Økologiske grønnsaker og potet

Gulrot, løk og kålrot er de økologiske grønnsakene som det dyrkes mest av i Norge. Klimaet begrenser hvilke arter en kan dyrke, men fravær av mange skadedyr som finnes i andre land er positivt for økologisk produksjon. Det er et potensiale for økologisk dyrking av flere arter og større volum. NIBIO utvikler kunnskap om næringsforsyning og forebyggende tiltak mot ugras, skadedyr og sykdommer for å sikre tilfredsstillende avling og kvalitet ved økologisk dyrking av grønnsaker og potet.

Les mer
Økologisk-potet-grønnsak
Foto: Steffen Adler
KONTAKTPERSON

Gulrot, løk, kålrot og potet

Etterspørselen etter økologiske grønnsaker og potet er større enn produksjonen. Det foregår i dag økologisk grønnsaksproduksjon på under fem prosent av det totale grønnsaksarealet i Norge. Blant økologiske grønnsaker omsettes størst volum av gulrot, kålrot og løk. Sammenlignet med økologiske grønnsaker har poteter en lavere økologisk andel. Mye av den norske økologiske grønnsaksproduksjon foregår i Vestfold, Østfold og Hedmark. De største utfordringer ved dyrking av disse vekstene er næringsforsyning og plantevern. Dette er en del av NIBIOs forskningsoppgaver.

Jord og plantenæring

Tilstrekkelig næringsforsyning til plantene er en flaskehals i økologisk produksjon. Det brukes grønngjødslingsvekster, kompost, husdyrgjødsel og andre organiske gjødselslag. En økning i økologisk grønnsaksproduksjon på gårder uten husdyr betyr økt behov for økologisk handelsgjødsel.

I dag er det lov å bruke husdyrgjødsel fra konvensjonelle gårdsbruk, men det er viktig å utvikle alternative gjødslingsprodukt som kan tilføre jorda tilstrekkelig med næring på en rasjonell måte. For både grønnsaker og potet trenger vi mer forskning for å finne fram til lett-tilgjengelig organisk næring, for eksempel gjennom bruk av ulike kompostkvaliteter. Det er også ønskelig å teste ulike plantesorter i økologiske dyrkingssystem. Sorter kan ha ulike egenskaper med hensyn til motstandsdyktighet mot skadegjørere, utvikling av rotsystemet og utnyttelse av næringsstoffer.

Jorda og jordlivet har stor betydning for plantenes vekst, spesielt i økologisk landbruk som er avhengig av biologiske prosesser for at næringsstoffer skal bli tilgjengelig for plantene. Ny forskning trengs for å få en bedre forståelse av disse prosessene i jorda, og for å kunne omsette dette i praksis som f.eks. hvordan legge til rette for jordlivet gjennom jordarbeiding, vekstskifte og gjødsling.

Skadedyr og sykdommer

Vekstskifte er det viktigste forebyggende tiltaket mot skadegjørere. For å redusere risiko for angrep av ulike skadegjørere, anbefales det et visst antall år mellom hver gang en mottakelig kultur dyrkes på samme areal. Forebyggende tiltak mot smitte kan være bruk av friskt formeringsmateriale, bruk av resistente sorter, rengjøring av redskaper og fjerning av planterester.

Grønnsakskulturene er utsatt for en rekke sykdommer og skadedyr. Det gjelder også potet, men her er tørråteangrep den største utfordringen. Valg av grønnsakskulturer med kort veksttid og tidspunktet for såing eller planting gir mulighet til å få fram en god og frisk avling før skadene av sopp og skadedyr blir for store. Bruk av tidligpotet er en strategi som øker sjansene for å kunne ta gode avlinger før tørråtesoppen ødelegger riset. Resistens mot tørråte er en av sortsegenskapene som NIBIO tester. Dette er viktig kunnskap for valg av sorter til økologisk dyrking.

Bruk av insektnett eller fiberduk er et viktig tiltak for å hindre skadedyrangrep. Det finnes noen biologiske preparater som kan tas i bruk hvis det skjer angrep, men antall preparater på markedet i Norge er begrenset. Disse metodene er aktuelle i både integrert og økologisk produksjon.

