Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Den sjeldne orkideen narrmarihand finnes kun i et lite område i Grimstad og Lillesand og står i fare for å forsvinne. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Landvik har mottatt over 150.000 kroner i støtte fra Statsforvalteren for å redde orkideen. Planteforsker Ellen Johanne Svalheim fra NIBIO forklarer at orkideen nå skal dyrkes i sterile omgivelser på et laboratorium. Svalheim forteller at målet er å styrke populasjonen ved å samle noen frø og starte produksjon av planter som skal tilbakeføres til deres naturlige voksesteder. Prosessen er komplisert og tidkrevende, men NIBIO har utviklet teknikker for å gi frøene sterile forhold og næringsmedium, slik at de begynner å spire i kolber. Dette arbeidet er et slags prøverørsopplegg.
Sammendrag
NoBlight-prosjektet, leia av NIBIO, har som mål å auka kunnskapen kring tørrote og tørrflekksjuke, slik at vi kan utvikla nye verktøy og strategiar for nedkjemping, og dermed redusera bruken av sprøytemiddel. Eit av delmåla i prosjektet er å kartlegga tørrote-populasjonar i Noreg og undersøkja den genetiske variasjonen innan populasjonane
Sammendrag
Forskere ved Nibio i Grimstad har funnet en metode som gjør at de kan redde den svært sjeldne og utrydningstruede orkidéen narrmarihånd.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I en nesten glemt naturtype finner botanikere unike frø som kan sikre morgendagens matproduksjon. Solblom-prosjektet på Tjortedal blir nå inspirasjon for hele landet.
Sammendrag
Forskningsstasjonen Nibio Landvik, har fått et helt spesielt oppdrag. De skal redde en sjelden type orkidé fra utryddelse. Den finnes kun i Grimstad og i Lillesand i Norge nå.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans‐Peter Schmidt Samuel Abiven Annette Cowie Bruno Glaser Stephen Joseph Claudia Kammann Johannes Lehmann Jens Leifeld Genxing Pan Daniel Rasse Cornelia Rumpel Dominic Woolf Andrew R. Zimmerman Nikolas HagemannSammendrag
ABSTRACT The application of biochar to soil is a highly durable nature‐based carbon dioxide removal (CDR) pathway. It provides certifiable climate‐change mitigation, with mean carbon residence times exceeding 1,000 years, and additional co‐benefits for soil health and fertility. Biochar persistence in soil depends on both intrinsic material properties and environmental factors. Its longevity is determined not only by the polyaromatic structure of the biochar itself but also by soil mineralogy, biological activity, and climatic conditions. Biochar aging involves both decomposition and stabilization processes. The complementary mechanisms of decomposition and stabilization include interactions of biochar with minerals and native organic matter, as well as aggregations with soil particles that maintain its long‐term persistence. Biochars and inertinite‐ranked fossil coals cannot be equated. Inertinite has been protected from biotic and abiotic oxidation for millions of years through burial in sediments and inclusion in minerals under high pressure and temperature. Biochar produced today in modern pyrolysis facilities is a fundamentally different material. No carbonaceous material is completely inert. Field and laboratory studies consistently show measurable, though small, mineralization across a wide range of biochar types. Declaring that soil‐applied biochar carbon persists at 100% over millennia is inconsistent with current scientific understanding. Analytical proxies indicate relative, but not absolute, biochar persistence. Policy definitions of biochar CDR should reflect climate‐relevant timescales. The degree of persistence should be estimated on the order of centuries rather than millennia, supported by registered material properties, traceable application data, conservative modeling, and continued long‐term field experiments for model validation.
Forfattere
Ingrid Vesterdal Tjessem Peter Horvath Inger Kristine Følling Volden Adam Eindride Naas Michal Torma Anders BrynSammendrag
Background The global climate is warming, especially in northern regions due to high-latitude amplification. This high-latitude warming leads to range expansion with advancing tree- and forest-lines (TFLs) in the Northern Hemisphere. However, empirical studies can rarely provide a well-documented elevational expansion rate, especially for timescales longer than 40–50 years. This study provides a unique long-term dataset on TFL dynamics of Betula pubescens subsp. czerepanovii in Norway, based on a combination of resampled historical data (n = 319) and new field registrations (n = 447). Our dataset includes a total of 766 registrations from five counties in Norway. In total, the dataset contains 439 treelines and 327 forest lines, most likely representing the highest recorded TFLs for the region at the given time. For all data, both resampled and new, locality, coordinates, elevation, aspect and spatial uncertainty and the resampling/sampling methods and definitions are provided. The entire material is stored and available for download through the Global Biodiversity Information Facility (GBIF) portal. New information This dataset includes newly-resampled TFLs, based on 57–127-year-old registrations. The entries provide elevational changes, georeferenced localities and potential sites for monitoring climate change effects. The entries enable regional analyses of TFL dynamics on intermediate timescales, including the effect of time lags. The material is available for modelling TFL range shifts along the boreal-alpine ecotone. This dataset most likely provides the highest registered Betula pubescens subsp. czerepanovii locations within their specific regions, thus representing the contemporary ecophysiological range limits for the life-form tree. Additional high-elevation TFL sites and localities have been added to make the material suitable for future remapping and monitoring of climatic TFL dynamics.
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Bryn Katrine Marie Brynildsrud Amanda A. Folland Lars Østby Hemsing Peter Horvath Torbjørn Høitomt Ida Marielle Mienna Adam Eindride Naas Christine Olson Trond Simensen Bendik Sivertsen Hilde Tandstad Ingrid Vesterdal Tjessem Espen S VærlandSammendrag
I debatten om naturmangfold og naturforvaltning i Norge, er en tilbakevendende utfordring forståelsen av ulike feltbaserte temakart. I dette essayet beskrives grunnleggende likheter og forskjeller mellom to sentrale feltbaserte temakart over naturmangfold: artskart og naturtypekart. Disse kartene representerer ulike nivåer i hierarkiet over naturmangfold og har supplerende funksjoner i forvaltningen.