Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Ny rapport viser hvordan norsk skog kan bidra til økt karbonopptak, klimatilpasning og bedre naturtilstand samtidig. Differensiert skogbruk, vern av gammel skog og ungskogpleie trekkes fram som viktige tiltak for klima og natur.
Forfattere
Marta Vergarechea C Antón-Fernández J.U Jepsen Ole Petter Laksforsmo Vindstad Nicolas Cattaneo J.J Camarero Rasmus AstrupSammendrag
resilience. In Norway, birch species (Betula pendula and Betula pubescens) dominate large areas of boreal forest, yet large-scale patterns of their age distribution and growth dynamics remain poorly quantified. Using increment core data from 2818 trees sampled across the Norwegian National Forest Inventory, spanning five vegetation zones (58–71◦N) and a broad productivity gradient, we analyzed the drivers of birch age structure and growth variation across age classes and historical cohorts. Intermediate-aged trees (35–80 years) dominated most regions, whereas older individuals were scarce, particularly on productive sites, reflecting the combined effects of forest management and the life-history strategy of fast-growing pioneer species. When compared at equivalent biological ages, younger trees consistently showed higher basal area increment (BAI) than older trees, with differences strongest during early development and on productive sites. Cohort analyses showed a pronounced long-term increase in juvenile growth: mean BAI during the first ten years after reaching breast height increased steadily across successive cohorts over the past 150 years. This increase became more pronounced after ~1960 and was consistent across vegetation zones and site productivity classes. Although sampling and survivor bias cannot be fully excluded, the consistency across environmental gradients points to broad-scale changes in early growth dynamics of birch forests in Norway. These results underscore the importance of considering both age structure and cohort-related variation when interpreting forest dynamics and planning future management.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marta VergarecheaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi undersøker trends i karbonopptak av skog basert på områder utstyrt med flukstårn
Forfattere
Andreas Hagenbo Jogeir N. Stokland Terje Hoel Even Bergseng Lise Dalsgaard Christian Wilhelm Mohr Stephanie EisnerSammendrag
Grøfter i skog har blitt etablert for å bedre vekstforholdene på dårlig drenerte arealer. I dag er nygrøfting av myr og sumpskog for skogproduksjon forbudt, men vedlikehold av eksisterende grøfter – såkalt grøfterensk – er fortsatt aktuelt på produktiv skogsmark. Tiltaket er omdiskutert, særlig på grunn av mulige klimagassutslipp. Så hva betyr egentlig grøfterensk for klimaet?
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med denne rapporten var å bruke matematiske modeller for å simulere utvikling i skog med alternative skogbehandlinger og sammenlikne dem med hensyn på omfang av vindskader. Vi spesifiserte fire alternativer som verdiorientert og stabilitetsorientert rotasjonsskogbruk, bledningsskogbruk og skjøtselsbelter langs kraftlinjer. Vi kjørte simuleringen på et 30 km2 område sør for Kongsvinger. Vi brukte modellene Heureka for å simulere bestandsutvikling i 5-årsperioder over 100-år, ForestGales for å beregne kritisk vindstyrke og beregnet volum vindskade ved å kombinere dette med frekvensfordeling for vindstyrke i området. Simuleringene gav en tydelig rangering av skogbehandlingsalternativene. Bledning gav 4,5 ganger mer skadevolum enn verdiorientert skogbehandling som igjen gav tre ganger mer enn stabilitetsorientert. Langs kraftlinjene ble vindskader omtrent eliminert ved å ha skjøtselsbelter med ekstra lav utgangstetthet og sluttavvirkning ved 18 m høyde. Ved å også se på volumproduksjon i sammenlikningene ble rangeringen lite endret. Bledning gav lavest volumproduksjon og verdiorientert skogbehandling gav kun 4% høyere produksjon enn en stabilitetsorientert. Vi konkluderer med at bledning fører til mer vindskader enn rotasjonsskogbruk, og at vi i rotasjonsskogbruk kan redusere skadeomfanget med lav utgangstetthet, ingen tynning og kort omløpstid. Langs kraftledninger kan vindskader nesten elimineres ved å gå enda lenger i samme retning.
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag