Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Imke De Widt Jan Van den Bulcke Christian Brischke Christian Welzbacher Antje Gellerich Susanne Bollmus Miha Humar Katharina Plaschkies Wolfram Scheiding Gry Alfredsen Joris Van AckerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogarealet i Rogaland er dekket av 46 % lauvtredominert skog, hvorav 30 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 16 %, mens 35 % er furudominert skog og 3 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen granskog er mindre i Rogaland enn landsgjennomsnittet, mens andelen bjørkeskog er høy. På landsbasis utgjør granarealet 36 %, furuarealet 29 %, og lauvskogarealet 33 %. Hogstklassefordelingen i Rogaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 8 % er ung skog i hogstklasse 2. De andre hogstklassene har en mere normal fordeling. Figuren viser også en større prosentvis andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) jo eldre skogen er.
Sammendrag
Skogarealet i Hordaland er dekket av 43 % lauvtredominert skog, hvorav 21 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 18 %, mens 37 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er noe høyere enn landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Hordaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 10 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en høyere andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) i hogstklasse 4 og 5 enn i de lavere hogstklasser som har en større andel middels og høy bonitet.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nitrogen (N) efficiency on farm gate is studied for 2010 on ten Norwegian, organic dairy farms and ten conventional as references. Preliminary results are presented here, and the method is discussed. N-efficiency is calculated as Net N-Export (kg) / Net N-Import (kg). Nitrogen from biological N-fixation had a large impact on calculated N-efficiency. Because of large yearly variations and very uncertain estimates of amount of N from biological N-fixation caused by uncertainties in roughage yields, clover content and the amount of nitrogen fixed per kg clover harvested, the numeric values on estimated N-efficiency should not be taken as exact values. N-efficiency is estimated with and without biological N fixation. There are large variations in farm size, use of concentrates and milk yield per cow within the group of organic farms. However the variation is even larger within the conventional farms'. On average the estimated N-efficiency were higher on the organic than on the conventional farms. However, there are large variations in estimated N-efficiency within the organic as well as the conventional group. This gives us the possibility to identify on which farms actions should be taken to improve N-efficiency.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norge har 5413 eiendommer over 1000 dekar som ikke står i Landbruksregisteret. Dette tilsvarer en femtedel av Norges landareal.