Eirik Nordhagen
Overingeniør
Sammendrag
Skogen i Norge har et årlig netto opptak av CO2 tilsvarende nær halvparten av de nasjonale menneskeskapte utslippene. Skogens bidrag i klimasammenheng kan økes gjennom økt opptak av CO2 i skog, men også ved økt lagring av karbon i treprodukter. Treproduktene (harvested wood products – HWP) som årlig rapporteres i Norges klimagassregnskap (National Inventory Report - NIR) for arealbrukssektoren (Land Use, Land-Use Change and Forestry - LULUCF) inkluderer trelast, trebaserte plater og papir- og kartongprodukter. Skogens årlige netto opptak av CO2 utgjorde i 2019 23,6 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Årlig tilførsel samme år til lagring i treprodukter utgjorde 2% av dette (449 kt CO2). Totallageret av karbon i treprodukter i Norge i 2019 tilsvarer 109,1 millioner tonn CO2. Lagring av karbon i treproduker er et av virkemidlene for at Norge skal oppfylle sine klimamål under Parisavtalen. Med andre ord, en økning i årlig lagring av karbon i treprodukter vil bidra til å oppfylle Norges forpliktelser. Økt bruk av tre vil også kunne bidra til å redusere utslipp i andre sektorer gjennom at treprodukter kan erstatte materialer med høyere klimagasspåvirkning (substitusjon). Økt bruk av tre vil gjenspeiles i klimagassregnskapet for treprodukter, men den fulle effekten av substitusjonen vil ikke gjenspeiles i dette regnskapet. Målet med rapporten er å kvantifisere hvor stor andel av årlig hogst som rapporteres inn i treprodukter i Norges klimagassregnskap fra 1961 og fram til i dag. Økt forståelse av hvordan verdikjedens utnyttelse gjenspeiles i klimagassregnskapet er en nødvendig forutsetning for å bidra til økt fremtidig lagring av karbon i treprodukter. For å bedre forstå årsakene til variasjonene i rapporterte treprodukter mellom år, beskrives også den årlige materialflyten av alle typer treprodukter etter hogst (råmaterialer, halvfabrikata og bioenergi) basert på de årlige volumene (1961-2019) av: 1) produksjon (total nasjonal produksjon), 2) produksjon ekskl. eksport (nasjonalt forbruk), 3) eksport og 4) import.....
Sammendrag
Hovedmålet i dette prosjektet har vært å undersøke egenskapene til konstruksjonsvirke av furu fra Troms og Finnmark. Tidligere undersøkelser av furu fra dette området har blitt gjennomført på små, feilfrie prøver, og det er behov for å dokumentere egenskaper til trelast i bruksdimensjoner for å vurdere om kravene til konstruksjonsvirke oppfylles. Materialet ble samlet inn fra tre bestand i Pasvik, ett i Karasjok, to i Alta og fire i Bardufoss. Fra hvert bestand ble det ble tatt ut 12 trær, som ga totalt 650 planker. Trelasten ble visuelt styrkesortert etter NS-INSTA 142, og densitet, E-modul og bøyefasthet ble testet i henhold til NS-EN 408. Gjennomsnittlig bøyefasthet (40,5 N/mm2) var noe lavere enn det som er funnet for furu lenger sør i Norden. Det samme gjelder gjennomsnittlig E-modul (10,3 kN/mm2) og gjennomsnittlig densitet (448 kg/m3)...
Sammendrag
Understanding the quality of new raw material sources will be of great importance to ensure the development of a circular bioeconomy. Building up quality understanding of wood waste is an important step in this development. In this paper we probe two main questions, one substantial and one theoretical: What different understandings of wood waste quality exist and what significance do they have for the recycling and re-use of this waste fraction? And, what is the evolution of knowledge and sustainable practices of wood waste qualities a case of? The analysis is based on diverse perspectives and forms of methods and empirical material. Studies of policy documents, regulations, standards, etc. have been reviewed to uncover what kind of measures and concepts that have been important for governing and regulating wood waste handling. Interviews concerning wood and wood waste qualities have been conducted with key informants and people visiting recycling and waste management stations in Oslo and Akershus in Norway. By studying quality conceptions through the social birth, production, life, end-of-life and re-birth of wood products, we analyse socio-cultural conditions for sustainability. Furthermore we show how the evolution of knowledge and sustainable practices of wood waste qualities, in the meeting with standards and regulations, is a case of adaptation work in the evolution of Norwegian bioeconomy.
Sammendrag
Understanding the quality of new raw material sources will be of great importance to ensure the development of a circular bioeconomy. Building up quality understanding of wood waste is an important step in this development. In this paper we probe two main questions, one substantial and one theoretical: What different understandings of wood waste quality exist and what significance do they have for the recycling and re-use of this waste fraction? And, what is the evolution of knowledge and sustainable practices of wood waste qualities a case of? The analysis is based on diverse perspectives and forms of methods and empirical material. Studies of policy documents, regulations, standards, etc. have been reviewed to uncover what kind of measures and concepts that have been important for governing and regulating wood waste handling. Interviews concerning wood and wood waste qualities have been conducted with key informants and people visiting recycling and waste management stations in Oslo and Akershus in Norway. By studying quality conceptions through the social birth, production, life, end-of-life and re-birth of wood products, we analyse socio-cultural conditions for sustainability. Furthermore we show how the evolution of knowledge and sustainable practices of wood waste qualities, in the meeting with standards and regulations, is a case of adaptation work in the evolution of Norwegian bioeconomy.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
HVORDAN EFFEKTIVT MÅLE FUKTIGHET I SKOGSFLIS? Når du holder hånden din mot brennende ild, føler du varmen, men hva skjer? Brannen gir ut lys og stråling. Mye av dette er nær infrarød (NIR) stråling...
Forfattere
Eirik NordhagenSammendrag
Den totale energibruken i Norge utgjorde 215 TWh i 2016. Av dette utgjorde energiforbruket av ved i husholdninger og fritidshus om lag 5,7 TWh. Ved utgjør om lag halvparten av det totale forbruket av bioenergi. Forbruket av ved avhenger av vintertemperatur. Mange husholdninger har installert varmepumper, og forbruket av ved har falt noe de siste årene. Samtidig har nye energieffektive vedovner og godt isolerte hus ført til mindre behov for store mengder fyringsved.
Sammendrag
Fyringsved er en viktig energibærer i Norge. På landsbasis brukte hver innbygger i 2011 i gjennomsnitt om lag 245 kilo. Fyringsved omsettes i dag i hovedsak etter volum-, løst eller stablet og fortrinnsvis i sekker. Denne undersøkelsen har sett på et omsetningssystem basert på måling av vekt og fuktighet. Energimengden på en leveranse kan dermed beregnes og prisen kan oppgis i kroner eller øre per kilowattime. I denne undersøkelsen ble volum, vekt, fuktighet og energimengde målt og beregnet på vedsekker pakket i Østfold (Våler, Hobøl), Buskerud (Flå), Sogn- og Fjordane (Jølster), Nord- Trøndelag (Hegra) og Troms (Øverbygd). Mengden av ved i småsekkene var 60–70 % av oppgitt volum på sekken. For ved stablet i storsekk var andelen ved i sekkene opp mot 70 %, mens det for ustablet ved i storsekk var andelen redusert til 50 % i forhold til oppgitt volum på sekkene. Sommeren 2012 var relativt nedbørsrik og undersøkelsen viste at ved som var riktig behandlet (lagret) hadde en lavere fuktighet. Småsekkene fra Buskerud, Sogn og Fjordane og Troms hadde som følge av god lagring en gjennomsnittlig fuktighet på 19,5 % av tørrvekt høsten 2012. Fuktigheten av tørrvekt i bjørkesekkene i Nord- Trøndelag og Østfold (Våler) varierte mer og gjennomsnittet var henholdsvis 26 og 27 % i 2012. Beste vedkvalitet (A1) skal ha en fuktighet ≤ 25 % av tørrvekt etter Norsk Standard. Fuktighet ble målt med en håndholdt fuktighetsmåler. Fuktighetsmåleren målte fuktighet av tørrvekt. Gran er et lettere treslag enn bjørk. Bjørk ble i forsøket målt til 512 kg tørrstoff (ts) per fastkubikkmeter, mens furu og gran veide henholdsvis 394 og 342 kg ts per fastkubikkmeter. Undersøkelsen viste at sekkene med gran (det letteste treslaget) veide mindre enn furu, mens sekkene med bjørk veide mest (det tyngste treslaget per volumenhet) ved samme fuktighet av tørrvekt. Veiing viste for eksempel at bjørk 60 sekk veide 23 kg, mens furu og gran veide henholdsvis 19 og 16 kg. Forsøket viste at stablet bjørkeved i storsekk veide om lag 30 % mer enn en ustablet sekk med ved. Veiing ble utført med en kranvekt for storsekkene og en platevekt for småsekkene. En rundballevekt ble også testet for veiing av storsekkene. Den ble montert på traktorens tippsylinder. På grunnlag av vedens fuktighet og vekt kan en beregne energimengden i en leveranse med ved. Sekkene med bjørk har mer energi enn furu og gran innen samme sekkestørrelse. Beregningen viste for eksempel at bjørk 60 sekk i gjennomsnitt inneholdt 97 kWh, mens furu og gran inneholdt henholdsvis 82 og 69 kWh. Undersøkelsen viste f.eks. at en stablet storsekk inneholder ca. 30 % mer energi enn en ustablet sekk. Et nytt omsetningssystem for fyringsved bør baseres på vekt og måling av fuktighet for å beregne energimengden i sekkene. Metoden er både kvalitetsstimulerende, nøytral mht. treslag og definitivt mer nøyaktig enn oppgitt volum. Når en beregner nyttbar energi etter fyringsovnens virkningsgrad kan prisen i øre/kWh oppgis. Den er direkte sammenlignbar med kostnaden for strøm ved bruk av f.eks. panelovner.
Sammendrag
Skog og landskap har analysert skogsflis som i dag omsettes i det norske flismarkedet. Resultatene er i hovedsak basert på materiale fra 5 distrikter med de tilhørende skogeierforeningene AT Skog BA, Viken Skog BA, Vestskog BA, Havass Skog BA og Mjøsen Skog BA. Skogeierforeninger har sammen med Skog og landskap samlet inn flisprøver av grot, heltre og stammeved, stubber, bark og bakhun. Fuktighet, bulkdensitet, brennverdi, energitetthet og flisstørrelse er analysert, målt og beregnet etter gjeldene standarder for fast biobrensel i Europa. Målinger og beregninger som gjør det mulig å kategorisere treflis i et marked for fornybar energi i Europa. Skog og landskap har totalt analysert 120 flisprøver. Flisstørrelse og flisklasse ble bestemt i henhold til standarder for fast biobrensel. Flisklasse er en angivelse av flisstørrelse. Flisklasse P16 og P31,5 er mindre flis hvor hoveddelen av flisen er mellom 3,15 og 31,5 mm. Mens klasse P45 og P63 er større flis mellom 8 og 65 mm. [...]
Sammendrag
Grot fra taubanedrifter er et potensielt energisortiment. Mengden grot fra taubanedrifter er undersøkt i denne rapporten. Mermassen eller mengden grot fra to taubanedrifter på Vestlandet var i størrelsesorden 25–28 % av avvirket tømmerkvantum. Med en biomassefunksjon ble mengden grot fra en taubanedrift i Ørsta beregnet til 2,7 tonn tørrstoff per dekar. Uttak av grot fra taubanedrift er interessant fordi grener og topp følger treet til bilvei eller opparbeidingsplass. Det kreves dermed ikke noen form for ekstra transport for å få grot til bilvei. En utfordring ved uttak av grot fra taubanedrifter er at arealet for å samle opp og lagre grot på standplass ofte er begrenset. Normalt vil grot bli ryddet unna bilveien og deponert i umiddelbar nærhet til standplass. På denne måten blir ikke grot tatt vare på som en ressurs. Undersøkelsen viste at det var en forskjell på vanlig rydding av grot og stabling av grot i hauger ved skogsbilveien. Vanlig rydding av grot tok 15 sekunder per tre, mens stabling av grot tok 23 sekunder. Dette påvirket imidlertid ikke produksjonen negativt, ettersom man på standplass hadde en del ledig tid hvor man ventet på at nye trær ble vinsjet inn fra bestandet. Grot kan transporteres ut samtidig med utkjøringen av rundtømmer. I denne studien ble grot transport med en vanlig tømmerbil med karmer. Fire lass ble studert og gjennomsnittslasset veide 6,4 tonn. Det kostet om lag 389 kr per tonn tørrstoff, eller 88 kr per MWh for å få transportert grot 50 km. De små lassene gjør at kostnadene blir svært følsomme for transportdistansen. Hvis groten kan lagres et sted langs skogsvegen, slik at transporten blir redusert til eksempelvis 10 km, blir transportkostnaden redusert med ca. 70 %. Bedre tilpasset utstyr, spesielt grot-grip i kranen, vil antageligvis også øke både lessetempo og lass-størrelsen og dermed senke kostnadene for grot-flytting.
Sammendrag
Sommeren 2011 var fuktig på Østlandet. Fylkesmannen i Hedmark ønsket å se på metoder for å redusere fuktigheten i en heltrevelte i Aumlia 770 moh. på Tynset i 2012. Syrefelling er en gammel og kjent metode for å redusere fuktigheten i et tre. Syrefelling innebærer å felle og lagre treet med blader. En 180 m lang heltrevelte ble i februar/mars lagt opp langs en skogsbilvei/hyttevei. Syrefelte trær ble hogd og lagt inn i velta den 24. mai og 19. juni. Det syrefelte virket som ble felt den 19. juni hadde en fuktighet på 35 % den 20. september. Det ordinære, vinterhogde virket hadde den 20. september en fuktighet på 37 %. Plassering av trærne i velta har betydning for fuktigheten. Bjørkevirket plassert nederst i velta tørket lite og det var til dels uavhengig av om virket var syrefelt eller ikke. Fuktigheten i virket plassert i toppen av velta var om lag 33 %. Oppbygging med underliggere i bunn i velta er antakelig nødvendig for å få til tørk i nedre del av en heltrevelte. For å finne ut hvor mye biomassen av kvist, grener og topp (mermassen) utgjør av et bjørketre på 770 moh. ble 12 trær veid med og uten kvist. Mermassen utgjorde i snitt 61 vekt- % av stammebiomassen for bjørk i Aumdalen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eirik NordhagenSammendrag
We studied drying of wood chips by surplus heat from two hydroelectric plants in the western part of Norway. The wood was chipped and loaded into the dryer; a tractor-trailer and a container were used. The dryers had perforated floors where warm air from the plants was funnelled into the dryer, using an electric fan of 4 kW. Four separate trials were conducted in September and October 2009. The drying capacity of the trailer and the container was roughly 11.5 m3 and 29 m3 loose respectively. The effective height at which drying took place was 1.2 m and 1.9 m. The average temperatures of the air channelled into the dryers was 15–18 °C in the trailer and 24–26 °C in the container. The fan was operated for 139 hours (twice) for the trailer and 121.5 and 67.5 hour periods for the container. The fan used 556 kWh (twice), 486 kWh and 270 kWh of electricity respectively. The chips located at the bottom dried first, and chips located above dried later. The water content in the chip was measured to 66.1 to 52.1% (wet base) before and 9.6 to 6.9% (wet base) after drying. The amount of water removed from the container was approximately 28 kg per hour and 22 kg per hour from the trailer. For the container, drying cost roughly 9 Euro per MWh; the cost of the trailer was nearly twice as much. This indicates that the drying volume should be as high as possible. Drying determines net calorific value and hence market value of wood chip.
Forfattere
Eirik NordhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eirik NordhagenSammendrag
I senere år er det bygd opp en betydelig industri for å levere fjernvarme som i stor grad er basert på forbrenning av avfall og i noen grad på elektrisitet, bioenergi og fossilt brensel. Det er et mål å erstatte fyringsoljer brukt i industri og bygg med blant annet flis, pellets eller ved. For mindre og mellomstore brenselanlegg for fjernvarme må flisa tørkes før brenning. Tørr flis vil gi en fullstendig forbrenning med mindre utslipp og en bedre effekt i brenselkjelen.