Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Aim Current global warming is driving changes in biological assemblages by increasing the number of thermophilic species while reducing the number of cold-adapted species, leading to thermophilization of these assemblages. However, there is increasing evidence that thermophilization might not keep pace with global warming, resulting in thermal lags. Here, we quantify the magnitude of thermal lags of plant assemblages in Norway during the last century and assess how their spatio-temporal variation is related to variables associated with temperature-change velocity, topographic heterogeneity, and habitat type. Location Norway. Time period 1905–2007. Major taxa studied Vascular plants. Methods We inferred floristic temperature from 16,351 plant assemblages and calculated the floristic temperature anomaly (difference between floristic temperature and baseline temperature) and thermal lag index (difference between reconstructed floristic temperature and observed climatic temperature) from 1905 until 2007. Using generalized least squares models, we analysed how the variation in observed lags since 1980 is related to temperature-change velocity (measured as magnitude, rate of temperature change, and distance to past analogous thermal conditions), topographic heterogeneity, and habitat type (forest versus non-forest), after accounting for the baseline temperature. Results The floristic temperature anomaly increases overall during the study period. However, thermophilization falls behind temperature change, causing a constantly increasing lag for the same period. The thermal lag index increases most strongly in the period after 1980, when it is best explained by variables related to temperature-change velocity. We also find a higher lag in non-forested areas, while no relationship is detected between the degree of thermal lag and fine-scale topographic heterogeneity. Main conclusions The thermal lag of plant assemblages has increased as global warming outpaces thermophilization responses. The current lag is associated with different dimensions of temperature-change velocity at a broad landscape scale, suggesting specifically that limited migration is an important contributor to the observed lags.
Forfattere
Fride Høistad ScheiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skog- og trenæringen vil ha en nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge. Det er forventet økt bruk av trevirke innen bygg, emballasje, kompositter og energiprodukter i årene som kommer. Hovedhensikten med denne markedsundersøkelsen var å finne ut hvilke forventninger markedsaktørene hadde til utviklingen i energivirkemarkedet m.h.t. pris og volum fem og ti år fram i tid. Den samlede produksjonen av bioenergiprodukter er per i dag på ca 17 TWh, hvorav 13 TWh er faste biobrensler. Et flertall av respondentene forventet en vekst på 25-50 % både i volum og pris i biomassemarkedet totalt sett i løpet av de neste ti årene, selv om de for sin egen virksomhet forventer en volumøkning i størrelsesordenen 30 – 70% de kommende fem årene. Mange av respondentene peker på ressurstilgang som en av de viktigste barrierene for en vesentlig økning av omsetningen av energivirke. Bekymringen for dette er størst blant de som kjøper brenselflis / flisvirke til bruk i varmeproduksjon eller andre prosesser, og mindre blant virkesleverandørene. Undersøkelsen ble gjennomført før Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Konflikten har gitt store endringer i energimarkedet i Nord-Europa, og det kan godt hende resultatet av undersøkelsen ville vært annerledes om den ble gjort nå ett år ut i denne konflikten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Når frisk skog avvirkes før den når hogstklasse 5, mens den løpende tilveksten fremdeles er høy, vil dette medføre redusert produksjon av virke og lavere karbonopptak på arealene. Vi har i dette prosjektet kartlagt motivene for tidlig hogst med tre undersøkelser rettet mot hhv. skogeiere, kommunale skogmyndigheter (skogbrukssjefer) og lokale virkeskjøpere (skogbruksledere). Skogeierundersøkelsen indikerer at høy virkespris, gode driftsforhold og dårlig skoghelse generelt er viktige motiver for skogsdrift. Ved tidlig hogst var skoghelseproblemer, nabodrift, og arealbruksendring de hyppigste motivene for hogsten. I Trøndelag og Nord-Norge var omdisponering motivet for tidlig hogst i 50-60% av disse tilfellene, som var langt hyppigere enn i resten av landet. Skogbrukssjefene angir at 45% og 20% av skogen som avvirket i hhv. hogstklasse 3 og 4 blir omdisponert, først og fremst til jordbruksformål. Skogkurs’ tapskalkulator for tidlig hogst er et nyttig verktøy for å bistå både skogeier og rådgiver i vurderinger av de økonomiske effektene av ulike hogsttidspunkt. Men den forutsetter at skogen har en «normal» utvikling. For vurdering av om hvorvidt skoghelseutfordringer i stående skog yngre enn hogstklasse 5 gjør det riktig å foreta en tidlig hogst, er det ingen beslutningsstøtteverktøy å støtte seg på. Skogeier er da prisgitt eget eller rådgivers skjønn i vurderingen av om skogen bør avvirkes eller vokse videre.
Forfattere
Katrin Zimmer Gro Hylen Christian Kuehne Kjersti Holt Hanssen Inger Sundheim Fløistad Aaron SmithSammendrag
«Bjørk i Norge» er sluttrapporten etter det treårige prosjekt «Flaskehalser og barrierer for økt bruk av bjørk» som er utført av en gruppe forskere ved NIBIO. Formålet med rapporten er å gi en oversikt over dagens bjørkeressurser, prognoser for volum og tilvekst samt dagens bruk av bjørk. Vi beskriver brukspotensiale, flaskehalser og barrierer for økt og kvalitetstilpasset bruk av bjørk og gjennomgår dagens kunnskap om foryngelse og skjøtsel av bjørk. I tillegg gir rapporten en oversikt over kvalitetsevalueringer av bjørk, samt en presentasjon av en studie om «forbedret kvalitetsevaluering av bjørkestokker». Vi påpeker fremtidige forskningsbehov og handlingsmuligheter for å få en bedre utnyttelse av avvirket virke, en mer kvalitetstilpasset bruk og en generell økt bruk av norsk bjørk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stefano Puliti Grant Pearse Peter Surovy Luke Wallace Markus Hollaus Maciej Wielgosz Rasmus AstrupSammendrag
The challenge of accurately segmenting individual trees from laser scanning data hinders the assessment of crucial tree parameters necessary for effective forest management, impacting many downstream applications. While dense laser scanning offers detailed 3D representations, automating the segmentation of trees and their structures from point clouds remains difficult. The lack of suitable benchmark datasets and reliance on small datasets have limited method development. The emergence of deep learning models exacerbates the need for standardized benchmarks. Addressing these gaps, the FOR-instance data represent a novel benchmarking dataset to enhance forest measurement using dense airborne laser scanning data, aiding researchers in advancing segmentation methods for forested 3D scenes. In this repository, users will find forest laser scanning point clouds from unamnned aerial vehicle (using Riegl sensors) that are manually segmented according to the individual trees (1130 trees) and semantic classes. The point clouds are subdivided into five data collections representing different forests in Norway, the Czech Republic, Austria, New Zealand, and Australia. These data are meant to be used either for developement of new methods (using the dev data) or for testing of exisitng methods (test data). The data splits are provided in the data_split_metadata.csv file. A full description of the FOR-instance data can be found at http://arxiv.org/abs/2309.01279