Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Carl-Fredrik Johannesson H. Ilvesniemi O. Janne Kjønaas K.S. Larsen A. Lehtonen Jenni Nordén D. Paré Hanna Marika Silvennoinen J. Stendahl I. Stupak L. Vesterdal Lise DalsgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Payel Bhattacharjee Mari Talgø Syvertsen Igor A. Yakovlev Marcos Viejo Somoano Torgeir Rhoden Hvidsten Mallikarjuna Rao Kovi Jorunn Elisabeth Olsen Carl Gunnar FossdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
• Defnitions of continuous cover forestry (CCF) vary among countries, and are often a political compromise. • We offer a common defnition of CCF for this book, which can be found in a text box below. • The three silvicultural systems included in CCF are described briefy. • Conversion to CCF will be an important activity in the near future, but approaches to and experiences of conversion to CCF are largely lacking in Fennoscandia. • Methods need to be developed for how to assess the suitability of forest stands for CCF or conversion to CCF. • Bad practices and experiences with selective cutting in Fennoscandia before 1950 have led to a loss of experience and willingness to apply CCF. • Climate adaptation will make it necessary to modify CCF approaches in the region, especially given the limited number of shade-tolerant species.
Sammendrag
Rapporten er en konseptanalyse knyttet til behovet for å definere presise arealer og dele informasjon om arealers tilstand og bruk i landbruket. Det er lagt bekt på behov, problemformuleringer og mulige overordnede tekniske løsninger for det vi ser på som et digitaliseringstiltak. Rapporten foreslår en videreføring gjennom å utrede en framtidig forvaltnings- og finansieringsmodell i regi av OPS-Landbruk og å teste ut anbefalt konsept gjennom ett eller to Proof of Concept i regi av parter i OPS-Landbruk.
Sammendrag
Innsjøsedimenter kan sammenlignes med sidene i en historiebok, som kontinuerlig legger seg oppå hverandre og registrerer historien, dag etter dag, år etter år, i tusenvis av år. Alt som skjer i eller rundt innsjøen etterlater et spor på bunnen av innsjøen. Dette foredraget, basert på et nylig ferdigstilt forskningsprosjekt ved UiO, går gjennom bruken av norske innsjøsedimenter (Sagtjernet i Elverum og Ljøgottjern på Jessheim) til studere dynamikken mellom klima-, miljø- og samfunn i Sørøst-Norge gjennom de siste 2000 årene, med et spesielt fokus på perioden 300–800 e.Kr. I foredraget går vi gjennom resultatene fra Ljøgottjern og Sagtjernet. For å utforske historisk interaksjon mellom mennesker og miljø presenterer vi en miljørekonstruksjon basert på pollenavsetninger og integrerer dette med arkeologiske bevis fra området rundt innsjøene. Fra Ljøgottjern ser vi at temperaturvariasjon mellom 200 og 1300 e.Kr. indikerer en betydelig kaldere periode fra 300 til 800 e.Kr. sammenlignet med før (200–300 e.Kr.) og etter (800–1300 e.Kr.). Temperatursvingningene i denne kalde perioden påvirket jordbruksstrategiene rundt Ljøgottjern. Under varmere intervaller ble avlingsdyrking foretrukket, mens kaldere perioder førte til et skifte mot husdyrhold. Analysene fra Sagtjernet avslører betydelig aktivitet som rydning av land, kornproduksjon og storskala jernproduksjon, som dramatisk endret landskapet i vikingtiden (rundt 800–1050 e.Kr.) og første halvdel av den norske middelalderen (rundt 1050–1350 e.Kr.). Moderne dyrkningspraksis etter svartedauden (1349–1350 e.Kr.) ble første gang etablert rundt 1470 e.Kr. og økte kontinuerlig frem til rundt 1940 e.Kr. Vi ser videre en intensivering av menneskelig aktivitet gjennom det siste millennium, inkludert jernproduksjon og moderne dyrkning, som fant sted både i varmere og kaldere perioder.
Sammendrag
Blandingsbestand av gran og furu kan bidra til å opprettholde og til og med øke produktiviteten i barskogbestand, spesielt på midlere boniteter og under utfordrende klimaforhold. Det er en av konklusjonene til artikkelforfatterne som har studert produktivitet og motstandsdyktighet i norske barblandingsskoger.
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten beskriver hvordan stedfesting og dokumentasjon av jordsmonnets egenskaper utføres i det nasjonale jordkartleggingsprogrammet (forarbeid, metodikk i felt og etterarbeid). Rapporten inneholder også informasjon om dataforvaltning og formidling av data fra programmet.
Forfattere
Morten Rese Gijs van Erven Romy J. Veersma Gry Alfredsen Vincent Eijsink Mirjam A. Kabel Tina Rise TuvengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag