Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Abirami Ramu GanesanSammendrag
Horticultural food waste can be recovered to produce high-value products. Appropriate green solvents and a selection of cleaner production could unlock waste into useful resources for human health. This will significantly reduce greenhouse gas emissions, and CO2 production, and create economic opportunities to contribute to food security.
Forfattere
Rosaria Arena Giuseppe Renda Giovanna Ottaviani Aalmo Frédéric Debeaufort Concetta Maria Messina Andrea SantulliSammendrag
The blue crab (Callinectes sapidus), originally from the western Atlantic Ocean, has recently spread to the Mediterranean and is now considered one of the one hundred most invasive species in that region. This opportunistic species, known for its adaptability to different temperatures and salinities, negatively impacts biodiversity and human activities such as fishing and tourism in the Mediterranean. However, the blue crab is gaining interest as a potential food resource due to its high nutritional value and delicate, sweet flavor. Its meat is rich in protein (14% to 30%), omega-3 fatty acids (EPA and DHA) and other essential nutrients beneficial for human health such as vitamins, and minerals. Utilizing this species in the production of new foods could help mitigate the negative impact of its invasiveness and offer economic opportunities. One challenge with this potential resource is the generation of waste. Approximately 6–8 million tonnes of crab shells are produced worldwide each year, leading to disposal problems and concerns regarding environmental sustainability. To improve economic and environmental sustainability, there is a need to valorize these residues, which are an important source of proteins, lipids, chitin, minerals, and pigments that can be processed into high-value-added products. However, especially in areas with industrial pollution, attention should be paid to the heavy metal (Cd and As) contents of blue crab shells. Studies suggest that blue crab by-products can be used in various sectors, reducing environmental impacts, promoting a circular economy, and creating new industrial opportunities.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Luna Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen Jewell Josefine Bergs Erling Fjelldal Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ruben Alexander PettersenSammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Rana kommune for å sammenstille resultater fra vannprøver tatt i Vollaelva i Lurøy kommune i perioden 15.05.2023-05.09.2023. Undersøkelsen inkluderte kjemiske analyser av totalnitrogen (TN) og totalfosfor (TP), samt mikrobiologiske analyser av Escherichia coli (E. coli). Vannkvaliteten i Vollaelva ved prøvepunktet i overvåkingsperioden indikerer svært dårlig tilstand (jf. Vannforskriften) grunnet høye fosforkonsentrasjoner i elva. Mikrobiologiske analyser viser at det forekom betydelige tilførsler av fekal forurensning, som kan stamme fra husdyrgjødsel og utslipp av avløpsvann. Denne forurensingen har betydning for fosforkonsentrasjoner og den hygieniske tilstanden i elva. Gjennomsnittskonsentrasjonen i overvåkingsperioden av totalfosfor i 2023 er halvert sammenlignet med 2022.
Forfattere
Linn VassvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Larisa Garkava-Gustavsson Marina Kuzmenkova Matis Moks Jorunn Børve Dalphy Ondine Camira Harteveld Oksana Korniienko Jonas Skytte av SatraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrene 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging i Bykle kommune. I denne rapporten sammenstilles resultatene fra dette arbeidet som omfatter 238 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og avleda temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metoden for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, og noen råd til skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2023 vegetasjonskartlegging av 6 utmarksområde i kommunane Fjord og Stranda. Samla areal er 67 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beitekvalitet og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite. The vegetation types over a total of 67 km2 in Fjord and Stranda municipality have been mapped according to the methodology for vegetation mapping (scale 1:20 000 - 50 000). The mapped area is in the subalpine zone and open mountain. A vegetation map has been produced, from which two different thematic maps have been derived. This report describes the methodology and gives a detailed description of the registered vegetation types and their distribution in the area. Further, a description of other information which could be derived from the vegetation map is provided, with emphasis on grazing conditions for domestic animals.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2023 utført vegetasjonskartlegging i Sømna kommune, Nordland fylke. Kartlagt areal er 52 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.