Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Sammendrag

Reinsdyr som beiter på innmarka kan i noen geografiske områder være årsak til en betydelig konflikt mellom reindriftsutøvere og landbruksnæringa. Uenigheten dreier seg i stor grad om hvem som har ansvaret og hvem som skal betale for tapt avling. Men hvor stor skade gjør reinsdyra egentlig på avlingsnivået?

Sammendrag

Rødreven karakteriseres som ekstremt tilpasningsdyktig. Den er utbredt over hele landet og har et svært variert kosthold som inneholder alt fra matavfall til smågnagere. Til og med større byttedyr som lam kan ende opp som revemat.

Sammendrag

Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark har vært utsatt for luftforurensning fra russisk smelteverksindustri siden 1930-tallet, særlig fra smelteverket i byen Nikel som ligger bare ca. 10 km øst for den norske-russiske grensen ved Svanvik i Pasvikdalen. I tillegg til svoveldioksid inneholder utslippene store mengder tungmetaller, særlig kobber og nikkel. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge tungmetallinnholdet i multer og blåbær og sammenligne nivået med tidligere studier. Resultatene fra innsamling i 2020 viser et tydelig geografisk mønster i innholdet av nikkel i blåbær og multer med til dels betydelig høyere konsentrasjoner i de delene av grenseområdet som er mest utsatt for forurensing. For kobber var variasjonsmønsteret mindre tydelig. På nær alle flater der vi har gjentak over tid finner vi også høyere konsentrasjoner av kobber og nikkel i 2020 enn i 1992, og 2008. Tidlig i 2020 kunngjorde russiske myndigheter at smelteverket i Nikel ville bli stengt i løpet av året. Bærinnsamlingen i 2020 er den mest fullstendige som er foretatt på norsk side i grenseområdet og er derfor et godt utgangspunkt for å overvåke tungmetallnivåene etter at smelteverket i Nikel er lagt ned.

Sammendrag

Soil respiration is an important ecosystem process that releases carbon dioxide into the atmosphere. While soil respiration can be measured continuously at high temporal resolutions, gaps in the dataset are inevitable, leading to uncertainties in carbon budget estimations. Therefore, robust methods used to fill the gaps are needed. The process-based non-linear least squares (NLS) regression is the most widely used gap-filling method, which utilizes the established relationship between the soil respiration and temperature. In addition to NLS, we also implemented three other methods based on: 1) artificial neural networks (ANN), driven by temperature and moisture measurements, 2) singular spectrum analysis (SSA), relying only on the time series itself, and 3) the expectation-maximization (EM) approach, referencing to parallel flux measurements in the spatial vicinity. Six soil respiration datasets (2017–2019) from two boreal forests were used for benchmarking. Artificial gaps were randomly introduced into the datasets and then filled using the four methods. The time-series-based methods, SSA and EM, showed higher accuracies than NLS and ANN in small gaps (<1 day). In larger gaps (15 days), the performance was similar among NLS, SSA and EM; however, ANN showed large errors in gaps that coincided with precipitation events. Compared to the observations, gap-filled data by SSA showed similar degree of variances and those filled by EM were associated with similar first-order autocorrelation coefficients. In contrast, data filled by both NLS and ANN exhibited lower variance and higher autocorrelation than the observations. For estimations of the annual soil respiration budget, NLS, SSA and EM resulted in errors between −3.7% and 5.8% given the budgets ranged from 463 to 1152 g C m−2 year−1, while ANN exhibited larger errors from −11.3 to 16.0%. Our study highlights the two time-series-based methods which showed great potential in gap-filling carbon flux data, especially when environmental variables are unavailable.

Sammendrag

Når vilt, tamrein og husdyr skal krysse vei og jernbane, skjer ikke det alltid med et lykkelig resultat. I Europa har dyrepåkjørsler økt de siste 40 årene. I tillegg til å være et alvorlig velferdsproblem for dyr og mennesker, medfører dette også store samfunnsøkonomiske kostnader. Per i dag finnes det ingen teknologiske løsninger som kan forhindre slike kollisjoner, spesielt ikke i et tøft, arktisk vinterklima. Ved hjelp av små og energieffektive radiosendere støpt inn i halsklaver, har forskerne nå utviklet og testet et system for å varsle bilførere når det er rein er i nærheten av veien. Varslingssystemet har vist et lovende potensial etter at det er testet ut på mer enn 700 tamrein over tre påfølgende vintersesonger. Formålet var å dokumentere varslingssystemets driftssikkerhet og forebyggende effekt under arktiske vinterforhold.