Ugrasregulering

Ugrasregulering i økologisk planteproduksjon gjøres først og fremst gjennom forebyggende tiltak. Vekstskifte, jordarbeiding og gjødsling tilpasset den enkelte kultur er basis i kontroll av ugras. Det er også viktig å holde jordene og åkerkanter mest mulig fri for ugras, spesielt rotugras som kan spre seg inn i åkeren. For tiltak i vekstsesongen finnes ulike redskaper for mekanisk og termisk bekjempelse av ugras.  

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Randi Seljåsen Hanne L. Kristensen Ursula Kretzschmar Inès Birlouez-Aragon Flavio Paoletti Charlotte Lauridsen Gabriela S. Wyss Nicolaas Busscher Elena Mengheri Fiorella Sinesio Raffaele Zanoli Daniela Vairo Alexander Beck Johannes Kahl

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Susanne Friis Pedersen

Sammendrag

Utfordringene med et rasjonelt dyrkingssystem for økologisk tomat og agurk i veksthus er forsyning med plantetilgjengelig næringsstoff med organisk opprinnelse under hele vekstsesongen, slik at det ikke blir immobilisering eller avrenning i starten eller mangel sist på sesongen. Faktorene for nitrogenet sin mobilitet introduseres og forholdene for mobilt nitrogen er gode i et varmt, fuktig veksthus, hvor det tilførte organiske materiale har lite innhold av lignin. Tatt i betraktning det begrensede jordvolumet, som plantene har til rådighet, blir det ekstra viktig å være oppmerksom på rett balanse. Her presenteres noen metoder og retningslinjer til å følge næringsstoffbalansen hos tomat- og agurkplantene.

Til dokument

Forfattere

Susanne Friis Pedersen

Sammendrag

Agurk er populært på smørbrød, i salatbar eller i gresk tzatziki – for å nevne noe. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 5 kg agurk i året (SLF, 2011). Agurkdyrking stiller krav til varme og areal. Et følsomt punkt er roten av planten, særlig i starten av kulturen. Biologisk bekjempelse og beskjæringsmetode må løpende vurderes underveis i sesongen. Forhold som avsetting, lagring og salg må også tenkes igjennom før oppstart. Disse emnene behandles i det følgende.

Til dokument

Forfattere

Susanne Friis Pedersen

Sammendrag

Tomat (Lycopersicon esculentum) tilhører søtvierfamilien, Solanaceae, sammen med andre planter som paprika, potet, aubergine og chili. Navnet “lycopersicon” er gresk og henviser til lukten og til det røde fargestoffet, lycopen, som tomaten utvikler, når den modnes. Tomaten kom til Norden for ca. 300 år siden og har vært dyrket i Norge i godt og vel 100 år. Det er god grunn til å dyrke tomat: Tomat inneholder mye vitaminer, særlig C-vitamin, men også A-, B- og E-vitamin. Den er kilde til mineraler som kalium og fosfor. Dessuten har innholdsstoffer, som lycopen og flavonoider, en forebyggende helseeffekt. Dyrking kan starte med eget oppal av småplanter eller det kan kjøpes småplanter til utplantning. Utover oppstarten er det nødvendig å vite noe om klimastyring, gjødsling og vanning, stell av planter og plantevern. Disse temaene beskrives kort her. Avslutning av kulturen med høst og lagring er det siste punktet, som også er vesentlig i tomatdyrking. Det kan man lese om her.

Til dokument

Forfattere

Susanne Friis Pedersen

Sammendrag

Tomat er etter potet verdens mest dyrkede grønnsak. I Norge utgjør tomat den største andel av grønnsakareal i veksthus. Det konsumeres ca. 7 kg tomat i året pr person både konvensjonell og økologisk dyrket (OFG, 2011). Økologiske tomater utgjør 9 % av de økologiske grønnsaker, som er på markedet (SLF, 2011). Kravene til god kvalitet av tomater på markedet er definert. Det er for eksempel god smak, fasthet, modenhet, sunnhet og lagringsevne. Tomatens sunnhetsverdi i forhold til vår helse er dokumentert og dette beskrives kort Det finnes et stort utvalg av sorter og det er kommet flere økologiske frø til salgs. Noen av dem presenteres her. Krav til tomatsortene er blant annet robuste planter, avling, jevnhet. Det er både frø til kommersiell og privat bruk, så vel som frø til veksthus og til dyrking på friland.

