Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Sammendrag

Avrenning fra jordbruk er en av kildene til næringsstoff i vassdrag i Rogaland. Det er viktig å redusere avrenning fra jordbruksareal for å nå miljømålet i vannforskriften om god økologisk tilstand (godt økologisk potensiale for de sterkt modifiserte vannforekomstene). Dette prosjektet har undersøkt vannmiljøtiltakene ugjødsla kantsone i eng og grasdekt kantsone i åker, som begge støttes gjennom midler fra Regionalt miljøprogram, samt naturlige kantsoner med og uten trær. Det ble valgt ut seks ulike lokaliteter, alle på Jæren i Rogaland. God infiltrasjonskapasitet i jorda er viktig for å redusere overflateerosjon fra eng og åker, samt å øke renseeffekt i kantsoner. På de undersøkte lokalitetene var det generelt høy jordfuktighet og meget dårlig infiltrasjonskapasitet. Resultatene tenderer mot høyere jordfuktighet og lavere infiltrasjonskapasitet jo lengre vekk fra vannforekomsten man kommer, unntatt der vannstanden i tilgrensende innsjøer var høy i perioden med feltarbeid. Det er derfor stor fare for overflateavrenning fra åker og nypløyd eng. Innslag av busker og trær så ut til å redusere jordfuktighet/øke infiltrasjonskapasitet i de naturlige kantsonene, noe som fremmer renseegenskapene til de naturlige kantsonene. Med ett unntak har alle undersøkte lokaliteter svært høyt innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL), langt over hva som er anbefalt i NIBIOs gjødselnorm. Fosforverdiene i jorda i naturlige kantsoner og ugjødsla grasdekte kantsoner er generelt lavere enn inne på eng/åker, men klassifiseres fortsatt som høye eller meget høye. Årsaken til lavere verdier i naturlige- og grasdekte kantsoner kan være en kombinasjon av følgende tre faktorer: 1) de undersøkte grasdekte kantsonene har ikke blitt gjødsla minimum de siste 10 år; 2) fosfor er fjernet fra grasdekte kantsoner gjennom høsting av graset og 3) fosforstatus kan i utgangspunktet ha vært lavere i kantsoner enn inne på eng/åker. En nær sammenheng mellom P-AL-verdiene i naturlige kantsoner og P-AL-verdier inne på eng/åker, indikerer fosfortransport fra eng/åker ut mot vassdraget. Å redusere fosforstatus på eng/åker er derfor et viktig tiltak for å redusere faren for fosforlekkasjer til vann. Graset i de ugjødsla kantsonene tar opp fosfor fra jorda. Det er derfor et viktig tiltak å høste graset for å redusere fosforinnholdet i den svært fosforrike jorda. Et tiltak for å øke fosforuttaket fra grasdekte kantsoner kan være en forsiktig gjødsling med nitrogen og eventuelt kalium i de grasdekte kantsonene. Dette kan gi økte grasavlinger og dermed øke fosforopptaket fra jord og mengden fosfor som kan fjernes med avlingene. Nitrogen kan imidlertid være et begrensende næringsstoff i kystvann, og en eventuell nitrogengjødsling bør derfor utføres med forsiktighet. En må være spesielt forsiktig med nitrogengjødsling rett før nedbør, eller om det er meldt om algeoppblomstring langs kysten. Den naturlige kantsonen høstes ikke, og det er derfor et viktig tiltak å redusere fosfortilførselen fra arealet innenfor for å redusere fosforinnholdet i plantemassen. Økt fosforinnhold i plantemassen medfører økt fare for utlekking av fosfor gjennom vinteren.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2020 – 31. oktober 2021. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

