Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Hagemarkskog er en unik og estetisk vegetasjonstype med høy verdi for husdyrbeiting og biologisk mangfold. Den oppstår i gårds- og seternære skogsområder som over lang tid har vært nyttet til husdyrbeiting, og ulike former for høsting av trevirke. Som følge av utviklingen i landbruket der mange gårdsbruk og setre er nedlagt, er hagemarkskogen nå blitt et sjeldent syn i det norske kulturlandskapet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Ivar HovlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser i Norge 2021-2025, er et styringsverktøy som gir en oversikt over motivasjon og status for arbeidet med disse ressursene, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder basert på satsingsområdene i FAOs Global Plan of Action for the Conservation, Sustainable Use and Development of Forest Genetic Resources.
Sammendrag
Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser i Norge 2021-2025, er et styringsverktøy som gir en oversikt over motivasjon og status for arbeidet med disse ressursene, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder basert på satsingsområdene i FAOs Global Plan of Action for Animal Genetic Resources.
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Shane Frank Fanie Pelletier Alexander Kopatz Audrey Bourret Dany Garant Jon Swenson Hans Geir Eiken Snorre Hagen Andreas ZedrosserSammendrag
Harvest can disrupt wildlife populations by removing adults with naturally high survival. This can reshape sociospatial structure, genetic composition, fitness, and potentially affect evolution. Genetic tools can detect changes in local, fine-scale genetic structure (FGS) and assess the interplay between harvest-caused social and FGS in populations. We used data on 1614 brown bears, Ursus arctos, genotyped with 16 microsatellites, to investigate whether harvest intensity (mean low: 0.13 from 1990 to 2005, mean high: 0.28 from 2006 to 2011) caused changes in FGS among matrilines (8 matrilines; 109 females ≥4 years of age), sex-specific survival and putative dispersal distances, female spatial genetic autocorrelation, matriline persistence, and male mating patterns. Increased harvest decreased FGS of matrilines. Female dispersal distances decreased, and male reproductive success was redistributed more evenly. Adult males had lower survival during high harvest, suggesting that higher male turnover caused this redistribution and helped explain decreased structure among matrilines, despite shorter female dispersal distances. Adult female survival and survival probability of both mother and daughter were lower during high harvest, indicating that matriline persistence was also lower. Our findings indicate a crucial role of regulated harvest in shaping populations, decreasing differences among “groups,” even for solitary-living species, and potentially altering the evolutionary trajectory of wild populations. anthropogenic, dispersal, hunting, male mating, maternal, predator, survival
Sammendrag
Kveke er et stort problem for både korn og grasdyrkere. I denne videoen fra NIBIO får du praktiske tips om mekanisk bekjempelse som alternativ til glyfosat. I kornåkeren bruker Kåre Eidsmo i Melhus harv både vår og høst for å bekjempe kveke.
Foredrag – Health Attitudes, Environmental Attitudes and Vegetable Consumption
Geir Wæhler Gustavsen
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
According to World Health Organization a diet high in vegetables may reduce the risk of coronary heart diseases, stroke, and certain types of cancer. In addition, vegetables have lower carbon footprints than most other foods. But what is the most important motivation to consume vegetables? Is it health or is it climate and the environment? The main objective in this paper is to find drivers behind vegetable consumption, with emphasis on health and environmental motivation. To analyze the connection between individual's attitudes towards the climate, environment and health and the frequency of vegetable consumption we used survey data from 2015. The individual attitudes are hidden but through questions regarding perceptions and behavior the attitudes may be retrieved. We constructed latent variables to represent measures of environment and health attitudes. These latent variables were included in an econometric model linking attitudes with frequency of vegetable consumption. We applied the model to test for differences in frequencies of vegetable consumption for individuals with little and high degree of environmental and health consciousness. The main results show that health is a stronger motivator for vegetable consumption than environmental consciousness.