Simen Gjølsjø
Seniorrådgiver
Sammendrag
Skog- og trenæringen vil ha en nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge. Det er forventet økt bruk av trevirke innen bygg, emballasje, kompositter og energiprodukter i årene som kommer. Hovedhensikten med denne markedsundersøkelsen var å finne ut hvilke forventninger markedsaktørene hadde til utviklingen i energivirkemarkedet m.h.t. pris og volum fem og ti år fram i tid. Den samlede produksjonen av bioenergiprodukter er per i dag på ca 17 TWh, hvorav 13 TWh er faste biobrensler. Et flertall av respondentene forventet en vekst på 25-50 % både i volum og pris i biomassemarkedet totalt sett i løpet av de neste ti årene, selv om de for sin egen virksomhet forventer en volumøkning i størrelsesordenen 30 – 70% de kommende fem årene. Mange av respondentene peker på ressurstilgang som en av de viktigste barrierene for en vesentlig økning av omsetningen av energivirke. Bekymringen for dette er størst blant de som kjøper brenselflis / flisvirke til bruk i varmeproduksjon eller andre prosesser, og mindre blant virkesleverandørene. Undersøkelsen ble gjennomført før Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Konflikten har gitt store endringer i energimarkedet i Nord-Europa, og det kan godt hende resultatet av undersøkelsen ville vært annerledes om den ble gjort nå ett år ut i denne konflikten.
Forfattere
Hanne Kreutz-Hansen Andreas Wolden Fredriksen Øyvind Stranna Larsen Sveinung Skjesol Brede Børud Simen Gjølsjø Øyvind SkreibergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hanne Kreutz-Hansen Andreas Wolden Fredriksen Øyvind Stranna Larsen Sveinung Skjesol Brede Børud Simen Gjølsjø Øyvind SkreibergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vedekspert Simen Gjølsjø sjekker om tørrgran fra skogen brenner godt i vedovnen uten å bli tørket først.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Økende etterspørsel etter bioenergi, biodrivstoff og andre biobaserte produkter, har gitt økt interesse for utnyttelse av sekundærråstoff fra trebaserte verdikjeder. Denne rapporten kartlegger hvilke sekundærråstoff som er tilgjengelige innenfor denne industrien, kvantifiserer årlig produksjonsvolum samt kartlegger kvalitet og anvendelsesområder for råvaren i Norge per i dag. Det finnes ikke detaljert nok statistikk tilgjengelig for å sette opp årlig mengdeutvikling for alle de ulike sekundærråstoffene fra trebaserte verdikjeder. For seks av kategoriene, anngitt med * under, er data derfor estimert for 2016 basert på data fra Tellnes et al. (2011). For mer presise data må flere detaljerte undersøkelser utføres.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
HVORDAN EFFEKTIVT MÅLE FUKTIGHET I SKOGSFLIS? Når du holder hånden din mot brennende ild, føler du varmen, men hva skjer? Brannen gir ut lys og stråling. Mye av dette er nær infrarød (NIR) stråling...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fyringsved er en viktig energibærer i Norge. På landsbasis brukte hver innbygger i 2011 i gjennomsnitt om lag 245 kilo. Fyringsved omsettes i dag i hovedsak etter volum-, løst eller stablet og fortrinnsvis i sekker. Denne undersøkelsen har sett på et omsetningssystem basert på måling av vekt og fuktighet. Energimengden på en leveranse kan dermed beregnes og prisen kan oppgis i kroner eller øre per kilowattime. I denne undersøkelsen ble volum, vekt, fuktighet og energimengde målt og beregnet på vedsekker pakket i Østfold (Våler, Hobøl), Buskerud (Flå), Sogn- og Fjordane (Jølster), Nord- Trøndelag (Hegra) og Troms (Øverbygd). Mengden av ved i småsekkene var 60–70 % av oppgitt volum på sekken. For ved stablet i storsekk var andelen ved i sekkene opp mot 70 %, mens det for ustablet ved i storsekk var andelen redusert til 50 % i forhold til oppgitt volum på sekkene. Sommeren 2012 var relativt nedbørsrik og undersøkelsen viste at ved som var riktig behandlet (lagret) hadde en lavere fuktighet. Småsekkene fra Buskerud, Sogn og Fjordane og Troms hadde som følge av god lagring en gjennomsnittlig fuktighet på 19,5 % av tørrvekt høsten 2012. Fuktigheten av tørrvekt i bjørkesekkene i Nord- Trøndelag og Østfold (Våler) varierte mer og gjennomsnittet var henholdsvis 26 og 27 % i 2012. Beste vedkvalitet (A1) skal ha en fuktighet ≤ 25 % av tørrvekt etter Norsk Standard. Fuktighet ble målt med en håndholdt fuktighetsmåler. Fuktighetsmåleren målte fuktighet av tørrvekt. Gran er et lettere treslag enn bjørk. Bjørk ble i forsøket målt til 512 kg tørrstoff (ts) per fastkubikkmeter, mens furu og gran veide henholdsvis 394 og 342 kg ts per fastkubikkmeter. Undersøkelsen viste at sekkene med gran (det letteste treslaget) veide mindre enn furu, mens sekkene med bjørk veide mest (det tyngste treslaget per volumenhet) ved samme fuktighet av tørrvekt. Veiing viste for eksempel at bjørk 60 sekk veide 23 kg, mens furu og gran veide henholdsvis 19 og 16 kg. Forsøket viste at stablet bjørkeved i storsekk veide om lag 30 % mer enn en ustablet sekk med ved. Veiing ble utført med en kranvekt for storsekkene og en platevekt for småsekkene. En rundballevekt ble også testet for veiing av storsekkene. Den ble montert på traktorens tippsylinder. På grunnlag av vedens fuktighet og vekt kan en beregne energimengden i en leveranse med ved. Sekkene med bjørk har mer energi enn furu og gran innen samme sekkestørrelse. Beregningen viste for eksempel at bjørk 60 sekk i gjennomsnitt inneholdt 97 kWh, mens furu og gran inneholdt henholdsvis 82 og 69 kWh. Undersøkelsen viste f.eks. at en stablet storsekk inneholder ca. 30 % mer energi enn en ustablet sekk. Et nytt omsetningssystem for fyringsved bør baseres på vekt og måling av fuktighet for å beregne energimengden i sekkene. Metoden er både kvalitetsstimulerende, nøytral mht. treslag og definitivt mer nøyaktig enn oppgitt volum. Når en beregner nyttbar energi etter fyringsovnens virkningsgrad kan prisen i øre/kWh oppgis. Den er direkte sammenlignbar med kostnaden for strøm ved bruk av f.eks. panelovner.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skog og landskap har analysert skogsflis som i dag omsettes i det norske flismarkedet. Resultatene er i hovedsak basert på materiale fra 5 distrikter med de tilhørende skogeierforeningene AT Skog BA, Viken Skog BA, Vestskog BA, Havass Skog BA og Mjøsen Skog BA. Skogeierforeninger har sammen med Skog og landskap samlet inn flisprøver av grot, heltre og stammeved, stubber, bark og bakhun. Fuktighet, bulkdensitet, brennverdi, energitetthet og flisstørrelse er analysert, målt og beregnet etter gjeldene standarder for fast biobrensel i Europa. Målinger og beregninger som gjør det mulig å kategorisere treflis i et marked for fornybar energi i Europa. Skog og landskap har totalt analysert 120 flisprøver. Flisstørrelse og flisklasse ble bestemt i henhold til standarder for fast biobrensel. Flisklasse er en angivelse av flisstørrelse. Flisklasse P16 og P31,5 er mindre flis hvor hoveddelen av flisen er mellom 3,15 og 31,5 mm. Mens klasse P45 og P63 er større flis mellom 8 og 65 mm. [...]
