Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
I denne rapporten vert resultat frå oppdaterte verdiskapingsberekningar for landbruk og landbruksbasert industri i Møre og Romsdal basert på tal frå 2024 presenterte. Bruttoprodukt frå jordbruk, skogbruk og landbruksbasert tilleggsnæring er berekna til 2,1 mrd. kr, medan den landbruksbaserte industrien bidreg med 1,1 mrd. kr. Totalt utgjer bruttoproduktet frå landbruk og landbruksbasert industri 2 prosent av den totale verdiskapinga i Møre og Romsdal i 2024.
Forfattere
Magnhild Garte HøibergSammendrag
Tilgjengelig litteratur om beiteoverlapp mellom rein og sau er innhentet og sammenstilt i denne rapporten. Undersøkelsene viser at det er beiteoverlapp mellom rein og sau, men det er stor variasjon i beregnede nisjeoverlappsindekser. Samlet sett kan studiene tyde på moderat til høy beiteoverlapp, men det er mange ulike variabler som spiller inn i undersøkelsene som er gjort. Resultatene tyder på at rein og sau beiter flere av de samme vegetasjonstypene og plantene, men at beitearealene benyttes til ulik tid når det er rom for det. Et begrenset antall studier på beiteoverlapp gir usikkerhet, og flere undersøkelser vil gi mer kunnskap om overlappende valg av beite mellom rein og sau.
Forfattere
Karen Ane Frøyland Skjennum Jan Mulder Gijsbert Dirk Breedveld Thomas Hartnik Nicolas Estoppey Erlend Grenager SørmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrika Jansson Asplund Damian Petkovic Karlsen Anne Krag Brysting Rune Halvorsen Håvard Kauserud O. Janne Kjønaas Johan AsplundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ming Yu Sebastian Kepfer-Rojas Yamina Micaela Rosas Teresa Gómez de la Bárcena Inger Kappel Schmidt Per Gundersen Ludovica D'Imperio Carsten W. Mueller Lars VesterdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for potetkreft. Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, siden den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Sjukdommen kan overleve svært lenge i jord, og er vanskelig å bli kvitt. Den har ikke vært påvist i Norge siden 1994, men økende forekomster i Sverige og Danmark de siste 10 årene har gjort sjukdommen mer aktuell også i Norge. De aller fleste potetsortene i Norge er resistente mot den rasen av potetkreft som var vanlig i Norge tidligere. Men utbruddene i Sverige og Danmark har vært forårsaket av nyere raser av potetkreft som kan angripe de aller fleste vanlige potetsortene som blir dyrket i Norge i dag. Formålet med dette OK-programmet er å sjekke tilstedeværelse av potetkreft i Norge, samt teste metodikken rundt visuell påvisning og molekylær testing for potetkreft. Selv om man regner potetkreft som ikke forekommende i Norge er det viktig å gjennomføre denne typen undersøkelser for å få dokumentert statusen. Totalt ble 310 prøver vurdert i 2025, og alle var negative ved visuell bedømmelse. Det ble heller ikke funnet noe mistenkelig som førte til at prøvene burde kontrolleres ved PCR. Et tilfeldig utvalg på 50 prøver ble kontrollert ved hjelp av PCR, og alle disse testene var også negative. Resultatene fra 2025 viser at status for potetkreft i Norge i henhold til ISPM 8 er å anse som «Absent: pest no longer present».
Sammendrag
Biologisk mangfald er i tilbakegang verda over som følgje av menneskeleg aktivitet. Langs norskekysten er naturtypen kystlynghei (CR) truga på grunn av manglande skjøtsel og arealendringar. Samstundes har mange pollinerande insekt stor nytte av ressursane i kystlyngheia. I nyare tid har birøkt hatt stor auke i Noreg, og i tillegg til å vere ein pollinator, er honningbia eit husdyr beskytta under Dyrevelferdslova. Det har vore mykje diskusjon om honningbier påverkar ville pollinatorar negativt. På bestilling frå Statsforvaltaren i Vestland vart det i 2025 gjennomført ei kartlegging av pollinatorar i det framlagte naturreservatet sørvestre Bømlo. Feltarbeidet omfatta innsamling av pollinatorar frå mai til august 2025 på to lokalitetar innanfor verneframlegget. Totalt vart det samla 248 individ frå 86 ulike artar, der 190 av individa og 41 artar er pollinerande. Fangstdata viste lågare førekomst av ville bier i august, når røsslyngen er i blom, samstundes som fangsten av honningbier var på topp. Resultata og diskusjonen syner at både tilstand i kystlynghei, høg tettleik av honningbier og klima kan ha påverknad på ville pollinatorar i kystlyngheia. Vi har difor bedt forvaltninga om å praktisere føre-var-prinsippet. Aktiv skjøtsel av kystlyngheia er dessutan sentralt både for naturverdiane og for berekraftig birøkt. For å få ei reell forståing av pollinatorsamfunnet i det kartlagde området og eventuell påverknad frå honningbier, trengst det likevel meir omfattande studiar.