Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Til dokument

Sammendrag

NIBIO har i samarbeid med Sállir Natur kartlagt fem verneområder i Troms og Finnmark i 2021 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer forhold som kommer dårlig frem i kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registret og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvatningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.

Sammendrag

Midt-Troms Grønt A/S dyrker økologiske jordbær i tunell ved Rossfjordstraumen i Finnsnes kommune og opplever i enkelte år store skader på avling, planter og infrastruktur fra vånd. I prosjektet har en sett på tiltak for å motvirke slike skader. Tiltakene som er vurdert er inngjerding, skjøtsel av nærområder og bruk av lydsignal. Stor nedgang i våndbestanden i området i forsøksåret innebar få skader og lite press fra vånd mot jordbærfeltet, slik at det ikke var mulig å påvise noen effekt av tiltakene.

Sammendrag

Artene vi sår i enga har forskjellige egenskaper og de kan ha forskjellig avlingsnivå. Er det lurt å satse på noen få eller bør vi blande flere arter? Reinbestand er uvanlig i nord; de fleste sår en blanding av minst to arter. Flere studier viser at blanding av flere arter i enga kan gi mange fordeler som høyere avling over tid, mindre ugras, bedre robusthet og redusert behov for både gjødsel og sprøytemidler. Frøfirmaene tilbyr også nå mange engfrøblandinger med flere arter.

Til dokument

Sammendrag

Tomato greenhouses at high latitudes (≥58°North) require supplemental light to enable high yields and year-round production. Supplemental light systems can differ in lamp type, high-pressure sodium (HPS) or light emitting diode (LED), and also vary in lamp capacity. Based on a combined greenhouse climate, tomato yield, and greenhouse economics model, a methodology was developed, for determining the optimal supplemental light system, dependent on local climate and economic conditions. Two optimisation objectives were considered separately, maximal energy use efficiency (EUE) and maximal net financial result (NFR). The developed methodology was applied to four different greenhouse locations in Norway. At each location, both optimisation objectives were reached with LEDs. The optimal lamp capacities range from 256 to 341 μmol m−2 s−1 (maximal EUE) and 302–323 μmol m−2 s−1 (maximal NFR). The economically optimal lamp capacity is little sensitive to climate conditions. At the lamp type respective NFR maxima, LEDs resulted, on average, in 10% higher tomato yield, 102.2 NOK m−2 year−1 higher NFR, and 35% higher EUE. Consequently, switching from HPS lamps to LEDs enables increasing productivity, energy efficiency and profitability of greenhouse tomato production. Furthermore, the difference between EUE and NFR optima was, on average, 24% lower in terms of EUE and 56% lower in terms of NFR, when using LEDs instead of HPS lamps. On farm-scale, the proposed methodology can be used as decision-support-tool for selecting an efficient and profitable supplemental light system for greenhouse tomato production, dependent on local climate and economic conditions.

Sammendrag

Det er dyrket korn i Nord-Norge siden sein steinalder og kornet var en viktig del av kostholdet. Etter andre verdenskrig ble kornarealet i nord kraftig redusert. Med klimaendringer og med en økt markedsinteresse, er korndyrking igjen blitt aktuelt i nord. En av de største utfordringene er finne egnede sorter for nordlige strøk, og i dette prosjektet har vi testet de sju gjenværende nordnorske sortene for å teste hvor tilpasset de er dagens klima. Selv om resultatene er usikre, mener vi at Dønnes bygg samt at Nordlys og Bode kan være aktuelle byggsorter i Nordland. I Troms og Finnmark kan dyrking av Nordlys bygg være interessant, samt at Bode og Dønnes kan være aktuelle byggsorter. Pol havre og Vågønes vårrug er de eneste sortene av havre og rug fra Nord-Norge. Disse kan være aktuelle for dyrking i nord. Pol havre kan spesielt være interessant for dyrking til fôr i Troms og Finnmark. Videre utprøving kan gi sikrere resultat.

Til dokument

Sammendrag

The greenhouse gases (GHG) emissions in the European Union (EU) are mainly caused by human activity from five sectors—power, industry, transport, buildings, and agriculture. To tackle all these challenges, the EU actions and policies have been encouraging initiatives focusing on a holistic approach but these initiatives are not enough coordinated and connected to reach the much needed impact. To strengthen the important role of regions in climate actions, and stimulate wide stakeholders’ engagement including citizens, a conceptual framework for enabling rapid and far-reaching climate actions through multi-sectoral regional adaptation pathways is hereby developed. The target audience for this framework is composed by regional policy makers, developers and fellow scientists. The scale of the framework emphasizes the regional function as an important meeting point and delivery arena for European and national climate strategies and objectives both at urban and rural level. The framework is based on transformative and no-regret measures, prioritizing the Key Community Systems (KCS) that most urgently need to be protected from climate impacts and risks.