelt der dyrkerne i flere år har meldt om liten virkning av sprøyting. For tiden har ikke dyrkerne noen andre sprøytemidler enn pyretroider å bruke mot jordbærsnutebille.
