Økologiske grønnsaker og potet

Gulrot, løk og kålrot er de økologiske grønnsakene som det dyrkes mest av i Norge. Klimaet begrenser hvilke arter en kan dyrke, men fravær av mange skadedyr som finnes i andre land er positivt for økologisk produksjon. Det er et potensiale for økologisk dyrking av flere arter og større volum. NIBIO utvikler kunnskap om næringsforsyning og forebyggende tiltak mot ugras, skadedyr og sykdommer for å sikre tilfredsstillende avling og kvalitet ved økologisk dyrking av grønnsaker og potet.

Økologisk-potet-grønnsak
Foto: Steffen Adler
KONTAKTPERSON

Erling Stubhaug

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

More sustainable production of high-quality, nutritious food is of worldwide interest. Increasing nutrient recycling into food systems is a step in this direction. The objective of the present study was to determine nitrogen (N) fertiliser effects of four waste-derived and organic materials in a cropping sequence of broccoli, potato and lettuce grown at two latitudes (58° and 67° N) in Norway during three years. Effects of anaerobically digested food waste (AD), shrimp shell (SS), algae meal (AM) and sheep manure (SM) at different N application rates (80 and 170 kg N ha–1 for broccoli, and 80 and 60 kg N ha–1 for potato and lettuce, respectively) and residual effects were tested on crop yield, N uptake, N recovery efficiency (NRE), N balance, N content in produce, mineral N in soil, product quality parameters and content of nitrate in lettuce. Mineral fertiliser (MF) served as control. Effects on yield, N uptake, NRE, N balance and product quality parameters could to a great extent be explained by estimated potentially plant-available N, which ranked in the order of AD>SS>SM>AM. Results for crops fertilised with AD and SS were not significantly different from MF at the same N application rate, while AM, in agreement with its negative effect on N mineralisation, gave negative or near-neutral effects compared to the control. No residual effect was detected after the year of application. The results showed that knowledge about N dynamics of relevant organic waste-derived fertilisers is necessary to decide on the timing and rate of application.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene for et prosjekt som har sett på flaskehalser og muligheter for norskprodusert økologisk frukt, bær og grønnsaker gjennom hele verdikjeden fra produsent til forbruker. For å få mer kunnskap om dette er det brukt både kvalitative intervjuer og en mindre, web-basert spørreundersøkelse blant pakkerier og fruktlagre. Det har vært en økning i etterspørselen etter økologisk frukt og grønt i de senere år, og tall fra Landbruksdirektoratet viser at regnet i kroneverdi var omsetningen av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen to ganger større i 2014 enn i 2011, mens omsetningen av økologisk frukt, bær og nøtter var 3,4 ganger større i 2014 enn i 2011. Det største grossistselskapet, BAMA, melder om en volumøkning på økologisk frukt og grønt på 29 prosent fra 2013 til 2014. Informanter intervjuet i prosjektet, forventer en fortsatt økning i etterspørselen etter økologisk i tiden framover. For noen produkter er den økte etterspørselen fulgt av økt produksjon som gjør det mulig å tilby norsk økologisk produksjon nesten hele året, dette gjelder for eksempel gulrot. For andre produkter er det mangel på norsk produksjon. Dette gjelder det meste av frukt og bær, i tillegg til viktige basisgrønnsaker som potet og løk. Det er også et generelt problem for mange produkter at det ikke er tilgang på norskprodusert økologisk vare gjennom hele den norske sesongen, og lagringsgrønnsaker resten av året. Samtidig opplever enkelte produsenter at de kunne solgt mer, og grossister sier de kunne ha solgt mer hvis etterspørselen var der. Dette betyr at det ikke bare er økt produksjon som skal til for å øke omsetningen av norskprodusert økologisk frukt og grønt. Det er fortsatt rom for å gjøre mer for å øke salget. Det meste av produksjonen av norsk økologisk frukt og grønt blir omsatt gjennom de to store leveringskjedene, Gartnerhallen/BAMA/NorgesGruppen/REMA1000 og Nordgrønt/Coop. Verdikjedene for disse fungerer i hovedtrekk likt, og det er liten organisatorisk forskjell mellom konvensjonell og økologisk frukt og grønt, med unntak av prissetting, der økologisk ikke formelt er en del av GrøntProdusentenes Samarbeidsforum (GPS). I arbeidet med prosjektet har vi forsøkt å identifisere mulige flaskehalser og muligheter på de ulike nivåene i verdikjeden, og det følgende gir en gjennomgang av dette.

Sammendrag

Økologisk areal til produksjon av grønnsaker, poteter, frukt og bær har i de senere år gått ned, og flere spørreundersøkelser viser at det er et fåtall av de konvensjonelle produsentene som vurderer å legge om til økologisk drift. I dette notatet presenteres resultatene fra et prosjekt som har hatt som målsetning å finne de viktigste årsakene til at ikke flere frukt-, bær- og grønnsaksprodusenter legger om til økologisk drift.

Til dokument

Sammendrag

Det er gjennomført utprøving av økologiske tomatsorter for friland og veksthus under norske forhold. Prosjektet har samlet inn erfaringer med dyrkingen og registrert avling, samt gjennomført smaks- og lagringstest. Dyrking av tomater på friland er vanskelig, men med tunnel kan det noen steder gå an. Det er gitt vurderinger av ulike tomatsorter for dyrking hhv på friland, i tunnel og i veksthus.

Sammendrag

To typer fiberduk ble brukt som dekke på Troll og Peik fra spiring og fram til ca 30 cm ris. Dekking ga betydelig færre sikader pr plante ved fjerning av duken 1. juli. Planter uten dekke hadde 4,5 sikade i middel, mens tilsvarende for dekkede planter var ca 1 sikade pr plante. Det ble ikke funnet tørråte på ris eller knoller for noen av leddene. Det var ikke lett å se forskjeller i sikadeangrep på riset ved høsting, da riset også ble påvirket av næringsmangel, ugrastrykk og tørke-/varmestress. Dukdekking ga avlingsøkning i Troll, mens det ikke var utslag i Peik. Merkostnadene til innkjøp av agrylduk vil tilsvare en avlingsøkning på 40 kg/daa(7.00.- pr kg). For insektnett vil det kreves avlingsøkning på ca 95 kg/daa. I tillegg kommer ekstra arbeid med dukhåntering.