NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
Naturbeitemark er grasdominert seminaturlig eng påvirket av mer eller mindre ekstensivt beite gjennom flere år og lite eller ingen gjødsling. Den kan ha spredt busk- eller tresjikt. Der beitepåvirkningen blir for lav vil naturtypen gro igjen til skog. Det er sjelden beitepåvirkningen blir for høy i naturbeitemark, fordi dyra da vi søke annet beite dersom det er tilgjengelig. Men ved for intensivt beite vil artsmangfoldet kunne gå ned, samtidig som gjødsel og trakk kan skade naturtypen. Den viktigste trusselen mot seminaturlig eng er opphør av beite eller intensivert arealbruk med jordarbeiding eller gjødsling.
Sammendrag
Naturtypen seminaturlig eng omfatter all grasdominert gammel kulturmark der arealbruken er udefinert i forhold til om bruken har vært til slått eller beite. Naturtypene slåttemark, lauveng, naturbeitemark og hagemark er alle undertyper til seminaturlig eng med spesifisert arealbruk. For å bevare disse naturtypene for fremtiden er de avhengig av fortsatt skjøtsel, enten ved slått eller beite eller ved en kombinasjon av disse.
Sammendrag
Lauveng kjennetegnes av at både feltsjiktet og tresjiktet høstes til fôr. Skjøtselen følger gjerne en veksling gjennom året med; vårbeiting, sein slått, lauving (styving eller stubbelauving) og høstbeiting. Lauveng er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.
Sammendrag
Kystlynghei forekommer i vintermilde deler langs kysten fra Hvaler i Viken og helt nord til sørspissen av Sørøya i Finnmark. Naturtypen er dominert av lyngarter der røsslyng er den viktigste arten. I kalkrike områder går røsslyng noe tilbake til fordel for gress, urter og einer. Kystlynghei er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.
Sammendrag
Naturtypen hagemark er en kulturbetinget naturtype. Den gjenkjennes som en åpen tresatt seminaturlig eng der feltsjiktet gjerne er frodig og grasrikt. Hagemark har vært lite eller sparsomt gjødsla, fortrinnsvis med husdyrgjødsel, og graset har vært kontinuerlig beitet. Naturtypen er vurdert som sårbar (VU), og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel.
Sammendrag
Boreal hei i god økologisk tilstand er en åpen naturtype på grunnlendt mark dominert av lyng og gras, og med et spredt busksjikt av einer, dvergbjørk eller vier. Den forekommer nedenfor skoggrensa og hovedsakelig i seterregionen der naturtypen har oppstått i etterkant av at det ble hogd ut store mengder skog til ved i forbindelse med setring, og der beiting hindret reetablering av skog. Etter at setringen opphørte er mye av den tidligere heia i ferd med å gro igjen.
Sammendrag
Spisskål er blitt populært i hele Nord-Europa de siste årene pga. sin milde smak, og det er økende etterspørsel etter denne kåltypen. Det er utfordringer med å lagre og levere norsk spisskål hele året og det er usikkerhet rundt lagringsegenskapene for ulike sorter. Det var derfor ønske om å undersøke dyrkings- og lagringsegenskaper i ulike sorter av spisskål. Målet med forsøkene har vært å teste ulike sorters lagringsevne, og å undersøke muligheten for å forlenge lagringssesongen ved å lagre norsk spisskål med semikontrollert atmosfære i Janny MT-kasser.
Sammendrag
Antallet aktive gårdsbruk i Norge synker, og trenden er tydelig også i Nord-Norge. Samtidig er det en målsetning å øke rekrutteringen til landbruket og å sikre at bonden er del av et fagmiljø. Utviklingen tyder imidlertid på at en gårdbruker i nord må reise stadig lenger for å møte en kollega.
Sammendrag
På samme måte som andre arbeidstagere har også gårdbrukeren en reisevei for å komme seg på jobb. I gårdbrukerens tilfelle er det avstanden mellom eget bosted, som oftest driftssenteret for gårdsbruket, driftsbygninger og jordbruksarealene som skal skjøttes. Vi har sett på hvordan avstanden til jordbruksarealene endres gjennom en periode på ti år i de tre nordligste fylkene. Resultatene viser at avstandene øker. Ikke fordi jordbruksarealet flytter seg, men fordi det blir stadig færre gårdbrukere.
Sammendrag
Antallet aktive gårdsbruk i Nord-Norge synker, men de som fortsatt driver har mer areal. Husdyr konsentreres i færre og større enheter. Endringene skaper utfordringer for skjøtsel, som er viktig for naturmangfold og ivaretakelse av landskap og kulturarv. Dette er også tema der det er uttalte målsetninger og internasjonale forpliktelser å ta hensyn til.