Økologiske grønnsaker og potet

Gulrot, løk og kålrot er de økologiske grønnsakene som det dyrkes mest av i Norge. Klimaet begrenser hvilke arter en kan dyrke, men fravær av mange skadedyr som finnes i andre land er positivt for økologisk produksjon. Det er et potensiale for økologisk dyrking av flere arter og større volum. NIBIO utvikler kunnskap om næringsforsyning og forebyggende tiltak mot ugras, skadedyr og sykdommer for å sikre tilfredsstillende avling og kvalitet ved økologisk dyrking av grønnsaker og potet.

Økologisk-potet-grønnsak
Foto: Steffen Adler
KONTAKTPERSON

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

More sustainable production of high-quality, nutritious food is of worldwide interest. Increasing nutrient recycling into food systems is a step in this direction. The objective of the present study was to determine nitrogen (N) fertiliser effects of four waste-derived and organic materials in a cropping sequence of broccoli, potato and lettuce grown at two latitudes (58° and 67° N) in Norway during three years. Effects of anaerobically digested food waste (AD), shrimp shell (SS), algae meal (AM) and sheep manure (SM) at different N application rates (80 and 170 kg N ha–1 for broccoli, and 80 and 60 kg N ha–1 for potato and lettuce, respectively) and residual effects were tested on crop yield, N uptake, N recovery efficiency (NRE), N balance, N content in produce, mineral N in soil, product quality parameters and content of nitrate in lettuce. Mineral fertiliser (MF) served as control. Effects on yield, N uptake, NRE, N balance and product quality parameters could to a great extent be explained by estimated potentially plant-available N, which ranked in the order of AD>SS>SM>AM. Results for crops fertilised with AD and SS were not significantly different from MF at the same N application rate, while AM, in agreement with its negative effect on N mineralisation, gave negative or near-neutral effects compared to the control. No residual effect was detected after the year of application. The results showed that knowledge about N dynamics of relevant organic waste-derived fertilisers is necessary to decide on the timing and rate of application.

Sammendrag

Fiberduk og insektnett ble brukt som dekke på økologisk dyrkede Troll og Peik fra spiring og fram til ca 30 cm ris. Dekking holdt sikadene unna, mens det var mye sikader i de udekkede storrutene. Også de første dagene etter at duken ble tatt av var det noe mindre sikader i de dekkede rutene. Ved høsting var det like mye sikadeangrep i riset på begge ledd. Det ble ikke funnet tørråte på riset eller knollene i noen ledd. Dukdekking ga størst avlingsøkning i Troll, ca 260 kg/daa for begge duktyper, og minst (80 kg/daa) ved bruk av fiberduk i Peik. For å forsvare merkostnader til innkjøp av duk er det behov for salgbar avlingsøkning på minst 40 kg/daa (7.00.- pr kg) for agrylduk og 95 kg/daa for insektnett. I tillegg kommer ekstra arbeid med dukhåntering.

