Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Improved waterlogging tolerance of wheat and barley varieties may alleviate yield constraints caused by heavy or long-lasting precipitation. The waterlogging tolerance of 181 wheat and 210 barley genotypes was investigated in field trials between 2013 and 2014. A subset of wheat genotypes were selected for yield trials in 2015 and 2016. Our aim was to: (1) characterize the waterlogging tolerance of genotypes with importance for Norwegian wheat and barley breeding, and (2) identify which phenotypic traits that most accurately determine the waterlogging tolerance of wheat in our field trials. Waterlogging tolerance was determined by principal component analysis (PCA) where best linear unbiased predictors (BLUPs) of the traits chlorosis, relative plant height, heading delay, relative spike number, relative biomass and an overall condition score were used as input variables. Six wheat and five barley genotypes were identified as consistently more tolerant in 2013 and 2014. This included the waterlogging tolerant CIMMYT line CETA/Ae. tauschii (895). Chlorosis and the overall condition score were the traits that best explained the yield response of the genotypes selected for the yield trials. Our results show that early stress symptoms did not necessarily reflect the ability to recover post treatment. Thus, records from full crop cycles appear as fundamental when screening populations with unknown tolerance properties.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Ved drenering av landbruksarealer bør en bruke filtermateriale rundt rørene for å øke innløpskapasiteten, hindre tilslemming av rørene og beskytte røret. Vanlige anbefalte filtermaterialer i Norge har tradisjonelt vært sagflis fra bartre fra tømmersager eller grus med riktig kornfordeling. Nå er teppefilter ferdig pårullet på vei inn, og prosjektet har prøvd ut disse tre filtermaterialene mot hverandre i to felt. Avrenning og grunnvannsstand er målt over henholdsvis 5 og 2 år. Alle rørene virker tilfredsstillende, og ingen systematiske forskjeller kan spores mellom filtermaterialene, selv om det er stor forskjell på avrenningen mellom enkeltrør.
Sammendrag
For 60 år siden gjorde dypfryseren for alvor sitt inntog i norske husholdninger. Aldri skulle det norske kjøkken blir det samme igjen. Artikkelen omhandler gamle konserveringsteknikker sett i lys av den moderne fryseteknikken, og hvilke konsekvenser innføring av fryseboksen fikk for matkulturen vår.
Forfattere
Harrison Mburu Laura Cortada Grace Mwangi Kelvin Gitau Agnes Kiriga Zachary Kinyua George Ngundo Wilson Ronno Daniel Leigh Coyne Ricardo Holgado Solveig HaukelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jonathan Rizzi Irene Brox Nilsen James Howard Stagge Kjersti Gleditsch Gisnås Lena M. TallaksenSammendrag
Northern latitudes are experiencing faster warming than other regions in the world, which is partly explained by the snow albedo feedback. In Norway, mean temperatures have been increasing since the 1990s, with 2014 being the warmest year on record, 2.2 °C above normal (1961–1990). At the same time, a concurrent reduction in the land area covered by snow has been reported. In this study, we present a detailed spatial and temporal (monthly and seasonal) analysis of trends and changes in snow indices based on a high resolution (1 km) gridded hydro-meteorological dataset for Norway (seNorge). During the period 1961–2010, snow cover extent (SCE) was found to decrease, notably at the end of the snow season, with a corresponding decrease in snow water equivalent except at high elevations. SCE for all Norway decreased by more than 20,000 km2 (6% of the land area) between the periods 1961–1990 and 1981–2010, mainly north of 63° N. Overall, air temperature increased in all seasons, with the highest increase in spring (particularly in April) and winter. Mean monthly air temperatures were significantly correlated with the monthly SCE, suggesting a positive land–atmosphere feedback enhancing warming in winter and spring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bruken av øl i fjellbygdene har mange fellestrekk med resten av landet. Mange av de eldre drikkeskikkene holdt seg likevel lengre der enn ellers. Bygg var det viktige ølkornet, men andre kornslag er brukt i tillegg for å gi et bedre øl. Sentrale ingredienser var einer, or og humle, mens bruken av urter synes mindre. Hovedtrekket etter Langfjellene er at mesk og vørter kokes på østsiden. I de vestnorske fjellbygdene er hovedtrekket at vørteren kokes, men ikke mesken. Råøl er registrert nord og sør av Langfjellene. I noen bygder, som Etnedal og Hemsedal, kan ølbryggingen være preget av en eldre tids bruk. Dersom en skal ha et «helnorskt» malt er Varde en seks-radsbygg som kan dyrkes i dal- og fjellbygder. Humle fra Numedal, Sykkylven, Vestre Gausdal og Vekkom i Ringebu har mest bitterhet. De mest aromatiske er fra Sør-Fron, Alvdal og Sykkylven. De humlene som scorer høyest på begge faktorene er fra Skjolden og Vestre Gausdal.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag