Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Viktige eigenskapar til ei grunnstamme er å regulera veksten og gje store og jamne avlingar av kvalitetsfrukt. Gjennom eit stort foredlingsarbeid i fleire land i Europa dei to siste 10 åra, har det lukkast å foredla fram ei rad grunnstammer med moderat vekst, tidleg bering og god bereevne. Denne rapporten omtalar resultat av utprøving av 27 ulike grunnstammer med redusert vekst til søtkirsebærsorten Lapins gjennomført ved Bioforsk Ullensvang i åra frå 1999-2006. Dette er del av eit europisk samarbeidsprosjekt der 11 land er med.
Forfattere
Erik Trømborg Anders Nielsen Erling Thuen Odd Magne Harstad Torstein H. Garmo Harald Volden Øystein Holand Svein Jarle Horn Vincent Eijsink John Morken Petter H Heyerdahl Hanne Kathrine Sjølie Birger Solberg Lars Bakken Trine Aulstad Sogn Tormod Briseid Arne Grønlund Simen Gjølsjø Bjørn Langerud Nicholas ClarkeRedaktører
Hans Fredrik HoenSammendrag
Universitetet for miljø- og biovitenskap fikk i mai 2007 i oppdrag fra Norges Forskningsråd å kartlegge og beskrive kunnskapsstatus og forskningsbehov knyttet til bioenergi og klimagasser fra landbruket (jord, skog og utmark). Utredningen beskriver i korte trekk dagens status og hovedutfordringer når det gjelder produksjon av bioenergi og utslipp/binding av klimagasser i landbruket, og peker på sentrale forskningsbehov og forskningsoppgaver som kan bidra til å møte disse utfordringene. Rapporten er basert på bidrag fra forskningsmiljøene på Campus Ås.
Sammendrag
Det er kjent at den fysiologisk tilstanden (alder) hos settepotetene kan ha stor betydning for spireegenskaper, vekstkraft, avlingsstørrelse og kvalitet. Likevel har det vært lite fokus på temaet her i landet. Vi gir her en presentasjon av hva fysiologisk alder er, hva den kan bety for potetdyrkeren og hvordan den kan påvirkes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Cover crops are included in cropping systems to achieve various ecological benefits. In stockless organic cereal systems, nitrogen is commonly supplied by undersowing a legume shortly after sowing of cereals. Retarded growth of annual weeds is considered as an additional benefit of using cover crops. There is, however, less knowledge on the influence of undersown cover crops on the growth of perennial weeds. This issue was addressed in a field experiment at Ås in southeast Norway. For obtaining an experimental field with uniform distribution of the perennial weed species, root fragments of Cirsium arvense and Sonchus arvensis and rhizomes of Elymus repens, were transplanted by hand in the spring of 2001. A split plot design with 3 replications was initiated in 2002 and continued until the autumn of 2006. Barley undersown with red clover versus barley alone composed the two main plot treatments, except in 2006, in which barley was grown without red clover in the whole field. This was combined with four sub-plot mechanical treatments in the autumn: 1) untreated control; 2) mowing; 3) rotary tilling and 4) shallow ploughing plus harrowing. The autumn treatments were only carried out in 2004 and 2005. Number of weeds was counted at different dates throughout the growing season, and weed biomass was assessed just before harvest. Preliminary results indicate that red clover undersown in barley, compared to barley alone, reduced the biomass of established stands of S. arvensis by 50%, 42% and 13% in 2004, 2005 and 2006 respectively. The effect on E. repens varied from +10% in 2004 to -42% in 2005 and -50% in 2006. There was no suppression on established stands of C. arvense (+10%, 0 % and +70%). Of the autumn mechanical treatments rotary tilling and shallow ploughing most effectively retarded the growth of perennial weeds, especially C. arvense and E. repens. Rotary tilling and shallow ploughing reduced mean weed biomass for 2005 and 2006 of C. arvense by 80% (rotary tilling) and 40% (shallow ploughing), and E. repens by 77% and 89%, respectively. Mowing and shallow ploughing reduced mean weed biomass for 2005 and 2006 of S. arvensis most effectively, with a reduction of 62% for both treatments. Although the results need more attention before detailed recommendations can be given, the study indicates clearly that the effect of different mechanical treatments in the autumn depend on weed species.
Sammendrag
Virkning av fruktorden, polyetylenmulch og tidlig driving på biokjemiske komponenter ble undersøkt i jorbærsorten Korona,
Sammendrag
Revira Viltstopp ble prøvd ut hos tre brukere på Helgeland som tidligere har vært plaget med store beiteskader fra hjortevilt på henholdsvis rundballer (Ylvingen, Vega), gulrotåker (Skaga, Dønna) og bringebærfelt/jordbærland (Svines, Alstahaug). Forsøkene på de tre utvalgte områdene på Helgeland indikerer at Revira Viltstopp har en avskrekkende effekt på hjortevilt selv om resultatene ikke var helt entydige. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål som må redegjøres for før man kan anbefale storskalabruk av middelet som f.eks. hvordan Revira virker rent fysisk? Hvordan sanses Revira? Hvorfor hadde ikke Revira med citronellaolje noen funksjon på Svines? Og Hvordan påvirkes Revira av klimatiske faktorer?
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Holandsosen naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Holandsosen i form av sambeite med storfe og sau, lyngbrenning, samt tynning av busker og kratt for å reversere gjengroingsprossesen og gjenåpne landskapet.
Sammendrag
Utkastet til skjøtselsplan for Kjellerhaugvatnet naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet og våtmarka, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet med utgangspunkt i NIJOS vegetasjonskartlegging over Vega. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kulturlandskapet i Kjellerhaugvatnet i form av sambeite med storfe og sau, samt tynning og rydding av busker og kratt for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpen landskapet. Et spesielt fokus bør rettes mot tiltak som kan legge tilrette for å bedre våtmarksfuglenes forutsetning for hekking. Over halvparten av fugleartene som er knyttet til våtmark på Vega har hatt en nedgang i hekkebestand, flere av dem dramatisk og andre er nå helt borte fra Vega.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Skogsholmen-området baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for hovedøya, samt for Store Buøya og Slåtterøyan. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Skogsholmen-området i form av storfebeite og etablering av slåtteeng og åker på Skogsholmen, samt sauebeiting på Store Buøya og Slåtterøyan.