Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Magne Nordang Skårn Chloé Grieu Anne-Grete Roer Hjelkrem Katherine Ann Gredvig Nielsen Silje Kvist Simonsen Nora Steinkopf Anne Kjersti Uhlen Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristian Hansen Håvard Steinshamn Sissel Hansen Matthias Koesling Tommy Dalgaard Bjørn Gunnar HansenSammendrag
To evaluate the environmental impact across multiple dairy farms cost-effectively, the methodological frame- work for environmental assessments may be redefined. This article aims to assess the ability of various statistical tools to predict impact assessment made from a Life Cyle Assessment (LCA). The different models predicted estimates of Greenhouse Gas (GHG) emissions, Energy (E) and Nitrogen (N) intensity. The functional unit in the study was defined as 2.78 MJMM human-edible energy from milk and meat. This amount is equivalent to the edible energy in one kg of energy-corrected milk but includes energy from milk and meat. The GHG emissions (GWP100) were calculated as kg CO2-eq per number of FU delivered, E intensity as fossil and renewable energy used divided by number of FU delivered, and N intensity as kg N imported and produced divided by kg N delivered in milk or meat (kg N/kg N). These predictions were based on 24 independent variables describing farm characteristics, management, use of external inputs, and dairy herd characteristics. All models were able to moderately estimate the results from the LCA calculations. However, their precision was low. Artificial Neural Network (ANN) was best for predicting GHG emissions on the test dataset, (RMSE = 0.50, R2 = 0.86), followed by Multiple Linear Regression (MLR) (RMSE = 0.68, R2 = 0.74). For E intensity, the Supported Vector Machine (SVM) model was performing best, (RMSE = 0.68, R2 = 0.73), followed by ANN (RMSE = 0.55, R2 = 0.71,) and Gradient Boosting Machine (GBM) (RMSE = 0.55, R2 = 0.71). For N intensity predictions the Multiple Linear Regression (MLR) (RMSE = 0.36, R2 = 0.89) and Lasso regression (RMSE = 0.36, R2 = 0.88), followed by the ANN (RMSE = 0.41, R2 = 0.86,). In this study, machine learning provided some benefits in prediction of GHG emission, over simpler models like Multiple Linear Regressions with backward selection. This benefit was limited for N and E intensity. The precision of predictions improved most when including the variables “fertiliser import nitrogen” (kg N/ha) and “proportion of milking cows” (number of dairy cows/number of all cattle) for predicting GHG emission across the different models. The inclusion of “fertiliser import nitrogen” was also important across the different models and prediction of E and N intensity.
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Magne Nordang Skårn Chloé Grieu Anne-Grete Roer Hjelkrem Katherine Ann Gredvig Nielsen Silje Kvist Simonsen Nora Steinkopf Anne Kjersti Uhlen Guro BrodalSammendrag
Chocolate spot (CS) is one of the most destructive diseases affecting faba beans worldwide, leading to yield reductions of up to 90% in susceptible cultivars under conducive environmental conditions. Traditionally, the disease has been attributed to the fungal pathogens Botrytis fabae and Botrytis cinerea, however recent studies have identified three additional Botrytis species capable of causing the disease. Fungicide applications during flowering are commonly used to control the disease and limit damage to pod set, but this approach is not always effective. The reasons for this lack of control are not fully understood. To increase our understanding of the CS species complex in Norway, we used species-specific PCR to identify different Botrytis species in symptomatic leaves collected at various locations and years. Some Botrytis species are known to be high-risk pathogens for fungicide resistance development, but resistance in Norwegian Botrytis populations in faba bean have not previously been studied. Therefore, we obtained Botrytis isolates from diseased leaves and used a mycelial growth assay to assess their response to the active ingredients (boscalid and pyraclostrobin) in the fungicide commonly used for CS control in Norway. Resistance to both boscalid and pyraclostrobin was detected among B. cinerea isolates, while only resistance to boscalid was detected among B. fabae isolates. To elucidate resistance mechanisms, we analyzed target gene sequences for the presence of mutations known to confer resistance to the two active ingredients. Field experiments were conducted to test the efficacy of various spray timings and fungicides in early and late faba bean varieties. Additionally, we are developing a disease risk model for CS to better understand the conditions that lead to disease and to improve the timing of fungicide applications.
Sammendrag
NIBIO har utredet konsekvenser ved oppfyllelse av visjonene om høy norskandel i mathvete (90 %) og effekten av «mer og bedre grovfôr». Dette er gjort for både dagens kosthold og for de nye norske kostsrådene. Med dagens kosthold og oppfyllelse av 90 % mathvete-visjonen vil det bli utfordrende å få nok hveteareal, da dette må øke fra ca. 800 000 daa til 1 046 000 daa. Dette vil gi utfordringer på fôrsiden, med manglende arealer til bygg og havre. Det er skissert to alternative løsninger for hvordan en skal få nok arealer og det er beregnet endringer i dekningsbidrag for kornprodusenten. Dekningsbidragberegningene viser det er utfordrende å motivere produsentene til å endre vekstskifte mot mer hvete, da dette har høyere risiko og en ofte ikke oppnår høyere dekningsbidrag/dekar enn ved dyrking av bygg. Med unntak av driftsenheter i sone 3 med alternativ 1, vil driftsenhetene få et redusert dekningsbidrag per daa som følge av endret vekstskifte. Aggregert over alle dekar som skal skifte kornsort i sone 1 og 3 blir sum endret dekningsbidrag mellom 6,5 og -6,3 millioner kroner for hhv alternativ 1 og 2.
