Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Til dokument

Sammendrag

There is limited knowledge on the toxicological, physiological, and molecular effects attributed to organophosphate (OP) compounds currently used as flame retardants or additives in consumer products. This study investigated the effects on oxidative stress and lipid peroxidation in juvenile Atlantic salmon liver and brain samples after exposure to two OP compounds, tris(2-butoxyethyl) phosphate (TBOEP) and tris(2-chloroethyl) phosphate (TCEP). In this study, groups of juvenile Atlantic salmon were exposed using a semistatic experimental protocol over a 7-d period to 3 different concentrations (0.04, 0.2, or 1 mg/L) of TBOEP and TCEP. When toxicological factors such as bioaccumulation and bioconcentration, and chemical structural characteristics and behavior, including absorption to solid materials, are considered, these concentrations represent environmentally relevant concentrations. The concentrations of the contaminants were derived from levels of their environmental occurrence. The expression of genes related to oxidative stress—glutathione peroxidase (GPx), glutathione reductase (GR), glutathione S-transferase (GST)—and to lipid peroxidation—peroxisome proliferator-activated receptors (PPAR)—were determined using quantitative (real-time) polymerase chain reaction (PCR). The presence of PPAR proteins was also investigated using immunochemical methods. Levels of thiobarbituric acid-reactive substances (TBARS) in liver were used as a measure of lipid peroxidation. Overall, our data show an increase in lipid peroxidation, and this was associated with an augmented expression of genes from the glutathione family of responses. Interestingly, PPAR expression in liver after exposure to TBOEP and TCEP was consistently decreased compared to controls, while expression in brain did not show a similar trend. The results suggest that OP contaminants may induce oxidative stress and thus production of reactive oxygen substances (ROS), and modulate lipid peroxidation processes in organisms.

Til dokument

Sammendrag

Over en fjerdedel av alle verdens arter lever i jorda, men vi kjenner kun til en liten del av dem. Noen arter lever det meste av livet i jorda. Andre arter bruker jorda som et opp- holdssted under enkelte utviklingsstadier eller for overvintring. Jordtype og dyrkings- praksis er avgjørende for hvilke arter som vil trives på stedet.

Sammendrag

I dette studiet analyserte vi miljøeffekter av å produsere erter og åkerbønner i et korndominert vekstskifte på en gård ved Oslofjorden ved hjelp av livsløpsanalyse (LCA). Miljøeffekter av høsthvetedyrking (samme gård) ble tatt med som referanse. Miljøeffektene ble uttrykt gjennom følgende ni miljøindikatorer; globalt oppvarmingspotensial, eutrofiering av ferskvann, eutrofiering av marine miljøer, økotoksisitet i ferskvann, terrestrisk forsuring, forbruk av fossil energi, human toksisitet, økotoksisitet i marine miljø og terrestrisk økotoksisitet. Systemgrensen ble definert til å være lik gårdens fysiske grense og analysen dekket alle de viktigste prosessene inkludert i omvandlingen fra råstoff til produkt leveringsklart ved gårdsgrinda («cradle to farmgate»). Studien omfattet også prosesser som ofte utelates i LCA-studier, slik som produksjon av maskiner, bygninger og produksjon og bruk av plantevernmidler, samt humusmineralisering og utslipp av NOx fra mineralgjødsel. Tidsperioden for analysen var ett fullt produksjonsår, og for alle data brukte vi gjennomsnittsverdier for tiåret 2001-2010. Funksjonell enhet var enten ett kilo lagringsklart produkt (85% tørrstoff) eller ett kilo protein. Når funksjonell enhet var per kg produkt ble det globale oppvarmingspotensialet for henholdsvis erter og åkerbønner 0,94 og 0,80 kg CO2-ekvivalenter, og dermed på nivå med det vi har funnet tidligere for norskprodusert korn. Med 1 kg protein som funksjonell enhet var tilsvarende verdier 5,0 og 3,1 kg CO2-ekvivalenter. Hvis dette proteinet i stedet skulle blitt produsert i form av melk eller kjøtt, ville oppvarmingspotensialet blitt vesentlig større. Basert på tall fra noen av våre tidligere studier med tilsvarende metodikk, kom vi fram til at oppvarmingspotensialet per kg protein er 9-15 ganger høyere for melk og 14-29 ganger høyere for kjøtt (fra melkeproduksjonen) enn tilsvarende for de to proteinvekstene analysert her. Når alle de ni miljøindikatorene ble sett under ett viste resultatene at proteinet i åkerbønner ble produsert med et gjennomgående lavere miljøforavtrykk enn tilsvarende i høsthvete. Erter var delvis bedre, delvis dårligere enn høsthveten. En gjennomgang av proteinvekstene og deres vekstpotensial i Norge viste at potensialet for erter og åkervekster ligger på omtrent 230 000 daa til sammen. Det må også nevnes at oljevekster representerer en potensielt stor proteinkilde, med en proteinkonsentrasjon i frøet på 20-25% og et potensielt dyrkingsareal på ca. 380 000 daa. Proteinet i oljevekster brukes i dag nærmest utelukkende til fôr. Den volummessig viktigste vekstgruppen i Norge for produksjon av protein nyttbart for mennesker er imidlertid korn, som har et proteininnhold på 11-15% og et potensielt dyrkbart areal på godt over 3,3 mill. daa. Lokalklima og vær utgjør den mest begrensende faktoren for produksjon av vegetabilsk protein her til lands i dag.

Sammendrag

Terroir characteristics of local food products are sometimes a result of ecosystem services from special nature types as mountain semi-natural grasslands. Several environmental conditions such as climate, topography, location above sea level, geology and soil are important factors defining frames for different vegetation types and available fodder resources in mountain areas. In addition, cultural traditions and a great variety in human land use systems are important determinants for grassland biodiversity. Results from several Norwegian studies show that species rich mountain pastures improve local food quality.

Til dokument

Sammendrag

Aim: Identify where bioeconomic development would best be located to maximise both local resources and the reusable waste from potentially collaborating sectors. We seek to answer the questions like Where are the best locations for bioeconomic clusters and how should this be assessed? What are the tradeoffs, how can they be mapped and described, and are there any general major obstacles? What are the conditions that would aid in developing a smart bioeconomy and what are the spatial implications of different developments?