Hopp til hovedinnholdet

NIBIO POP

NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten. 

Sammendrag

På genbanken for verpehøns på Hvam videregående skole finner du hønseraser med genetisk og kulturhistorisk betydning for Norge. Det er stor variasjon mellom rasene; noen er hvite, noen er brune og andre har flere farger. Noen raser er lette, andre er tyngre og noen legger brune egg, mens andre legger hvite egg.

Sammendrag

Til tross for betydelig innsats for å fremme et multifunksjonelt jordbruk i Europa, dominerer fortsatt produksjonsorienterte tilnærminger på gårdsnivå. Antagelig må det sterkere økonomiske og sosiale insentiver til for å motivere gårdbrukere til å ta i bruk mer bærekraftige metoder.

Sammendrag

NIBIO Tromsø er verdens nordligste forskningsstasjon i jord- og plantekultur. Det er en ledende forskningsinstitusjon som utforsker jordas egenskaper og bærekraft under arktiske forhold. Det er særlig forskning på jordkvalitet og klimaendringer som er NIBIO Tromsøs bidrag for framtidas matproduksjon.

Sammendrag

Landvik er NIBIOs sydligste forskningsstasjon. Den ligger i Grimstad, i en region som er kjent for å dyrke tidligkulturer av grønnsaker og potet. Stasjonen har stor betydning for bevaring av grønnsaker og bær, samt utvikling av frøproduksjon til blomstereng.

Sammendrag

Apelsvoll forskningsstasjon ligger i Østre Toten kommune, på vestsiden av Mjøsa. Forskningsstasjonen spiller en viktig rolle for jordbruket i regionen. Gjennom avansert forskning og innovasjon bidrar Apelsvoll til å styrke bærekraft og effektivitet i jordbruket.

Sammendrag

Særheim forskningsstasjon ligger i den fruktbare Jær-regionen, som er kjent for ei moldrik morenejord. Jorda gir gunstige forhold for dyrkning av grønnsaker og grovfôr. På Særheim utføres banebrytende forskning som ikke bare forbedrer avlingene, men også bidrar til bærekraftig landbruksmetoder.

Sammendrag

Gjennom god agronomi og god forvaltning av nitrogenressurser forebygges tap av nitrogen. De viktigste tiltakene mot avrenning av nitrogen fra åkerarealer er balansert gjødsling, fangvekster, grasdekke, og ingen jordarbeiding om høsten. Rensetiltak for nitrogen i jordbruksavrenning, for eksempel våtmarker, er ikke tilstrekkelig utprøvd under norske forhold, men kan også være effektive tiltak.

Sammendrag

Biorest fra biogassproduksjon er verdifull gjødsel, jordforbedringsprodukt og kan være en ingrediens i torvfrie vekstmedier. Før bruk må den faste fraksjonen av biorest stabiliseres, for eksempel ved kompostering. Tidligere undersøkelser av klimagassutslipp ved kompostering av biorest har imidlertid skapt behov for ytterligere kunnskap om hvilke forhold som påvirker slike utslipp og hvordan lagring og komposteringen av biorest kan optimaliseres for å redusere klimagassutslipp.

Sammendrag

Været gjennom vekstsesongen 2024 vil bli husket som et rekordår i Nord-Norge. Våren og vekststarten var bra i hele landet, men ble våtere og kaldere utpå sommeren i store deler av Sør-Norge. Til tross for en reduksjon i avling fra prognosene etter den fine forsommeren var kornåret 2024 et klart løft fra det vanskelige året i fjor.

Sammendrag

Gjennom EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften har vi forpliktet oss til å sørge for minst god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene våre. Jordbruket er en av de største kildene til næringsstoff til vann. Det gjennomføres mange vannmiljøtiltak i jordbruket. Vi kan si at «vannkvalitet starter på jordet», og det viktigste for både jordbruket og vannkvaliteten er å beholde den næringsrike matjorda på jordet. Til tross for tiltak på jordet og i kantsona, vil i noen tilfeller jord og næringsstoffer nå bekker, og da er fangdammer et godt tiltak for å hindre videre transport til nærmeste større bekk, elv, innsjø eller kystområde. I dette faktaarket gir vi informasjon om fangdammers funksjon, effekt, oppbygging og vedlikeholdsbehov.