Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Complex communities of microorganisms influence plant and agroecosystem health and productivity. Bacteria and fungi constitute a major part of the wheat head microbiome. A microorganism’s ability to colonize or infect a wheat seed is influenced by interacting microbiome. In Norway, wheat seed lots are routinely analysed for the infestation by Fusarium head blight and seedling blight diseases, such as Fusarium and Microdochium spp., and glume blotch caused by Parastagonospora nodorum using traditional methods (plating grain on PDA, recording presence or absence of fungal colonies) The purpose is to decide if the seed quality is suitable for sowing and whether seed treatment is needed. This method is time consuming, require knowledge within fungal morphology, and do not facilitate identification to species level in all cases. Molecular methods such as sequencing could allow detection and quantification of “all” microbial DNA, only limited by the specificity of the primers. Microbial profiling (metabarcoding) can be very time and cost-effective, since a mixture of many samples can be analysed simultaneously for both fungi and bacteria, and other microbes if required. In our project “Phytobiome” we used metabarcoding to analyse microbial communities in wheat heads and verify this information with results from qPCR and plate studies for a more complete study. Around 150 spring wheat seed lots from the years 2016-2017 (including two cultivars) were selected for analysis. One of the main objectives was to find microorganisms associated with seed germination. We will present findings from this work, but also some challenges when using PCR-based sequencing methods, especially regarding Fusarium head blight fungi.
Forfattere
Janneche Utne Skåre Jan Alexander Marte Haave Ignacy Jakubowicz Helle Katrine Knutsen Amy Lusher Martin Ogonowski Kirsten Eline Rakkestad Ida Skaar Line Emilie Sverdrup Martin Wagner Angelika Agdestein Johanna Eva Bodin Edel O. Elvevoll Gro Ingunn Hemre Dag Olav Hessen Merete Hofshagen Trine Husøy Åshild Krogdahl Asbjørn Magne Nilsen Trond Rafoss Olaug Taran Skjerdal Inger-Lise Steffensen Tor A Strand Vigdis Vandvik Yngvild WastesonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig A. BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig A. BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi Udnes AamotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fangvekster sås sammen med korn eller etter tidligkulturer for å ta opp overskudd av næringsstoffer og redusere erosjon. Fangvekster øker karboninnholdet i jorda og reduserer ugrasmengden. Fangvekster har lenge vært anerkjent som et vannmiljøtiltak, og studier tyder på at det også er et aktuelt tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.
Forfattere
Yvonne Rognan Roger Roseth Jonas Reinemo Øistein Johansen Kristine Våge Ole Roer Trond StabellSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO overvåking av vannmiljø i forbindelse med bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet, samt undersøkelser av bunndyr, fisk, alger og elvemusling. FAUN og Eurofins er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. Denne halvårsrapporten omfatter perioden fra begynnelsen av juli til utgangen av desember 2018. Dette har vært den tredje perioden med anleggsdrift på veistrekningen. Avrenning fra anleggsarbeidene har gitt økt partikkeltransport i nærliggende bekker og vassdrag, med forbigående episoder av blakket og brunfarget vann. Noen av de mindre bekkene har tidvis hatt stor partikkeltransport slik at grenseverdien for turbiditet (ukemiddel <50 NTU) har blitt overskredet i perioder. For de større vassdragene, Åbyelva og Gongeelva, har det kun vært kortvarige overskridelser av grenseverdi for turbiditet (ukemiddel <25 NTU)…...
Sammendrag
Det ble påvist glykol i bare to av vannprøvene fra Rovebekken i 2018, og da i lave konsentrasjoner. En episode med stort forbruk av baneavisingsmidler i januar ga noe utvasking av formiat mot Rovebekken, men det nye overvannssystemet synes å ha bidratt til en vesentlig reduksjon i mengden formiat som vaskes ut til Rovebekken. Ved fiskeundersøkelsen ble det ikke påvist ørretunger på den øvre stasjonen, rett nedstrøms flyplassen. Dette har mest sannsynlig sammenheng med dårlige oppvekstforhold som følge av tørkesommeren 2018. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2018 at det har vært tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med få påvisninger av glykol og formiat og god oksygenstatus...