2024
Forfattere
Petter Haas Brubakk Halvard Hauer Jorulf B. Slide Knut Lutnæs Egil Chr. Hoen Guro Bøe Wensaas Ingrid Kleiva Møller Lone Flyvholm Gunstein Instefjord Per Christian Rålm Bjørn Tore Kyllo Aina Elstad Stensgård Hilde Haug Simonhjell Alexander Schjøll Ana Karina CarvajalSammendrag
Norge har et mål om å halvere matsvinnet fra 2015 til 2030. Matsvinnutvalgets utgangspunkt har vært at til tross for at det gjøres mye godt arbeid i mange sektorer, virksomheter og av enkeltpersoner, vil dette målet ikke vil bli nådd. Utvalget har derfor prioritert å foreslå tiltak som samlet sett vil kunne bidra til at Norge når målet om halvert matsvinn i løpet av de seks årene som gjenstår til 2030. Det foreslås både forsterkning og tilpasning av eksisterende virkemidler, og nye virkemidler som vil virke i hele verdikjeden inkludert forbruker. Det er kort tid igjen til 2030, og det haster med å iverksette virkemidler og tiltak som gjør at halveringsmålet kan nås. Derfor har utvalget måttet prioritere mellom hva som gir effekt på kort og mellomlang sikt, og hva som vil kunne ha virkning på noe lenger sikt. Utvalgets forslag til hovedgrep er innføring av et aktsomhetskrav og styrking av bransjeavtalen som treffer både private og offentlige virksomheter. Dette vil fordre at virksomhetene gjør risikovurderinger og iverksetter skreddersydde tiltak for å unngå matsvinn i egen virksomhet og på tvers av verdikjeden, inkludert ut mot forbruker. Dette vil både være et treffsikkert og kostnadseffektivt grep. Utvalget foreslår også andre regulatoriske grep som donasjonsplikt og krav til nedprising i dagligvarebutikkene.
Sammendrag
Aims To develop a methodology to study uptake and redistribution by plants of NH4+ from deep soil, applying it to investigate deep root N uptake by cultivated grassland species. Methods A slow-release 15NH4+ label adsorbed to clinoptilolite was placed into soil (depth 42 cm) well below the densest root zone in well-established monospecific stands of five grass and two clover species. Species showing a variety of deep rooting patterns, N acquisition strategy, forage qualities, and persistence in hemiboreal conditions were chosen. The label was placed in early spring and tracked throughout one or two growing seasons in two repeated experiments. Results After two growing seasons ~ 90% of the label was tracked in the soil and harvested herbage of grasses, less in clovers. Deep N uptake was limited in spring, increased during mid-season, and was strongest in autumn in all species, despite lower herbage yield in autumn. Species differed in ability to recover and maintain 15N in the soil–plant system. In one growing season, Lolium perenne L., Phleum pratense L., Schedonorus pratensis (Huds.) P.Beauv. and Schedonorus arundinaceus (Schreb.) Dumort herbage recovered ~ 65% of the label, Poa pratensis L. 54%, and Trifolium pratense L. and Trifolium repens L. 36–48%. Label transport to topsoil was observed, mainly attributable to plant nutrient redistribution rather than physical diffusion. Conclusions The innovative slow-release 15N label enabled tracing species differences and seasonal changes in uptake of NH4+ from deep soil. Among the tall-growing grasses, growth vigor appeared as important for deep N uptake as expected root depth.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over utslipp av klimagasser fra jordbruket og fra arealbrukssektoren i Gudbrandsdalen. Videre har vi vurdert tiltak for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser, med vekt på jordbruk. Ved vurderingen har vi sett etter mulige synergier og målkonflikter med målene i landbrukspolitikken og om tiltaket bidrar til klimatilpasning. Vi anbefaler å prioritere følgende tiltak: Bedret produksjonsstyring, fôrtiltak og agronomi, drenering av mineraljord, bedre håndtering av husdyrgjødsel, økt andel husdyrgjødsel til biogass. I tillegg er det sett overordnet på redusert utbygging av skog og andre karbonrike areal, samt klimatiltak i skogbruket. Skog er sentralt i Gudbrandsdalen, men har ikke vært hovedfokus i denne studien. Denne utgaven av rapporten gir en mer utfyllende beskrivelse av enkelte forhold, hovedsakelig i kapittel 1, 5.5 og 8. I tillegg inneholder den et nytt kapittel om skogforvaltning.
Forfattere
Anne-Grete Roer HjelkremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Roer HjelkremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over klimatiltak i planteproduksjoner som enten kan redusere utslipp av klimagasser eller øke karboninnholdet i jord. Den gir oversikt over tiltak som bla. drenering, gjødsling, kalking, husdyrgjødseltiltak, åkerbelgvekster, kløver i eng, presisjonsjordbruk, fangvekster, biokull. I prosjektet- finansiert fra Forskningmidler for jordbruk og matindustri- er det også utarbeidet en delrapport om klimatiltak i husdyrproduksjonen (Aass mfl., 2024) og en delrapport om sammenheng ellom klimatiltak, klimatilpasning, klimarisiko og matsikkerhet (Bardalen, 2024). De utgjør til sammen et oppdatert kunnskapsgrunnlag om klimatiltak i plante og husdyrproduksjoner. Se utvidet sammendrag i rapporten.