Sammendrag
Grot fra taubanedrifter er et potensielt energisortiment. Mengden grot fra taubanedrifter er undersøkt i denne rapporten. Mermassen eller mengden grot fra to taubanedrifter på Vestlandet var i størrelsesorden 25–28 % av avvirket tømmerkvantum. Med en biomassefunksjon ble mengden grot fra en taubanedrift i Ørsta beregnet til 2,7 tonn tørrstoff per dekar. Uttak av grot fra taubanedrift er interessant fordi grener og topp følger treet til bilvei eller opparbeidingsplass. Det kreves dermed ikke noen form for ekstra transport for å få grot til bilvei. En utfordring ved uttak av grot fra taubanedrifter er at arealet for å samle opp og lagre grot på standplass ofte er begrenset. Normalt vil grot bli ryddet unna bilveien og deponert i umiddelbar nærhet til standplass. På denne måten blir ikke grot tatt vare på som en ressurs. Undersøkelsen viste at det var en forskjell på vanlig rydding av grot og stabling av grot i hauger ved skogsbilveien. Vanlig rydding av grot tok 15 sekunder per tre, mens stabling av grot tok 23 sekunder. Dette påvirket imidlertid ikke produksjonen negativt, ettersom man på standplass hadde en del ledig tid hvor man ventet på at nye trær ble vinsjet inn fra bestandet. Grot kan transporteres ut samtidig med utkjøringen av rundtømmer. I denne studien ble grot transport med en vanlig tømmerbil med karmer. Fire lass ble studert og gjennomsnittslasset veide 6,4 tonn. Det kostet om lag 389 kr per tonn tørrstoff, eller 88 kr per MWh for å få transportert grot 50 km. De små lassene gjør at kostnadene blir svært følsomme for transportdistansen. Hvis groten kan lagres et sted langs skogsvegen, slik at transporten blir redusert til eksempelvis 10 km, blir transportkostnaden redusert med ca. 70 %. Bedre tilpasset utstyr, spesielt grot-grip i kranen, vil antageligvis også øke både lessetempo og lass-størrelsen og dermed senke kostnadene for grot-flytting.
Sammendrag
Sommeren 2011 var fuktig på Østlandet. Fylkesmannen i Hedmark ønsket å se på metoder for å redusere fuktigheten i en heltrevelte i Aumlia 770 moh. på Tynset i 2012. Syrefelling er en gammel og kjent metode for å redusere fuktigheten i et tre. Syrefelling innebærer å felle og lagre treet med blader. En 180 m lang heltrevelte ble i februar/mars lagt opp langs en skogsbilvei/hyttevei. Syrefelte trær ble hogd og lagt inn i velta den 24. mai og 19. juni. Det syrefelte virket som ble felt den 19. juni hadde en fuktighet på 35 % den 20. september. Det ordinære, vinterhogde virket hadde den 20. september en fuktighet på 37 %. Plassering av trærne i velta har betydning for fuktigheten. Bjørkevirket plassert nederst i velta tørket lite og det var til dels uavhengig av om virket var syrefelt eller ikke. Fuktigheten i virket plassert i toppen av velta var om lag 33 %. Oppbygging med underliggere i bunn i velta er antakelig nødvendig for å få til tørk i nedre del av en heltrevelte. For å finne ut hvor mye biomassen av kvist, grener og topp (mermassen) utgjør av et bjørketre på 770 moh. ble 12 trær veid med og uten kvist. Mermassen utgjorde i snitt 61 vekt- % av stammebiomassen for bjørk i Aumdalen.
Sammendrag
Ofte følger det insekter med fyringsveden. Mange synes det er ubehagelig at veden «lever». Heldigvis er 99% av artene helt ufarlige for hus og innbo, men noen få arter bør vi tenke på. Hva kan vi gjøre for å unngå dem?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne oppdragsrapporten er utarbeidet for å få en oversikt over energipotensialet fra skogen i Norge. Grunnlaget for dataene er Landskogtakseringens materiale samt Marklunds funksjoner for beregning av greiner, topper og stubber.
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norway spruce (Picea abies) is widely used not only in Norway but in many other European countries. Due to its refractory behavior after drying it is difficult to impregnate with wood protecting agents that makes it suitable for outside applications. In this research spruce wood samples are exposed to microwave radiation in order to improve the impregnability. The strength properties are evaluated after both microwave and impregnation treatment. The results show, that microwave treatment on spruce wood samples improves the uptake of impregnation agents. With increasing energy absorption due to microwave radiation the impregnability is improved. No differences could be found between the microwave treatments in radial or tangential direction, neither in uptake of wood preservative nor in strength properties. The uptake of impregnation agents in spruce wood is increased by using a pre-treatment with microwave radiation. However, some microwave treatments lead to cracks and a reduction in tangential strength. Most of the values of the process parameters used were obviously too high, which resulted in a distinct crack development.
