NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Populærvitenskapelig – Torvuttak i det norske klimagassregnskapet
Katharina Hobrak, Gunnhild Søgaard
Sammendrag
Norge utarbeider og sender hvert år inn et nasjonalt klimagassregnskap til FNs klimakonvensjon. Utslipp fra torvproduksjon er en del av dette. I 2015, 2021 og 2023 har det vært gjennomført spørreundersøkelser for å kartlegge omfanget av torvuttak i Norge. Disse tallene blir brukt i det nasjonale klimagassregnskapet. Basert på spørreundersøkelsene var det i perioden 2015–2023 et årlig uttak på gjennomsnittlig 297 000 m3. Dette gir et utslipp på 77 068 tonn CO2-ekvivalenter årlig.
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Sommeren 2024 kartla NIBIO et område fra de nedre delene av Lordalen og øst til Bøsetre i Lesja. Arbeidet er en fortsettelse av tidligere kartlegginger gjennomført i perioden 2018–2021. Det kartlagte arealet utgjør nå ca. 430 km². Dette tilsvarer ca. 20 % av landarealet i Lesja kommune.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Elin Blütecher Ellen Johanne Svalheim Annette Bär Marie Vestergaard Henriksen Ievina Sturite Nils Ragnar S. Skjørholm Elise Krey Pedersen John Ingar Øverland Kari Bysveen Astrid GissingerSammendrag
NIBIOs Robustfrøblandinger for pollinatorsoner gir høyere tilskuddssats og større mangfold av pollinatorer, men ugras bør avpusses i juli i etableringsåret
Forfattere
Ellen Elverland Frøydis Gillund Khaled Murad Agha Ievina Sturite Ragnhild Borchsenius Kaue de Sousa Victoria Hauge Andreassen Marit JørgensenSammendrag
Vi bor i et land med store variasjoner i klima og landskap, men nesten overalt dyrkes det grovfôr. Valg av plantemateriale må derfor tilpasses regionene de skal brukes i, og det er nødvendig med egne utprøvinger i ulike deler av landet. I dag gjennomføres slike praktiske forsøk på få steder, som oftest i større forsøksfelt, på forskningsstasjoner eller hos gårdbrukere. Dette kan gjøre testingen sårbar for feil og uforutsette hendelser. Derfor kan det være verdt å forsøke noe nytt.
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Kvaliteten på beitene i utmarka i Bykle er omtrent som gjennomsnittet for Agder. Dette er under landsgjennomsnittet, men utmarka er ingen begrensende ressurs for landbruket i regionen. Utnyttelsen er lav og det er store, ledige beiteressurser.
Forfattere
Synneva GjellandSammendrag
Grovfôrvekstane våre er nokre hardhausar, eit naudsynt karaktertrekk i våre vêrutsette område. Med meir uføreseielege sesongar, treng me stadig sortsutvikling og feltforsøk for å finna sortane og artane som også framover kan stå støtt ute på bøen i endå meir vêr og samstundes oppretthalda og auka fôrkvaliteten og avlinga.
Sammendrag
Med helgrøde mener vi vanligvis korn eller frøvekster der hele planten høstes og konserveres for bruk som grovfôr til drøvtyggere. Her oppsummerer vi forsøksresultat og praktiske erfaringer med kornhelgrøde.
Sammendrag
Bestandsskogbruket ga grunnlaget for store mengder elg. Hogstflater ble elgens spiskammers. Men er nirvana i ferd med å bli nemesis? Hogstflatene er i endring, og det ser ut til å gå i disfavør av elgen. Dette kan skogbruket bidra til å motvirke.
Sammendrag
Effektivisering og intensivering av jordbruket har vært nødvendig for å nå målet om økt matproduksjon, fø en voksende befolkning og avverge sult, men fikk samtidig negative effekter for naturmangfoldet. Mange av artene som i dag finnes på rødlista er imidlertid fortsatt til stede i landskapet. Det innebærer et potensial for en positiv utvikling for disse artene, om forholdene legges til rette for det.
Sammendrag
Urbant landbruk kan bidra til mer bærekraftige byer, men virkningene er mangfoldige og komplekse. Gjennom overvåking kan byer bedre forstå effektene av urbant landbruk. Informasjonen kan deretter bidra til mer målrettet politikk og effektiv planlegging.