2021

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

SoilCare er et femårig forskningsprosjekt finansiert av EUs Horisont2020-program som startet 1. mars 2016 og avsluttes 31. august 2021. Prosjektet er et samarbeid mellom 28 europeiske partnere med studieområder i 16 ulike europeiske land. Målet med prosjektet var å undersøke potensialet til jordforbedrende tiltak, samt identifisere og teste områdespesifikke jordforbedrende dyrkingssystemer med antatt positiv effekt på lønnsomhet og bærekraft i Europa. NIBIO er norsk partner i prosjektet, med studieområder på Østlandet (Viken og Innlandet), og har testet metoder for å bedre jordkvaliteten i Norge i samarbeid med Norges landbruksrådgivning (NLR). Denne samlerapporten beskriver arbeidsprosessene og oppsummerer resultater fra de norske studieområdene, med valg/prioritering av interessenter, idéverksteder for å identifisere årsaker til redusert jordkvalitet og mulige tiltak, utprøving av tiltak i feltforsøk, og medvirkning for å utvikle strategier for videre implementering, samt evaluering av resultater. Basert på resultatene fra studieområdene gis det følgende anbefalinger: utarbeide et mer fleksibelt system for økonomiske virkemidler, revidere de eksisterende virkemidlene og inkludere mer ambisiøse og langsiktige mål, lage målsettinger for jord og god jordforvaltning i eksisterende lovgivning, samt etablere mekanismer for effektiv kunnskapsformidling og utveksling.

Sammendrag

Deliverable 2.5. This report contributes to the EJP SOIL roadmap for climate-smart sustainable agricultural soil management and research by identifying current policy targets and realizations and setting soil service aspirational goals by 2050 at the regional/national (Chapter 2) and European scale (Chapter 3). At both scales, the report is based on a desk study of current agricultural soil related policies, followed by a stakeholder consultation. Twenty countries/regions have contributed to the regional/national analyses and 347 different stakeholders have provided their views on soil policy. The policy analysis demonstrates that large differences exist between the number of policy targets per soil challenge. In general, the soil challenge ‘Maintaining/increasing soil organic carbon’ can be considered as the most important soil challenge taking into account both the policies of the participating countries and of the EU level. This soil challenge not only has (one of) the largest share(s) of quantitative and qualitative targets, but also has a large share of the targets for which an indicator and monitoring is in progress or existing. At the EU level, ‘Avoiding contamination’ is also particularly high addressed in policy documents. In the participating countries, other very important soil challenges in policy are ‘Enhance nutrient retention/use efficiency’, ‘Avoid soil erosion’ and ‘Avoid soil contamination’. These soil challenges comprise a large share of soil- and agricultural soil specific targets. However, despite the large number of policy targets, identified by the participating EJP SOIL countries, there is still a shared need for appropriate clear (quantified) policy targets with a specific time horizon, well-defined indicators and a monitoring systems. Similar results are found at the EU level. Policy targets addressing soil challenges are mostly not expressed in quantitative terms and indicators for monitoring policy targets with references to soil challenges were identified for less than half of the cases. From the stakeholder consultations, it becomes clear that for all soil challenges there is still a way to go before future aspirational goals will be met. Generally, when averaging between all countries, the gap between current policy targets and realizations is for most soil challenges considered between large and halfway in reaching the current policy targets and for most soil challenges current policy targets are regarded almost- to- far from being futureproof. In the prioritization of soil challenges, stakeholders at the regional/country and European level, clearly marked maintaining/increasing SOC as the most relevant soil challenge in the upcoming decades. The stakeholders explain the key role of maintaining/increasing soil organic carbon through the multiple interactions with other soil challenges and for climate change mitigation. At the EU level, the second highest ranked prioritization is soil sealing, due to its irreversible nature. This is, however, not reflected at the country level, potentially due to a misinterpretation of soil sealing as compaction by part of the stakeholders. At the country level, enhancing soil nutrient retention/use efficiency was ranked 2nd in the prioritization exercise. Generally, there is an urgency for policy updates, because the current policy is considered unable to tackle the prominent soil challenges. In the report, also the soil related management practices to achieve the aspirational goals have been identified, both in the policy analysis and in the stakeholder consultation. The most prominent differences between policy and stakeholders, is in the emphasis on the use of buffer strips and small landscape elements in policy, while measures in this category are less highly ranked by the stakeholders. On the other hand, conservation agriculture, agro-ecological farming, precision agriculture, incorporation ........