Til dokument

Sammendrag

Quality traits are highly focused upon in the marketing of organic food products. There is a need to define and measure quality as consumers seem to have preconceived notions about the superior health value and taste of organic compared to non-organic products. A commonly held opinion among many consumer groups is that organic farming guarantees optimum quality, despite the fact that this remains unproven. The aim of this paper is to contribute to a better understanding of the complexity of quality traits in a plant-based food product, using carrots as an example. Selected designated quality aspects are presented to describe the complexity of quality and discuss the challenges of using these aspects in differentiating between organic and conventional products. The paper concludes we have insufficient tools to be able to adequately authenticate organically produced carrots. The same may be the case for most vegetables and fruit products. Suggestions for further studies include the soil and location aspect (terroir), in order to trace a product back to its origin in an organically or conventionally farmed field by finding a unique fingerprint for chemical constituents of samples.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene for et prosjekt som har sett på flaskehalser og muligheter for norskprodusert økologisk frukt, bær og grønnsaker gjennom hele verdikjeden fra produsent til forbruker. For å få mer kunnskap om dette er det brukt både kvalitative intervjuer og en mindre, web-basert spørreundersøkelse blant pakkerier og fruktlagre. Det har vært en økning i etterspørselen etter økologisk frukt og grønt i de senere år, og tall fra Landbruksdirektoratet viser at regnet i kroneverdi var omsetningen av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen to ganger større i 2014 enn i 2011, mens omsetningen av økologisk frukt, bær og nøtter var 3,4 ganger større i 2014 enn i 2011. Det største grossistselskapet, BAMA, melder om en volumøkning på økologisk frukt og grønt på 29 prosent fra 2013 til 2014. Informanter intervjuet i prosjektet, forventer en fortsatt økning i etterspørselen etter økologisk i tiden framover. For noen produkter er den økte etterspørselen fulgt av økt produksjon som gjør det mulig å tilby norsk økologisk produksjon nesten hele året, dette gjelder for eksempel gulrot. For andre produkter er det mangel på norsk produksjon. Dette gjelder det meste av frukt og bær, i tillegg til viktige basisgrønnsaker som potet og løk. Det er også et generelt problem for mange produkter at det ikke er tilgang på norskprodusert økologisk vare gjennom hele den norske sesongen, og lagringsgrønnsaker resten av året. Samtidig opplever enkelte produsenter at de kunne solgt mer, og grossister sier de kunne ha solgt mer hvis etterspørselen var der. Dette betyr at det ikke bare er økt produksjon som skal til for å øke omsetningen av norskprodusert økologisk frukt og grønt. Det er fortsatt rom for å gjøre mer for å øke salget. Det meste av produksjonen av norsk økologisk frukt og grønt blir omsatt gjennom de to store leveringskjedene, Gartnerhallen/BAMA/NorgesGruppen/REMA1000 og Nordgrønt/Coop. Verdikjedene for disse fungerer i hovedtrekk likt, og det er liten organisatorisk forskjell mellom konvensjonell og økologisk frukt og grønt, med unntak av prissetting, der økologisk ikke formelt er en del av GrøntProdusentenes Samarbeidsforum (GPS). I arbeidet med prosjektet har vi forsøkt å identifisere mulige flaskehalser og muligheter på de ulike nivåene i verdikjeden, og det følgende gir en gjennomgang av dette.

Sammendrag

Økologisk areal til produksjon av grønnsaker, poteter, frukt og bær har i de senere år gått ned, og flere spørreundersøkelser viser at det er et fåtall av de konvensjonelle produsentene som vurderer å legge om til økologisk drift. I dette notatet presenteres resultatene fra et prosjekt som har hatt som målsetning å finne de viktigste årsakene til at ikke flere frukt-, bær- og grønnsaksprodusenter legger om til økologisk drift.

Til dokument

Sammendrag

Det er gjennomført utprøving av økologiske tomatsorter for friland og veksthus under norske forhold. Prosjektet har samlet inn erfaringer med dyrkingen og registrert avling, samt gjennomført smaks- og lagringstest. Dyrking av tomater på friland er vanskelig, men med tunnel kan det noen steder gå an. Det er gitt vurderinger av ulike tomatsorter for dyrking hhv på friland, i tunnel og i veksthus.

Sammendrag

To typer fiberduk ble brukt som dekke på Troll og Peik fra spiring og fram til ca 30 cm ris. Dekking ga betydelig færre sikader pr plante ved fjerning av duken 1. juli. Planter uten dekke hadde 4,5 sikade i middel, mens tilsvarende for dekkede planter var ca 1 sikade pr plante. Det ble ikke funnet tørråte på ris eller knoller for noen av leddene. Det var ikke lett å se forskjeller i sikadeangrep på riset ved høsting, da riset også ble påvirket av næringsmangel, ugrastrykk og tørke-/varmestress. Dukdekking ga avlingsøkning i Troll, mens det ikke var utslag i Peik. Merkostnadene til innkjøp av agrylduk vil tilsvare en avlingsøkning på 40 kg/daa(7.00.- pr kg). For insektnett vil det kreves avlingsøkning på ca 95 kg/daa. I tillegg kommer ekstra arbeid med dukhåntering.

Til dokument

Sammendrag

Utfordringene med et rasjonelt dyrkingssystem for økologisk tomat og agurk i veksthus er forsyning med plantetilgjengelig næringsstoff med organisk opprinnelse under hele vekstsesongen, slik at det ikke blir immobilisering eller avrenning i starten eller mangel sist på sesongen. Faktorene for nitrogenet sin mobilitet introduseres og forholdene for mobilt nitrogen er gode i et varmt, fuktig veksthus, hvor det tilførte organiske materiale har lite innhold av lignin. Tatt i betraktning det begrensede jordvolumet, som plantene har til rådighet, blir det ekstra viktig å være oppmerksom på rett balanse. Her presenteres noen metoder og retningslinjer til å følge næringsstoffbalansen hos tomat- og agurkplantene.

Til dokument

Sammendrag

Agurk er populært på smørbrød, i salatbar eller i gresk tzatziki – for å nevne noe. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 5 kg agurk i året (SLF, 2011). Agurkdyrking stiller krav til varme og areal. Et følsomt punkt er roten av planten, særlig i starten av kulturen. Biologisk bekjempelse og beskjæringsmetode må løpende vurderes underveis i sesongen. Forhold som avsetting, lagring og salg må også tenkes igjennom før oppstart. Disse emnene behandles i det følgende.

Til dokument

Sammendrag

Tomat (Lycopersicon esculentum) tilhører søtvierfamilien, Solanaceae, sammen med andre planter som paprika, potet, aubergine og chili. Navnet “lycopersicon” er gresk og henviser til lukten og til det røde fargestoffet, lycopen, som tomaten utvikler, når den modnes. Tomaten kom til Norden for ca. 300 år siden og har vært dyrket i Norge i godt og vel 100 år. Det er god grunn til å dyrke tomat: Tomat inneholder mye vitaminer, særlig C-vitamin, men også A-, B- og E-vitamin. Den er kilde til mineraler som kalium og fosfor. Dessuten har innholdsstoffer, som lycopen og flavonoider, en forebyggende helseeffekt. Dyrking kan starte med eget oppal av småplanter eller det kan kjøpes småplanter til utplantning. Utover oppstarten er det nødvendig å vite noe om klimastyring, gjødsling og vanning, stell av planter og plantevern. Disse temaene beskrives kort her. Avslutning av kulturen med høst og lagring er det siste punktet, som også er vesentlig i tomatdyrking. Det kan man lese om her.

Til dokument

Sammendrag

Tomat er etter potet verdens mest dyrkede grønnsak. I Norge utgjør tomat den største andel av grønnsakareal i veksthus. Det konsumeres ca. 7 kg tomat i året pr person både konvensjonell og økologisk dyrket (OFG, 2011). Økologiske tomater utgjør 9 % av de økologiske grønnsaker, som er på markedet (SLF, 2011). Kravene til god kvalitet av tomater på markedet er definert. Det er for eksempel god smak, fasthet, modenhet, sunnhet og lagringsevne. Tomatens sunnhetsverdi i forhold til vår helse er dokumentert og dette beskrives kort Det finnes et stort utvalg av sorter og det er kommet flere økologiske frø til salgs. Noen av dem presenteres her. Krav til tomatsortene er blant annet robuste planter, avling, jevnhet. Det er både frø til kommersiell og privat bruk, så vel som frø til veksthus og til dyrking på friland.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten belyser mulige løsninger for å redusere pH i jord for dermed å øke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i organiske gjødselkilder ved dyrking av økologiske grønnsaker på friland i jord med høy pH. Rapporten vurderer ikke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i ulike organiske gjødselkilder eller hvilken effekt de har på avlingen.

Til dokument

Sammendrag

Økologiske gulrøtter dyrkes uten lettløselig kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. De gjødsles med kompost, husdyrgjødsel og grønngjødsel. Forebyggende tiltak og fiberduk over plantene brukes for å unngå skade av sykdommer, skadedyr og ugras.