Sammendrag
Bruken av bioenergi kommer til å øke betraktelig i årene som kommer. Politisk ligger det målsettinger om en dobling av bruken i løpet av 12 år, og utbyggingstakten i fjernvarmesektoren er nær femdoblet siste fem år. Mange aktører står derfor på første trinn i læringskurven og skal vurdere ulike typer brensel, samt utforme en effektiv forsyningskjede for dette brenselet. Å ha en viss kontroll med kvalitet og kvantitet på brenselet er en forutsetning for å klare dette. En kubikk flis kan være så mangt. Grove målemetoder kan gi svært grove estimat på energimengden man har for hånden. Ulike definisjoner på brennverdi er av og til opphav til forvirring om energimengden i brenselet og virkningsgraden i ulike forbrenningsanlegg.....
Sammendrag
Skog og landskap utførte i 2005 studier av uttak av virke i kulturlandskap. Studiene ble gjort i Arendal kommune. En utfordring med å avvirke trær med små dimensjoner er å finne kostnadseffektive metoder. Bruk av hogstmaskin påmontert et akkumulerende klippeaggregat kan være en effektiv måte å rydde kulturlandskapet på. Et akkumulerende klippeaggregat er et aggregat som feller og kan samle flere trær før trærne legges i haug. Det kan også kappe trærne. Når de felte trærne ligger i haug, er det lettere å få til en rasjonell transport til bilvei. Råstoffet kan brukes til ulike formål, som f. eks. bioenergi, plater, fyllmasse i vei.
Sammendrag
Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dekkes av busker og trær. Endringstakten synes å være størst i kyst- og fjordlandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge samt i kystsonen på Sørlandet. Men også fjellstrøk med tidligere sæterdrift, ravineområder på Østlandet og i Trøndelag samt innlandsbygdene, gjennomgår vegetasjonsendringer. Denne endringen skjer hovedsakelig som en følge av redusert husdyrbeiting. Forandringer i landskapene kan bety tap av kultur- og naturverdier, men det kan også gi rom for ny og spennende bruk og næringsaktivitet.
Forfattere
Erik Trømborg Anders Nielsen Erling Thuen Odd Magne Harstad Torstein H. Garmo Harald Volden Øystein Holand Svein Jarle Horn Vincent Eijsink John Morken Petter H Heyerdahl Hanne Kathrine Sjølie Birger Solberg Lars Bakken Trine Aulstad Sogn Tormod Briseid Arne Grønlund Simen Gjølsjø Bjørn Langerud Nicholas ClarkeRedaktører
Hans Fredrik HoenSammendrag
Universitetet for miljø- og biovitenskap fikk i mai 2007 i oppdrag fra Norges Forskningsråd å kartlegge og beskrive kunnskapsstatus og forskningsbehov knyttet til bioenergi og klimagasser fra landbruket (jord, skog og utmark). Utredningen beskriver i korte trekk dagens status og hovedutfordringer når det gjelder produksjon av bioenergi og utslipp/binding av klimagasser i landbruket, og peker på sentrale forskningsbehov og forskningsoppgaver som kan bidra til å møte disse utfordringene. Rapporten er basert på bidrag fra forskningsmiljøene på Campus Ås.
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Forbruket av bioenergi i Norge i dag er om lag 16 TWh per år, og vi bruker i all hovedsak trevirke. Hvis Norge skal oppfylle EU sine mål for bioenergi, vil forbruket utgjøre ca. 40 – 50 TWh per år. Bio energi kan utnyttes til varme, strøm og drivstoff. Av de ulike bioenergibærerne, vil trevirke utgjøre det største kvantumet i Norge. For å oppnå optimal energiutnyttelse av trevirke, er det viktig med riktig brenselskvalitet. Et av de viktigste kvalitetskriteriene for biobrensel er fuktighet.
