NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Authors
Jutta KapferAbstract
Nedgangen i aktive gårdsbruk i Troms har ført til at tidligere dyrkede arealer gror igjen. Slått av disse områdene kan bidra til å stanse gjengroingen, samtidig som pellets produsert fra plantematerialet kan være et bærekraftig supplement til vinterfôring av rein i perioder med beitekrise.
Authors
Andreas Hagenbo Jogeir N. Stokland Terje Hoel Even Bergseng Lise Dalsgaard Christian Wilhelm Mohr Stephanie EisnerAbstract
Grøfter i skog har blitt etablert for å bedre vekstforholdene på dårlig drenerte arealer. I dag er nygrøfting av myr og sumpskog for skogproduksjon forbudt, men vedlikehold av eksisterende grøfter – såkalt grøfterensk – er fortsatt aktuelt på produktiv skogsmark. Tiltaket er omdiskutert, særlig på grunn av mulige klimagassutslipp. Så hva betyr egentlig grøfterensk for klimaet?
Popular science article – Grå arealer i Østfold 13. desember 2024
Svein Olav Krøgli, Wenche Dramstad
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Pia Heltoft ThomsenAbstract
Spireregulering i potet: Tiltak, midler og viktige vurderinger
Abstract
Eanadoalloárbevierru lea guhká leamašan sámi guovlluin, ja dál dat lea dehálaš sámegiela, sámi kultuvrra ja eallinnávccalaš báikegottiid bisuheamis. Dán leat unnán dutkan. Mii jearrat: Maid Davvi-Norgga eanadoalu ja báikegottiid dutkan sámi vuolggasajis sáhttá mielddisbuktit?
Abstract
Løk trenger god tilgang på vann gjennom nesten hele vekstperioden. Vanntilgangen ved dyrking av løk er spesielt viktig i første halvdel av vekstperioden. Følsomheten er størst i perioden når løken har 3–7 blad. For lite vann i denne perioden kan gi stort avlingstap og mindre løkstørrelse. Det er også viktig med god vanntilgang etter at løkdanningen er i gang for å sikre god løkstørrelse og avling. En grønnsakprodusent med begrenset vanningskapasitet bør gi høy prioritet til vanning av løk på forsommeren.
Abstract
Vekstsesongen 2025 ble preget av store kontraster i temperatur og nedbør. Vinteren var uvanlig varm og våt i nord, mens våren ble den nest varmeste som er registrert i Norge, med rekordtidlig vekststart i store deler av landet. Sør- og Østlandet opplevde en svært tørr vår, mens Vestlandet og Trøndelag hadde ekstremt mye nedbør. Sommeren startet med normale temperaturer, men varierte nedbørsmengder, før juli ble varm og tørr i nesten hele landet. August og september bød på nye rekorder, med ekstrem varme i nord og store regionale forskjeller i nedbør. Disse forholdene påvirket både vekststart, avlingsutvikling og høstetidspunkt for flere kulturer.
Abstract
Løkens overgang fra aktiv vekst til hvile er en avgjørende fase for å sikre god kvalitet ved høsting, redusert energibruk under tørking og optimal lagringsstabilitet gjennom vintermånedene.Tradisjonelt avsluttes veksten ved naturlig visning i felt, fulgt av rykking og bakketørking, men produksjonsutfordringer knyttet til klima, særlig fuktige høster, gjør alternative metoder som flamming og avtopping aktuelle.
Abstract
Fuglebestandene i det norske jordbrukslandskapet går tilbake. Nye tall fra 3Q-programmet viser en nedgang på rundt 25 prosent siden 2000. Utviklingen tyder på at endringer i arealbruk og driftsformer påvirker leveområdene til mange arter, og viser behovet for målrettede tiltak for et mer variert jordbrukslandskap.
Abstract
Jordbruk lange tradisjoner tradisjon i samiske områder, og spiller en viktig rolle for å opprettholde samisk språk, kultur og levedyktige lokalsamfunn. Dette er det forsket lite på. Vi spør; hva kan det innebære å forske på nordnorsk jordbruk og lokalsamfunn fra et samisk ståsted?