Ny kålmøllinvasjon i år!

kålmøll-1-ef-20051027-123617

Kålmøllarve. Foto: Erling Fløistad.

Det er allerede rapportert om full sverming av kålmøll flere steder på Østlandet. Fra Sverige kommer det rapporter om store mengder kålmøll på vei fra Russland. Dette lover ikke bra for norsk dyrking av kålvekster og raps, kulturer der kålmøllen trives godt.

Kålmøll i verden

Kålmøll (Plutella xylostella) er det viktigste skadeinsektet på kålvekster i verden. Årsaken til dette er at den kan migrere over store områder og i stort antall. Kålmøllen tilpasser seg raskt ved endrede klimaforhold, den har kort generasjonstid og stor reproduksjonsevne. Ved 25 °C tar det kun 14 dager fra egg til nye møll er klare til å legge egg på nytt. En kålmøllhunn kan legge opptil 300 egg. I tropiske land der kål dyrkes hele året kan kålmøllen ha mer enn 20 generasjoner per år!

 

Kålmøll i Norge

Kålmøll som angriper åkrene i Norge på starten av sommeren kommer gjerne med sørøstlige vinder, som oftest fra de baltiske landene og fra Ukraina og Russland. I herjingsår dukker de første voksne individene opp i slutten av mai. Tidligere sa man at slike herjingsperioder kunne vare i 1-3 år og at det var 10-12 år mellom herjingene. Det er registrert herjingsår i Norge i 1946, 1958, 1995, 2010, 2013 og 2014.

I Norge rekker kålmøllen å fullføre 2-3 generasjoner per år, avhengig av temperatur og nedbør. Generasjonene går imidlertid snart over i hverandre fordi voksne individer forflytter seg raskt så det stadig kommer nye voksne eggleggende hunner inn fra omkringliggende områder. Det kan også stadig komme nye kålmøll med vindene fra sørøst. Til nå er det ikke sett at kålmøll overvintrer i Norge, heller ikke i Sverige eller Storbritannia. Likevel er det ikke helt utelukket at overvintring kan skje, men forskere i Norge og Sverige er enige om at dette foreløpig er av begrenset betydning.

kålmøll-sverming-20160602_140220.jpg
Sverming av kålmøll i kålåker. Foto: Kari Aarkol, NLR Rogaland.

 

Livssyklus

I typiske herjingsår kommer voksne individer med sørøstlige vinder til Norge fra slutten av mai. Den voksne kålmøllen lever i ca. to uker, og en hunn legger mellom 70 og 300 egg. Eggene klekker etter ca. en uke. Larvene har en utviklingstid på tre til fire uker, og puppene klekker etter 5-15 dager. Utviklingstiden er sterkt avhengig av temperatur og vertplante, og går for eksempel raskere på kinakål enn på hodekål.

 

Utseende

Den voksne kålmøllen er 8 mm lang og har et vingespenn på 16 mm. Den har brunaktige for-vinger med bølgeformet lys linje i bakkant. Når kålmøllen sitter med sammenfoldete vinger vises et karakteristisk bølgeformet mønster på midten langs ryggen. Bakvingene er grå med lange hårfrynser.

voksen-kålmøll-ef-20051027-121408.jpg
Voksen kålmøll. Foto: Erling Fløistad.

Eggene er 0,5 mm lange og ovale. De varierer i farge fra lys gule til sterkt gule. Eggene legges enkeltvis eller noen få sammen, oftest langs bladnervene på begge sider av bladet. Eggene kan være vanskelige å oppdage uten å benytte lupe.

Larvene blir inntil 12 mm i siste larvestadium. Kroppen er lysegrønn/grønngul. Hodet er mørkt i første larvestadium, men blir senere lysere grønt og ofte med svarte flekker. Larvene er sigarformet. Det bakerste paret med vorteføtter peker rett bakover. Larvene lar seg lett forstyrre og da spreller de livlig og slipper seg ned fra bladene, hengende i silketråder.

Puppen er 7 mm lang. Den varierer i farge etter hvor langt den er kommet i utviklingen til voksent individ, fra grønn til gul og brunaktig. Puppene sitter ofte på undersiden av blad og er innspunnet i et tynt nettverk av fine silketråder som er åpent i begge ender.

kålmøllpuppe-larve-ef-20051027-124518.jpg
Puppe og larve av kålmøll, på undersiden av et blad. Foto: Erling Fløistad.

Vertplanter

Kålmøll angriper planter i Korsblomstfamilien (som f.eks. kålvekster og raps). Korsblomstra ugrasplanter kan være alternative vertplanter i områder der de foretrukne vertplantene ennå ikke har kommet opp av jorda/har blitt plantet. Noen få populasjoner av kålmøll har imidlertid tilpasset seg til kulturer i andre plantefamilier, som Kurvplantefamilien (Salat) og Erteblomstfamilien (Erter). Dette er gjerne geografisk avgrensede populasjoner og vi har foreløpig ikke sett dette i Norge.

 

Skadevirkning og symptomer

Det er lettere å oppdage de svermende voksne møllene enn de første små larvene i felt. Når du går gjennom en åker vil de voksne kålmøllene bli forstyrret og fly opp fra plantene. Første larvestadium lever delvis skjult i miner (ganger) inne i bladene. De små larvene er vanskelige å få øye på, men når de har spist en stund dannes det karakteristiske, vindusgnag. Vindusgnag dannes ved at larvene spiser seg nesten gjennom bladene fra undersiden slik at bare epidermis står igjen som et vindu. Senere sprekker dett opp og bladene blir hullete. Larvene foretrekker å spise på nye blader og søker seg dermed ofte inn mot midten av kålplantene, mot vekstpunktet. Spesielt gjør de det på sorter og arter med kraftig vokslag på bladene. Planter med mindre vokslag, som kinakål, kan bli helt oppspist av kålmøll. Larvene kan også skade vekstpunktet på kål og hindre hodedannelse. I oljevekster kan larvene også spise på blomsterknopper, blomster og skulper.  Ved sterke kålmøllangrep blir plantene totalt snauspist.

kålmøllskadd-kinakål-ef-20100324-102922.jpg
Kinakålplante, snaugnagd av kålmøllarver. Foto: Erling Fløistad.

Biologisk kontroll – naturlig bekjempelse

Kålmøll har mange naturlige fiender. På verdensbasis er det bl.a. påvist 135 arter av parasitoider som angriper egg, larver eller pupper av kålmøll. I Norge parasitterer snylteveps i slektene Diadegma, Apanteles og Microplitis larve- og puppestadiet av kålmøll. Sent i sesongen kan snyltevepsene slå ut store antall møll. En studie fra Ås i 1975 viste at en enkelt snyltevepsart parasitterte 35-45 % av kålmøllpopulasjonen. Flere sopper angriper også kålmøll effektivt, bl.a. Beauveria og Paecilomyces arter. I tillegg til sopp og snylteveps, hjelper også andre nyttedyr som f.eks. biller, teger, gulløyer, rovfluer og edderkopper til med bekjempelsen. Det er først og fremst i økologisk dyrking og ved god bruk av integrert plantevern at forholdene ligger til rette for naturlig biologisk kontroll fordi bruk av kjemiske plantevernmidler kan hemme nytteorganismene. Men enkelte nytteorganismer tåler enkelte kjemiske preparater.

Visse værforhold kan også komme til nytte i bekjempelsen av kålmøll. Små kålmøllarver blir sterkt påvirket av kraftig regn. Kraftig regnskyll i perioden det finnes små larver kan altså redusere angrepet betydelig.

 

Insektnett

Dekking med insektnett kan redusere skadeomfanget, men forhindrer ikke skaden fullstendig. Kålmøll kan komme seg inn under nettet og har også evnen til å legge egg gjennom nettingen, noe som gjerne skjer i årene med størst sverming.

 

Kjemisk bekjempelse

Kjemisk bekjempelse av kålmøll er den mest effektive metoden for bekjempelse, men også dette kan være en utfordring. Kålmøll er kjent for å være et vanskelig skadeinsekt å bekjempe. Forventer man «kålmøllinvasjon» er det viktig å være tidlig ute med bekjempelsen, mens larvene er små og før de skjuler seg for godt inne i hodene eller mellom bladene. Erfaringer fra Skandinavia tilsier at dersom man starter behandling tidlig, med det samme man finner kålmøll i åkeren, har man større mulighet til å stoppe angrepet før det oppstår en blanding av ulike generasjoner og utviklingsstadier som vanskeliggjør effektiv bekjempelse. Når værprognosen viser godt og varmt vær framover er det spesielt viktig med tidlig bekjempelse. Små larver er lettest å bekjempe og siden eggene klekkes etter 5-6 døgn bør man vurdere gjentatte behandlinger, men med preparater med ulike virkningsmekanismer, for å unngå resistensutvikling.

Riktig sprøyteteknikk kan være vel så viktig som riktig sprøytetidspunkt og riktig valg av plantevernmiddel. Avsetning av sprøytevæsken på plantene skal være tett opp til avrenning, men det er viktig at avrenning ikke skjer. Det er viktig å kjøre sakte (maksimum 5 km/t) slikt at sprøytevæska lettere trenger ned mellom bladene. Dette er spesielt viktig når plantene er store og bladrike. For sprøyting mot kålmøll i hodekål kan en væskemengde på 60 l/daa sprøytet ut med et trykk på 6-8 bar være et godt alternativ. Denne kombinasjonen gir et pent spredebilde med jevn fordeling på bladverket, med en håndterlig væskemengde og trykk, viser praktiske utprøvinger hos Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

Det er tilgjengelig kjemiske preparater fra fire ulike biokjemiske grupper som kan benyttes mot kålmøll. Hvilket preparat som kan brukes varierer fra kultur til kultur. Enkelte preparater er kun tilgjengelig «off-label» via for eksempel Norsk Landbruksrådgiving. For å unngå resistensutvikling hos kålmøllen er det viktig veksle mellom preparater med ulike virkningsmekanismer.  

Følg lenken for mer informasjon om skadedyrmidler og resistens.

 

Kålmøll og resistens

Kålmøllen utvikler lett resistens mot kjemiske plantevernmidler. Kålmøll var det første insektet med rapportert resistens mot DDT (1953) og har siden utviklet resistens mot nesten alle kjemiske preparater, inkludert biopestisider som Conserve og Thurex. I og med at vi får nye populasjoner av kålmøll hvert år når kålmøllen føres inn i landet med sørøstlige vinder, vil resistens mot plantevernmidler variere fra år til år. Vi vet ikke hvilke stoffer kålmøllen som kommer til oss har vært utsatt for. Tidligere har pyretroider hatt dårlig effekt mot kålmøll flere steder her i landet. Fra Sverige er det rapportert om liten virkning av neonikotinoider mot kålmøll.

 

Kjemiske preparater og nyttedyr/pollinatorer

Ved valg av kjemiske preparater for kålmøllbekjempelse bør man vurdere å benytte preparater som er skånsomme mot kålmøllens naturlige fiender. På den måten kan man utnytte den naturlige forekomsten av nyttedyr senere i sesongen.

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.