Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Anne Falk Øgaard Tyra RisnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Janis Galis Tor Håkon SivertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Julestjerne er den potteplanten det lages flest av i Norge, rundt 6 mill planter hvert år. Førstehåndsverdien for julestjerne produsert i Norge er rundt 75 mill kr og utsalgsprisen 4-5 ganger høyere. Julestjerne er også en av de viktigste potteplantene i verden. I USA omsettes årlig ca 60 mill og i Europa ca 100 mill planter. I Kina blir julestjerne mer og mer verdsatt. Den blir brukt til pynting på offentlige steder og ved feiring av nasjonaldagen. Julestjerne vil fortsatt dominere blomstermarket i både Norge og verden forøvrig. Bioforsk Plantehelse har forsket på virus og andre sjukdommer i julestjerne siden 1990-tallet. Vi har brukt nye metoder for genetisk transformering og ny kunnskap om planters resistens mot virus. Nå har vi en genmodifisert julestjerne som er resistent mot et vanlig virus, poinsettiamosaikkvirus. Resultatene fra dette arbeidet er ikke bare et spennende plantemateriale. Vel så viktig er etableringen av en metode for genetiske transformering av julestjerne. Det åpner muligheter for å lage planter som både er mer kompakte og mer resistente mot viktige skadegjørere. Slike planter kan dyrkes fram med redusert bruke av kjemikalier - noe som er svært viktige for en mer miljøvennlig dyrking.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Forsøk i vintersar (Satureja montana) og sommarsar (Satureja hortensis) ved Bioforsk Øst Kise og Apelsvoll 2005 - 2009
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Kryddertimian (Thymus vulgaris), breibladtimian (Thymus pulegoides), sitrontimian (Thymus x citriodorus) og kryptimian (Thymus serpyllum) i forsøk ved Bioforsk Øst Kise og Apelsvoll 2005 - 2009
Sammendrag
Foredraget presenterer resultater fra forsøk med LED-lamper som gir 80 % rødt og 20 % blått lys på tetthet av amerikansk blomstertrips, veksthusmellus og rovmidden Amblyseius swirskii i et kommersielt veksthus med snittroser. Hovedkonklusjoner: Skade- og nyttedyrene reagerte forskjellig på LED-lampene. Det ble funnet mer trips på limfellene og i blomstene i områder der det ble gitt lys med LED-lampene i tillegg til SON-T-lampene i forhold til områder der det bare ble gitt lys med SON-T lamper. Det var imidlertid ikke forskjell på mengden trips i blomstene i forhold til mengden trips på limfellene verken mellom behandlingene eller mellom veksthusene, noe som tyder på at tripsen ikke oppformerer seg bedre under LED-lampene. Det ble funnet mer veksthusmellus i områder med bare SON-T-belysning enn der det ble gitt LED-lys i tillegg. Mengden rovmidden Amblyseius swirskii var ikke påvirket av LED-lampene.
Sammendrag
Utviklingen av LED-lamper til vekstbelysning er i full gang, og noen gartnere har allerede begynt å prøve ut lamper med en blanding av rødt og blått lys. For å samle praktisk erfaring med hvordan slike lamper kan påvirke skade- og nyttedyr utførte vi et forsøk i to veksthus med rosesortene "Ingrid Alexandra" og "Passion". Daglengden var 20 timer, og temperaturen var innstilt på 18-19oC med lufting på 23,0-23,5oC. Relativ luftfuktighet var innstilt på 79 %. Det var installert 150 W/m2 med SON-T-lamper (600 W) i veksthusene (150 µmol/m2/s i plantebestandet). Over 3 forsøksruter i hvert veksthus ble det i tillegg til SON-T-lampene hengt opp 2 LED-lamper med en blanding av 80 % rødt (620-630 nm) og 20 % blått (400-500 nm) lys (50-60 µmol/m2/s). Over 3 andre forsøksruter var det bare SON-T lamper. Resultatene viste at det ble fanget mer amerikansk blomstertrips på limfeller og i blomstene under LED-lampene, enn der det bare var SON-T-lampter. De voksne mellusene reagert motsatt av amerikansk blomstertrips, dvs. at det stort sett var mest veksthusmellus på limfellene i forsøksrutene med bare SON-T-lamper. Lampetype så ut til å ha liten effekt på rovmidd (Amblyseius swirskii).
Sammendrag
Foredraget presenterer resultater fra forsøk med kontinuerlig belysning på veksthusmellus og mellussnyltevepsen Encarsia formosa, og gir en kort oversikt over hva vi vet om daglengdens påvirkning på mellus og mellussnylteveps. Hovedkonklusjoner Populasjonsveksten hos veksthusmellus hemmes av kontinuerlig lys, men ikke av 23 timer lys. Populasjonsvekst hos bomullsmellus øker ved økende daglengder (0-21 timer lys). Encarsia formosa antakelig ikke hemmet av kontinuerlig lys God effekt av E. formosa mot veksthusmellus ved 20-24 timer lys Biologisk bekjempelse med E. formosa og E. eremicus også mulig ved kort dag, bare de får høy nok lysintensitet
Sammendrag
Kontinuerlig belysning kan redusere angrepet av rosemjøldogg og hemme populasjonsveksten hos veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) på roser. Men hva skjer med nytteorganismene i et slikt lysregime? Vi har undersøk hvordan kontinuerlig belysning påvirker biologisk bekjempelse av veksthusmellus i snittroser med mellussnyltevepsen Encarsia formosa. Forsøkene ble gjort i vekstrom ved 21oC, 75 % relativ luftfuktighet og 180 mikromol/m2/s lys gitt med en kombinasjon av SONT-lamper og lysstoffrør. Forsøkene bekreftet at populasjonsveksten hos veksthusmellusa ble hemmet av kontinuerlig lys. Det var ingen forskjell i populasjonsveksten ved 20 og 23 timer lys. Encarsia formosa så ikke ut til å bli påvirket av kontinuerlig lys, og ga god kontroll på veksthusmellusa både ved 20, 23 og 24 timer lys.