Forfattere
Dominik Röser Antti Asikainen Simen Gjølsjø B. Jaskelevicius D. Johansson P. Jylhä L. Kairiukstis I. Konstantinova Jørn Kristian Lileng Anders Lunnan M. Mandre Juha Nurmi H. Pärn T. Saksa L. Sikanen Kjell Suadicani M. Totopainen L. VilkristeSammendrag
The report is investigating the current state of forestry, forest industries and the bioenergy sector in Denmark, Estonia, Finland, Latvia, Lithuania, Norway and Sweden. The main task of the research is to illustrate the current supply and use of wood based fuels in the Baltic and Nordic countries. Additionally the present use of forest fuels in the different countries in the private and industrial sector is analyzed and bottlenecks in the current supply of forest fuels are identified. The focus on energy policy has been on energy systems with less CO2 emissions in order to meet requirement of international agreements. Therefore, forest fuels offer great potential as a source of renewable energy. There has been a steady increase in the growing stock of European forests. Large amounts of residues are left unutilised both in Nordic and Baltic forests, especially in first thinnings and intermediate cuttings. They offer large potential to further increase the share of wood fuels in total energy consumption. Forest industries utilize a great share of wood residues at present but especially in Baltic regions there is potential to intensify the use of wood residues. An additional increase in wood biomass utilization is also dependent on future expansion of the district heating networks in Nordic and Baltic countries. Potential is available especially in the Baltic countries and Norway. The situation in regards to utilization of wood biomass in private dwellings is similar in all seven countries. Large amounts of fuelwood are consumed annually but new furnace and burner technology is necessary to use resources more efficiently. In regards to energy policy a lot has been done to improve the use of biomass utilization, but more has to be done to strengthen the position of forest fuels in the future. The main bottlenecks for the larger use of forest biomass were found to be a lack of utilisation of available technology for harvesting and transport operations and a lack of district heating. An improved use of technology would decrease the price of forest fuels, necessary to compete with fossil fuel prices on international markets.
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er analysert 18 askeprøver fra 5 biobrenselanlegg. De kvantitativt viktigste makro-elementene i aske fra biobrensel er kalsium (23,3%), kalium (8,34%), magnesium (3,25%), mangan (1,47%), fosfor (1,03%) og svovel (0,93%). Asken inneholder også viktige mikronæringsstoffer som sink, kobber, mangan og bor. Innholdet av viktige næringsstoffer er relativt høyt og gjør at asken har et brukspotensiale som gjødselkilde i tillegg til gode kalkingsegenskaper. Variasjonen i kjemisk sammensetning av asken innen hvert enkelt biobrenselanlegg varierer betydelig, men er mindre enn variasjonen mellom anleggene. Det er til dels store forskjeller i sammensetning av aske fra forskjellige anlegg også der hvor samme type pellets er brukt. Ved anvendelse av aske i skogsjord er effektene i første rekke knyttet til en økning i pH (økt nitrogen-mineralisering) og mindre til tilførsel av næringsstoffer. Effektene av økt pH i skogsjord er trolig avhengig av karbon/nitrogen-forholdet i jorda. Ved lave karbon/nitrogen-forhold vil nitrogen-mineraliseringen øke etter asketilførsel med muligheter for økt N opptak hos planter og økt nitratavrenning. Tilgjengeligheten av de tungmetallene som tilføres jord med aske kan både øke og avta. Generelt avtar tilgjengeligheten av de fleste metaller med økende pH, men pga ionebytteeffekter kan tilgjengeligheten øke (for eksempel ionebytte Cd/Ca). I en rekke forsøk er det påvist at tilførsel av ren CaCO3 øker opptaket av Cd i jordbruksvekster like mye som ved tilførsel av aske. Effektene i jord på kort og lang (5 år) sikt er vist å være svært avhengig askens herdingsgrad og pelleteringsform da disse faktorene vil påvirke reaksjonshastighet (bufrings- og ionebyttereaksjoner) og tilgjengelighet av næringsstoffer. Dersom aske fra biobrensel skal anvendes i større grad enn i dag vil det være behov for behandling av asken. Herding dvs. ved innblanding av vann (optimalt 30-40%) i asken, oppnås en større hardhet, mindre støving og bedre spredningsegenskaper. Erfaringer fra Sverige og Finland viser at herding er mer kostnadseffektivt enn granulering og pelletering. Den beskjedne bruken av aske i Norge er ikke i første rekke relatert til askens sammensetning og begrensninger i gjeldende lovverk, men til forhold knyttet til små og geografisk spredte anlegg (små askevolumer), logistiske begensninger, rimelige deponeringsløsninger og dermed manglende motivasjon og behov til å tenke helhetlig innen biobrenselbransjen.
Sammendrag
Utgangspunktet bør hele tiden være å opprettholde trevirkets konkurransekraft og mangslungne mulighet til å bidra til vår menneskelige utfoldelse og trivsel.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag