Kjemisk bekjempelse

1. Velg et plantevernmiddel i en lav avgiftsklasse.

For å stimulere til valg av preparater med lav risiko er det innført en miljøavgift på plantevernmidler som er differensiert etter preparatenes helse- og miljøegenskaper. Avgiftsklasse 1-5 gjelder for yrkespreparater. En høy avgiftsklasse indikerer relativt høy risiko for både helse og miljø. For hobbypreparater brukes avgiftsklasse 6 og 7. Oppdaterte lister over godkjente preparater og deres avgiftsklasse ligger på Mattilsynets sider.

2. Bruk selektive plantevernmidler - men unngå resistensutvikling

Moderne plantevernmidler har blitt stadig mer selektive slik at andre organismer enn den man vil bekjempe ikke skades i så stor grad.  Bruk av selektive midler når dette finnes, for eksempel mot bladlus, vil være mindre skadelig for nytteorganismer enn mer bredspektrede midler. Selektive midler er dermed bra for biologisk kontroll. Men ensidig bruk av plantevernmidler kan føre til resistens hos skadegjørerne mot midlene og dette gjelder også selektive midler. 

3. Mer om plantevernmidler og miljørisiko.

Plantevernmidler som er skånsomme mot miljøet er selektive, har liten akutt giftighet, minimal innvirkning på naturlige fiender og ingen toksikologisk langtidseffekt. Risikoklasse for miljø for hvert preparat finner du i lenken "Fil med informasjon om kjemiske preparater" til venstre på siden. En annen kilde er miljøavgiftoversikten. Ingen av disse listene oppdateres kontinuerlig.  

• Vannmiljø: Plantevernmidler skal ikke gjenfinnes i drikkevann i nivåer over 0.1 µg per liter og forekomstene i andre vannkilder bør ikke være over miljøfarlighetsverdien (MF-verdi) for vannlevende organismer. MF-verdien kan brukes til å rangere plantevernmidlenes toksisitet for vannlevende organismer og du kan finne MF-verdiene her. Informasjon om plantevernmidler som vaskes ut til vannmiljø kan du finne i NIBIOs årlige rapporter over funn av plantevernmidler i bekker og elver i et utvalg landbruksdominerte nedbørfelt i Norge.
   
• Jordmiljø: Plantevernmidlene bør ikke forekomme i jordmiljø i konsentrasjoner som er skadelig for jordlevende organismer. Plantevernmiddelet bør derfor brytes raskt ned i jord. Informasjon om plantevernmidlenes miljøgiftighet og nedbrytningshastighet (= DT50) kan du finne i denne pesticiddatabasen (på engelsk). Du finner rapporter om hvert plantevernmiddel i EU-databasen. Plantevernmidler som er giftige, tungt nedbrytbare og blir konsentrert oppover i næringskjeden defineres som persistente organiske miljøgifter (POPs). Ingen slike plantevernmidler er tillatt brukt i Norge i dag.

4. Mer om plantevernmidler og helserisiko

Helserisiko ved plantevernmidler er knyttet til bruk (f.eks. sprøyting) og inntak av rester av plantevernmidler gjennom maten. Faremerkingen på etiketten til plantevernmiddelpreparatet gir opplysninger om helserisiko. Faremerkingen for hvert enkelt preparat finner du også i Plantevernguiden. Maten vi spiser skal ikke inneholde rester av plantevernmidler i konsentrasjoner over tillatte grenseverdier. Du finner oversikt over plantevernmidler som gjenfinnes i mat i Norge i Mattilsynets årsrapporter. Oversikt over plantevernmidler i mat i hele EU/EØS-området finnes i de årlige EFSA-rapportene «Report on pesticide residues in food» som du kan søke etter her.

5. Kjemiske plantevernmidler i økologisk landbruk

Syntetiske plantevernmidler brukes ikke i økologisk landbruk, men svovel, jernfosfat og noen andre stoffer med naturlig opphav kan brukes, se liste her.