Hopp til hovedinnholdet

Småskala grønnsaksdyrking i Norge: Økonomiske og agronomiske muligheter og utfordringer (SmåGrønt)

Ulvik andelslandbruk i Hardanger Foto: Anna Birgitte Milford
INAKTIV SIST OPPDATERT: 20.05.2022
Slutt: des 2023
Start: feb 2020

Det blir stadig mer populært å dyrke grønnsaker i liten skala for direktesalg gjennom for eksempel REKO-ringer og andelslandbruk. Det er behov for mer kunnskap om både de agronomiske og økonomiske sidene ved dette.

 

Status Pågående
Start- og sluttdato 01.02.2020 - 31.12.2023
Prosjektleder Anna Birgitte Milford

Økologiske grønnsaker selges ofte gjennom lokale salgskanaler, noe som gjør det mulig å dyrke på små arealer i områder der det ikke tradisjonelt dyrkes grønnsaker. Med småskala dyrking kan man fylle et lokalt behov og selge til forbrukere som ønsker ferske, lokalproduserte, økologiske grønnsaker, også i områder der det tradisjonelt ikke dyrkes grønnsaker. Dette gir også mulighet for utnyttelse av arealer i bynære strøk og etablering av arbeidsplasser basert på norske ressurser.

I den senere tid har det i Norge vært en vekst i antall «markedshager», det vil si småskala dyrking av grønnsaker for salg gjennom lokale salgskanaler utenom de store kjedene. I hovedsak bør dyrking etter markedshageprinsippet sees som et system der næringsstoffer, avling, jordkvalitet, arbeidskraft, kunnskap, markedskanaler og forbrukere henger sammen.

Denne typen småskala dyrking og salg har sine utfordringer, både når det gjelder agronomi og økonomi. Dyrking i markedshager kan foregå etter økologiske metoder, men ikke nødvendigvis. Bruk av økologiske metoder vil kunne påvirke både avlingsresultater, og det å være sertifisert økologisk kan ha innvirkning på markedsføringsmuligheter. 

Målet med dette prosjektet er å få økt kunnskap om småskala grønnsaksdyrking for salg i Norge, hvilke muligheter som ligger i ulike forretningsmodeller og dyrkingsmetoder, hvilke utfordringer disse dyrkerne står overfor, og hva som kan være mulige løsninger.