Til dokument

Forfattere

Espen Govasmark

Sammendrag

Denne rapporten belyser mulige løsninger for å redusere pH i jord for dermed å øke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i organiske gjødselkilder ved dyrking av økologiske grønnsaker på friland i jord med høy pH. Rapporten vurderer ikke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i ulike organiske gjødselkilder eller hvilken effekt de har på avlingen.

Til dokument

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Økologiske gulrøtter dyrkes uten lettløselig kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. De gjødsles med kompost, husdyrgjødsel og grønngjødsel. Forebyggende tiltak og fiberduk over plantene brukes for å unngå skade av sykdommer, skadedyr og ugras.

Vis flere publikasjoner

Prosjekter

qaccp

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Pre- and postharvest quality optimisation of organic vegetables that can stimulate an increased consumption

Organic vegetable production on stock less farms has a need of various off-farm nutrient resources. The parts of agricultural co-streams that not can be used as food or feed are relevant to be used as fertilizers for those needs. Our research within this project is related to utilization of anaerobic digested food waste, pulverized shrimp shell and alga meal in comparison with animal manure and mineral fertilizers. We have studied the nitrogen use efficiency, mineralization time, product yield, sensory quality and content of glucosinolates. Our studies was performed at two locations in Norway as a three year crop rotation with broccoli, potatoes and lettuce.

Finished Updated: 20.04.2020
End: des 2010
Start: jan 2006
20240814 Rennesøy 3

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Økologisk veksthusdyrking i bakken ved norske forhold


Nytt regelverk for økologisk landbruk i EU tillater ikke lenger å dyrke økologiske grønnsaker i avgrensa medium. Det betyr at dyrking av økologiske agurker og tomater i sekker eller matter ikke lenger er tillatt. Dette er den vanligste måten å dyrke på i veksthus i Norge, og det fins lite erfaring med å dyrke rett i bakken (uavgrensa medium). Formålet med prosjektet var å finne gode løsninger for overgang til økologisk dyrking av veksthusgrønnsaker i bakken.

Finished Updated: 07.05.2025
End: des 2024
Start: jan 2022
Sabine og grønnsaker

Divisjon for matproduksjon og samfunn

The role of diversified small-scale horticulture in a transition towards more sustainable food systems with healthier diets (SmallHort)


The aim of the project is to explore how food systems based on diversified small-scale horticulture can be developed to become more economically, socially and environmentally sustainable while also increasing in scale, which will provide benefits for nature, the environment and public health.

Active Updated: 29.09.2025
End: feb 2029
Start: feb 2025
Project image

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Agronomiske utfordringar og lønsemd i marknadshagar (AgroSmågrønt)


Hovudmålet med prosjektet er å kartlegge sentrale agronomiske utfordringar i småskala, økologisk grønsaksproduksjon, og systematisere desse. Vidare vil prosjektet byrje arbeidet med å prøve ut tiltak som kan løyse nokre av næringas agronomiske utfordringar, gjennom anlegg av eit pilotfelt. Resultata frå kartlegging og felt vil også kunne danne grunnlag for vidare prosjekt med større omfang, som anlegg av felt frå fleire klimaområder ved å involvere fleire av NIBIOS forskingsstasjonar i ei utvida utprøving av tiltak mot eit større utval av utfordringane kartlagt i prosjektet. Resultat frå vidare kartlegging og felt kan på sikt nyttast inn i arbeidet med å bygge eit kunnskapsgrunnlag for ein framtidig dyrkingsrettleiar for marknadshagar og økologisk småskala grønt. 

Active Updated: 06.03.2025
End: juni 2026
Start: jan 2025

Nyheter