Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Marit Almvik Gunnhild Riise Trond Børresen Randi Bolli Agnethe Christiansen Sven R. Odenmarck Roger HoltenSammendrag
Til tross for at lavdosemidler har vært brukt i Norge i flere tiår, vet vi lite om hvordan stoffene oppfører seg i miljøet under norske forhold. Våre forsøk viser at enkelte lavdosemidler og nedbrytingsprodukter er mobile og transporteres bort fra kornfeltet gjennom dren og avrenning. Målte konsentrasjoner er lave, men kan overstige norske verdier for miljøfarlighet.
Sammendrag
Tap av jord og næringsstoffer fra landbruk har vært overvåket i JOVA-programmet siden 1992. Overvåkingen foregår i utvalgte nedbørfelt som representerer typiske jordbruksområder og driftsformer i Norge. Tapene fra det enkelte nedbørfelt rapporteres årlig, og ses i sammenheng med driftspraksis og gjennomførte miljøtiltak.
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Resultater fra overvåkingen av plantevernmidler i bekker og elver i JOVA-programmet viser at det er en nedgang i funn av plantevernmidler i felter dominert av intensiv grønnsak- og potetproduksjon. I felter dominert av kornproduksjon er det ingen klare trender, men det er en tendens til økende gjenfinning av soppmidler de senere år.
Sammendrag
Det er et mål om økt matproduksjon i norsk jordbruk i takt med befolkningsveksten, mens miljøutfordringer krever en mest mulig miljøvennlig produksjonsmåte tilpassa norske forhold. Bærekraftig bruk av plantevernmidler er viktig for å sikre minst mulig tap av plantevernmidler til miljøet, helserisiko for bonden som sprøyter og rester av plantevernmidler i maten.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Gode forgrøder har økt salgsverdien av hvete betydelig uten ekstra innsats i hveteåret. Verdiøkingen skyldes større avlinger, høyere andel mathvete og tillegg for hektolitervekt og proteininnhold. I 2011 ga oljevekster som forgrøde den høyeste merverdien, litt bedre enn havre og erter. I Viken ga åkerbønne som forgrøde den største merverdien.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Grasfrøeng angripes av rust og brunflekk, ikke bare om våren/forsommeren, men også om høsten. Sju forsøk med sprøyting om høsten er gjennomført, fire i engrapp, ett i rødsvingel og to fjelltimotei. Til tross for god virkning på soppangrepet om høsten gav Delaro en avlingsauke på bare 4 og 8 % i frøeng av henholdsvis engrapp og rødsvingel. I fjelltimotei førte Amistar Duo til avlingsauke på Landvik, men hadde ingen effekt i Telemark.
Forfattere
Åge Arild Nyborg Hilde OlsenSammendrag
Jordressurskart er et sett med nye temakart utviklet ved Norsk institutt for skog og landskap. Sammen med lokal kunnskap gir kartene en oversikt over de beste jordbruksarealene. Kartene viser jordas naturgitte egenskaper. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere hvilke vekster som egner seg å dyrke på de ulike arealene under rådende klimaforhold, samt valg av tiltak for økt produktivitet, bedring av jordkvalitet og tilpasset dyrkingsteknikk.
Forfattere
Marte Meland Celine ReboursSammendrag
In Norway, regulations for harvesting seaweed apply to seabed algae such as Laminaria hyperborea. Harvest of foreshore algae such as Ascophyllum nodosum is not regulated, but is regulated by private owner rights because the species grow in the tidal zone. Environmental protection laws and other regulations can restrict areas for harvesting. Regulations of aquaculture of seaweed are under development.
Sammendrag
Geiter på utmark produserte mindre mjølk med lavere innhold av protein enn geit på innmarksbeite, men utmarksbeite gav ellers ikke redusert mjølkekvalitet. Beite gav mjølk med høyere innhold av fett, protein og tørrstoff, og lavere innhold av urea og frie fettsyrer sammenligna med høyfôring. Utmarksbeite fører ikke nødvendigvis til mjølk med høyt innhold av frie fettsyrer eller til økt innhold av frie fettsyrer utover i beitesesongen.
Sammendrag
Statens vegvesen skal bygge ny E6 på strekninga Ringebu Sør til Otta i Gudbrandsdalen. Bioforsk fekk i samarbeid med Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger oppdraget med å foreslå metoder for etablering av vegetasjon langs den nye traseen. Ei viktig målsetting har vore å ta vare på mest muleg av dei biologiske verdiane som blir ramma av utbygginga.