Publikasjoner i prosjektet

Sammendrag

Både i Norge og i mange andre industrialiserte land har det i de senere år vært økende omfang av markedshagedyrking, som, gitt en vid definisjon, kan beskrives som småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker, restaurant eller butikk. I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2021 har vi kartlagt markedshagedyrking i Norge, med fokus på agronomiske og økonomiske muligheter og utfordringer. Svarene fra 151 respondenter viser at det har vært en markant økning i antallet markedshagedyrkere de siste årene, og spesielt mellom 2019 og 2020. Markedshagedyrking forekommer nå de fleste steder i Norge, for det meste på arealer på under 2 dekar som i de fleste tilfeller tidligere har vært brukt til grasproduksjon eller beite, eller ligget brakk. Markedshagedyrkere er oftest tilknyttet et gårdsbruk, og mange har annen jordbruksproduksjon ved siden av grønnsaksdyrkingen. De fleste dyrker et mangfold av ulike grønnsaker, bruker lokale ressurser til gjødsling og ulike håndredskaper framfor motoriserte hjelpemidler som traktor. Det er vanlig å bruke økologiske dyrkingsmetoder, og det er for eksempel svært få som bruker mineralgjødsel. Likevel er det bare rundt halvparten av de erfarne dyrkerne som har markedshagearealer som er økologisk sertifiserte eller i karens. Den salgskanalen de fleste benytter seg av er REKO-ringer, men de fleste bruker flere forskjellige kanaler. I snitt er årsomsetningen for de erfarne dyrkerne rundt 120 000 kr, og mange er svært fornøyd med avling og salg, men bare passelig fornøyde med netto inntekt. De fleste oppgir at inntekten som generes fra grønnsaksdyrkingen er svært eller ganske viktig for egen økonomi. De fleste som har besvart undersøkelsen planlegger å fortsette som nå eller utvide, og å ha grønnsaksdyrking som hovedinntekt sammen med annen inntekt. De fleste oppgir også at de har tilgang til areal de kan bruke for å utvide. Markedshagedyrking byr på ulike utfordringer relatert til både agronomi og økonomi. Når det gjelder dyrkingen er det for eksempel en del som har store utfordringer med ugress, snegler, beregning av gjødselmengder og vanning. Manglende etterspørsel er generelt ikke en utfordring, mens lokal etterspørsel kan være en utfordring for en del. En del har også utfordringer med å nå ut med informasjon om produktene sine, samt tid brukt på markedsføring og levering. En annen viktig utfordring er det å sette riktig pris på varene som selges. En viktig utfordring relatert til økonomi er manglende finansiering til investeringer det er behov for. Dagens tilskuddssystemer for jordbruket er ikke tilrettelagt for denne typen småskaladrift, og det finnes få økonomiske støtteordninger for markedshagedyrkere. En av mulighetene som finnes er støtte til investeringer fra Innovasjon Norge, og 40 % av de erfarne dyrkerne oppgir at de har mottatt støtte herfra. Ulike tiltak for å fremme markedshagedyrking kan gi gevinster for eksempel i form av økt biologisk mangfold og mer utnyttelse av dyrkbar jord, økte inntektsmuligheter på mange gårdsbruk, og det kan føre til økt tilbud og forbruk av norske grønnsaker. Forslag til tiltak kan være å etablere støtteordninger som kan bidra til å sikre bedre lønnsomhet i markedshagedyrking. Det kan også være nyttig med tiltak som kan gjøre markedsføring, salg og levering enklere, for eksempel gjennom mer omfattende produsentsamarbeid og å skape ulike digitale løsninger for markedsføring. Andre eksempler er tiltak for å øke etterspørsel etter norske grønnsaker, spesielt i rurale strøk der markedet er mindre, ettersom mange markedshagedyrkere holder til langt fra store byer. Markedshagedyrking er et relativt nytt fenomen, og det er behov for mer forskning på mange ulike områder innen både agronomi og økonomi. Dyrkerne har også behov for å få tilgang til mer kunnskap, for eksempel gjennom ulike kurs og tilgang til rådgivere.

Til dokument

Sammendrag

Most food in developed countries, including organic fruits and vegetables, is sold through supply chains run by large wholesalers and supermarket chains. A certain share is sold through local marketing channels such as speciality stores, food box schemes, farmers' markets, and community-supported agriculture (CSA). This study uses qualitative interviews and a quantitative survey to expose the differences between mainstream and local marketing of organic fruits and vegetables in Norway, why and to what extent farmers selling through these two sales channels are different. We find that the supermarket chains' requirements to provide large quantities of uniform product are burdensome for smaller farmers to match. Farmers supplying the mainstream supermarkets tend to be larger and more rurally located. Farmers selling through local marketing are likely to be smaller, closer to urban areas and more diversified in their production. For local marketing farmers, it is more feasible to produce according to organic principles, using local resources and crop rotation. Survey results also show that local marketing farmers are less motivated to produce fruits and vegetables by income and more motivated to produce organically to achieve better quality and sustainability. At the same time, there are also many similarities between the two groups, and we do not find evidence of a general “conventionalisation” of organic agriculture in Norway.

Sammendrag

Det meste av norsk økologisk frukt og grønt selges gjennom de store butikkjedene, men mange produsenter selger også gjennom såkalte alternative salgskanaler som andelslandbruk, Bondens Marked, spesialbutikker og restauranter. Denne rapporten er basert på en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse av de to gruppene produsenter. Produsenter som bruker alternative salgskanaler, oppgir flere fordeler med dette. Kortere verdikjede og høyere betalingsvilje hos forbruker gir ofte høyere enhetspris for produsent, og lønnsomheten øker ved at det kan være lettere å få solgt varer som ikke tilfredsstiller standarder for størrelse, fasong og farge. Men alternative salgskanaler innebærer ofte mer arbeid og kostnader med markedsføring og transport for levering av varer, noe som kan redusere nettoinntekten...