Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Sammendrag

In order to encourage increased use of wood, different user groups need to be better informed regarding the variation in performance between different wood materials and the effect of different use classes. It is also important to provide good empirical data on the service life of wood products as input to for example life cycle assessment studies. In the current study the effect of temperature and moisture on the performance of different wood materials in laboratory decay trials was evaluated by different approaches and compared with field exposure data. The same materials were used throughout the different tests in order to reduce variation. The durability class allocation varied, as expected, between test fungi, climates, exposure times, and decay tests. This confirms that the durability classification of a material, and the ranking between materials, is not a fixed value that can be based on one single test. Interestingly, for the most durable materials and for Scots pine sapwood (low durability) the variation in durability classification seemed to be somewhat lower than for the materials with intermediate durability. A regression model approach was used in order to predict field performance from laboratory data. However, this approach was not successful and confirms that more sophisticated models are needed in order to make good predictions of service life.

Til dokument

Sammendrag

Despite numerous research efforts over the last decades, integrating the concept of ecosystem services into land management decision-making continues to pose considerable challenges. Researchers have developed many different frameworks to operationalize the concept, but these are often specific to a certain issue and each has their own definitions and understandings of particular terms. Based on a comprehensive review of the current scientific debate, the EU FP7 project RECARE proposes an adapted framework for soil-related ecosystem services that is suited for practical application in the prevention and remediation of soil degradation across Europe. We have adapted existing frameworks by integrating components from soil science while attempting to introduce a consistent terminology that is understandable to a variety of stakeholders. RECARE aims to assess how soil threats and prevention and remediation measures affect ecosystem services. Changes in the natural capital's properties influence soil processes, which support the provision of ecosystem services. The benefits produced by these ecosystem services are explicitly or implicitly valued by individuals and society. This can influence decision- and policymaking at different scales, potentially leading to a societal response, such as improved land management. The proposed ecosystem services framework will be applied by the RECARE project in a transdisciplinary process. It will assist in singling out the most beneficial land management measures and in identifying trade-offs and win–win situations resulting from and impacted by European policies. The framework thus reflects the specific contributions soils make to ecosystem services and helps reveal changes in ecosystem services caused by soil management and policies impacting on soil. At the same time, the framework is simple and robust enough for practical application in assessing soil threats and their management with stakeholders at various levels.

Til dokument

Sammendrag

Grønne tak demper og fordrøyer avrenning etter nedbør og er etablert som et tiltak for lokal overvannsdisponering. I prosjektet Fremtidens Byer, ble det i 2014 etablert forsøkstak med utprøving av ulike tekniske løsninger og vegetasjon i flere norske byer. I denne rapporten følger vi opp utviklingen på disse takene med analyser og vurderinger av vegetasjonen 3 vekstsesonger etter oppstart. Undersøkelsene viser at det er stor forskjell i kvalitet på vegetasjonen på de ulike takene. Noen få har høy og akseptabel kvalitet, men mange har middels til lav og ikke akseptabel kvalitet. Det er et stort problem at en ikke klarer å opprettholde kvaliteten på takene over tid. Noen av problemene skriver seg fra oppstartsfasen, mens andre er resultat av episoder med krevende værforhold som har gitt stor utgang av vegetasjon. Noen er også et resultat av lokale miljøforhold. Takene på Kalvøya, Bærum er et godt eksempel på det, der en nå har godt dokumentert negative effekter av skygge og le på bergknappvegetasjonen. I tillegg til de store utfordringene med kvalitet, er det en dynamikk i utvikling av vegetasjonen som kan få konsekvenser på sikt. Matter med de høyvokste Phedimus og Hylotelephium artene gir stort sett godt og tett vegetasjonsdekke, men utkonkurrerer de lave artene og dominerer fullstendig på flere av takene. Det ser også ut til å være en utfordring å få til gode løsninger basert på lave stedegne arter. Arbeidet med å finne bedre løsninger basert på stedegne arter bør intensiveres. For å kunne dra nytte av disse takene i flere år framover, er det behov for tekniske justeringer og oppfølging på flere av takene som reparasjon av skader, gjødsling og luking av ugras. Disse justeringene bør skje i 2017.