Hopp til hovedinnholdet

NIBIO POP

NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten. 

Sammendrag

Gjennom en periode har både antallet foretak som driver jordbruk i Norge, og jordbruksareal som holdes i drift, gått ned. Landskap der forholdene har ligget til rette for å drive jordbruk har mange steder en lang brukshistorie. Her har menneskers aktivitet satt spor, både i form av kulturhistoriske spor og i form av arter som trives nær jordbruk og bosetning. I en vurdering av hvilke areal som bør prioriteres for å bringes tilbake i jordbruksproduksjon kan også dette være viktige forhold å ta med i vurderingene.

Sammendrag

En stor andel av jordbruksarealet i Norge ligger nær byer og tettsteder. Nær 83 % av befolkningen bor i tettsteder, og denne andelen øker årlig. Fra dette perspektivet kan nærheten være positiv, om man tenker på avstand fra jord til bord. Men har jordbruksarealenes nærhet til tettsteder også betydning i forhold til om disse arealene er i drift eller ikke?

Sammendrag

I 2021 var det cirka 122 000 landbrukseiendommer i Norge som hadde mer enn 10 dekar maskinelt høstbart jordbruksareal. De fleste av disse, nesten hundre tusen, hadde så og si alt jordbruksareal i drift. Det betyr imidlertid også at mer enn 20 000 landbrukseiendommer har noe eller mesteparten av eiendommens jordbruksareal tilsynelatende ute av drift. Vi har delt landbrukseiendommer inn i fire grupper basert på mengde areal som kan være ute av drift, og vurdert om det er forskjell mellom gruppene med tanke på størrelse og fordeling av jordstykker.

Sammendrag

Potetcystenematode (PCN) er en karanteneskadegjører som utgjør en stor risiko for norsk potetproduksjon, både fordi den vil gjøre stor skade og være svært vanskelig å bekjempe ved etablering. For å beskytte norsk potetproduksjon og unngå spredning til nye arealer forvaltes derfor PCN av et strengt regelverk.

Sammendrag

Varierende værforhold og mange rekorder for både temperatur og nedbør har preget været i 2023. Forsommertørke med påfølgende vått vær på ettersommeren ødela mange kornavlinger i sørlige deler av landet, og frukt ble ødelagt av lokale haglbyger i Hardanger i juni. Ekstremværet Hans satte et vått punktum for mange produsenter i august, da ekstreme nedbørmengder og flom gjorde det umulig å komme utpå jordene. I nord ble ettersommeren preget av varmt og tørt vær, noe som bidro til gode avlinger.

Sammendrag

Portulakk kan være en aktuell grønnsak for dyrking i Norge. Den korte veksttiden gjør at det er mulig å få stor avling på mindre arealer og det er en grønnsak som har et bredt bruksområde.

Sammendrag

Det er velkjent innen økologi at det er en sammenheng mellom variasjon i landskapet og det biologiske mangfoldet. Det er heller ingen hemmelighet at terreng er avgjørende for den geografiske fordelingen av ulike jordbruksproduksjoner i landskapet. Vi vet imidlertid lite om hvordan terreng påvirker variasjonen av landbrukets genressurser i form av arter, sorter og raser. Er det for eksempel slik at landskap med større variasjon i terreng er rikere på genressurser enn landskap med mindre variasjon i terreng?

Sammendrag

NIBIO overvåker jordbrukslandskapet gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q)». Basert på 3Q-registreringene rapporterer NIBIO indikatorer for arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, og tilgjengelighet i jordbrukslandskapet.

Sammendrag

Kanter langs jorder i jordbrukslandskapet er områder med et variert biologisk mangfold. Verdien eller «kvaliteten» av kantsonene vil variere. Lengre kantsone gir uansett flere mulige leveområder for arter som trives i kantsonen. Kant per dekar av jordbruksareal benyttes derfor som en av flere indikatorer knyttet til FNs mål om en bærekraftig matproduksjon.

Sammendrag

Landbruksøkonomer i NIBIO har undersøkt hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg slår ut på lønnsomheten i spesialisert kjøttproduksjon med bevaringsverdige storferaser. Målet var å identifisere de viktigste faktorene knyttet til valg av rase og undersøke hvordan ulike tilpasninger i driftsopplegg påvirker økonomien.