Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

Slåttemark er en kritisk trua og utvalgt naturtype med egen handlingsplan som er avhengig av skjøtsel. Oppfølgingen skjer etter «Arvesølvmetoden» der det i all hovedsak er grunneieren sjøl som gjennomfører skjøtselstiltakene og derigjennom tar vare på det biologiske mangfoldet. Tilskudd til skjøtselsarbeid gis gjennom ordninger hos Miljødirektoratet som bygger på skjøtselsplan og hos Landbruksdirektoratet som ikke vektlegger skjøtselsplan. Målsetningen i dette prosjektet har vært å undersøke hvordan grunneiermedvirkningen fungerer i skjøtselsplanprosesser og hva som motiverer de grunneierne som driver med skjøtsel, uavhengig av om de har skjøtselsplan eller ikke. Datagrunnlaget er samla inn gjennom en spørreundersøkelse og intervjuer. Resultatene viser at grunneierne ofte er godt involvert i skjøtselsplanprosessen, med god informasjon og mulighet til å påvirke og bidra. De fleste opplever positive effekter av skjøtselstiltakene, noe som styrker motivasjonen til fortsatt arbeid. Negative erfaringer med manglende inkludering forekommer likevel, noe som bør tas til etterretning for å forbedre den videre oppfølgingen av slåttemarkene.

Til dokument

Sammendrag

Aim Large carnivores worldwide have experienced substantial range contractions due to human activities, though several species are recolonising parts of their historical range. We aimed to assess current and potential European brown bear ( Ursus arctos arctos ) habitat as well as habitat connectivity on a continental scale. Location The extended biogeographical regions of Europe, spanning from Portugal to central Russia, longitudinally, and from Norway to Türkiye, latitudinally. Excluding inland seas; this area covers 11,151,636 km 2 . Methods We assessed habitat suitability throughout the study area using an ensemble species distribution model with nine submodels, using data from 10 European bear populations and Türkiye. We used the resulting habitat suitability maps to conduct a least‐cost path connectivity analysis and an omnidirectional circuit connectivity analysis. Main Conclusions Habitat suitability was strongly associated with low percentages of agricultural cover, low percentages of human development, and proximity to forest. Of our entire study area, 37% (4.09 million km 2 ) is occupied or potentially suitable for bears. Connectivity analyses identified corridors that could facilitate movement among southern European bear populations, though agricultural land and human development limit connectivity between northern and southern European bear populations. Previous research estimated bears occupied 0.5 million km 2 across the European Union, while our results estimate 1.82 million km 2 of this part of our study area is potentially suitable for bears, though connectivity is limited. Our results inform conservation strategies and policy development for the future of brown bears in Europe, emphasising the need for transboundary conservation efforts.

Sammendrag

Jordbruksareal er en begrenset ressurs som må forvaltes bærekraftig for økt matsikkerhet. Viktigheten av dette er aktualisert, især for Nord-Norge, med en dramatisk nedgang i gårdsbruk og press på jordbruksareal. Bærekraftig arealforvaltning vil si en langsiktig og helhetlig planlegging, som ivaretar ulike perspektiv i konteksten planlegginga skjer i. Kommunene har her en nøkkelrolle. Gjennom et rammeverk for en utvidet ressursforståelse som utgangspunkt for gruppeintervjuer i tre kommuner, Alta, Tromsø og Vestvågøy, har vi fått innsikt i ansattes perspektiv på ressurser for forvaltning av jordbruksarealer. Alle ressursene er viktige, de påvirker hverandre og må ses på samlet. Barrierer knyttes til kapasitetsutfordringer og til ressursene juridisk, konsensus og politisk støtte. God administrativ organisering, økt politisk forståelse og bevissthet i befolkningen, kan dempe motsetninger og styrke ivaretakelse av jordbruksareal. Jordbruksareal sikres likevel best gjennom aktiv drift.

Sammendrag

Several aphid species pose serious treats to potato crops by causing direct damage to the plants and/or indirectly by transmitting viruses. Different morphological forms and phenotypic plasticity among aphids complicates taxonomy and identification and thus makes targeted pest management in potatoes challenging. To obtain an overview of aphids frequenting potato fields in Norway, we investigated seasonal and annual changes in aphid populations in five potato fields (58–64 °N) over a three-year period (2016–2018), using yellow pan traps. In total 2218 of the 6136 collected aphids were identified by traditional barcoding, meaning sequencing a ~ 650 fragment of the mitochondrial COI gene. This revealed 137 different species, of which 111 were identified at the species level. The remaining were identified only to the genus level, indicating potential novel species. The southernmost sampling location yielded the highest number of species and individual counts, although no clear correlations to climate factors (temperature/precipitation) was observed. Of the 111 species identified, at least 39 are potential vectors of potato virus Y (PVY) and nine species may also transmit potato virus A (PVA). Knowledge on virus vector and non-vector aphid abundance and phenology have the potential to improve pest management of potato cultivation.