Plantevern

Angrep av skadegjørere kan redusere avlingen og forringe kvaliteten i alle kornarter. Generelt vil planter i god vekst tolerere et angrep bedre, og en god dyrkingsteknikk er viktig i kampen mot skadegjørerne.

Plantevern_ES
Foto: Einar Strand
KONTAKTPERSON
Kontakpersoner

Soppsjukdommer

Forsker Chloé Grieu
Kontorsted: Apelsvoll

Forsker Andrea Ficke
Kontorsted: Ås, bygg H7

Forsker Guro Brodal,  
Kontorsted: Ås, bygg H7

Forsker Ingerd Skow Hofgaard
Kontorsted: Ås, bygg H7

Forsker Heidi Udnes Åmodt,  
Kontorsted: Ås, bygg H7

Ugras

Forsker Kirsten Tørresen
Kontorsted: Ås, bygg H7

Forsker Therese With Berge
Kontorsted: Ås, bygg H7

Forsker Lars Olav Brandsæther
Kontorsted: Ås, bygg H7

Skadedyr

Forsker Annette Folkedal Schøll
Kontorsted: Ås, bygg H7

Vekstregulering

Forsker Chloé Grieu,
Kontorsted Apelsvoll

Konkurranse fra ugras kan reduseres gjennom et godt vekstskifte og ved å bekjempe ugraset gjennom ulike mekaniske og kjemiske tiltak. Flere ugrasarter forekommer ofte bare på begrensede områder, og presisjonssprøyting – med herbidcider eller ikke-kjemiske tiltak - kun på arealer der ugraset forekommer vil bli viktig. Gjennom VIPS-ugras er det mulig å få spesifikke anbefalinger om valg av middel og dose på bakgrunn av registering av ugrasarter, utviklingsstadium på korn og ugras og forhold omkring sprøyting.

Angrep av skadedyr varierer mye mellom år, men også her kan ulike dyrkingstekniske tiltak gjøre kulturplantene mindre sårbare for angrep. Eksempler på skadedyr i korn kan være frittflue, bladminérflue og lus. Både lokaliteten og klima det enkelte år har stor betydning for angrepsgrad. Skadetersklene for de ulike artene av skadedyr finnes også på VIPS og er viktig med tanke på økonomisk optimal bekjempelse.

Ulike sjukdommer kan overleve i jorda, på planterester, på levende plantemateriale, eller de kan overføres via såkornet. Mange av sjukdommene er artsspesifikke og angriper bare en eller to av kornartene, i tillegg er sortenes mottakelighet overfor de ulike sjukdommene forskjellig. Kornsorter i bygg, vår- og høsthvete blir derfor testet uten og med soppbekjempelse for å undersøke deres mottakelighet for ulike sjukdommer.

Værforhold, både temperatur, nedbør og vind har stor betydning for angrepsgraden av de ulike sjukdommene. Behov for bekjempelse må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle ut i fra sort og værforhold.

Varslingssystemet VIPS tar hensyn til både sort og værforhold i sine modellberegninger for sjukdomsutvikling, og er et godt hjelpemiddel. Begrensningen i tilgang på nye virksomme stoff gjør at arbeidet med strategier som hemmer utvikling av plantevernmiddel-resistens hos sjukdomsorganismer har høy prioritet.

Vekstregulering

Legde kan føre til betydelig reduksjon av avling og kvalitet. Behandling med soppmidler gir bedre stråkvalitet. I frodige åkre med høyt avlingspotensiale og for enkelte sorter med svakt strå, kan det være nødvendig med en dyrkingsstrategi som også innbefatter vekstregulering. Gjennom forsøk prøver en å tilpasse dyrkingsstrategier som gjerne kombinerer delt gjødsling, behandling med soppmidler og vekstregulering.

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten
Plantevernguiden

Plantevernguiden er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Sammendrag

Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for innhold av enkelte mykotoksiner i korn og kornprodukter til mat og fôr er fastsatt av Mattilsynet (i henhold til EU’s regelverk). Denne dyrkningsveiledningen gir, på bakgrunn av dagens kunnskap, råd om hvordan en kan redusere risikoen for utvikling av mykotoksiner i korn.

Til dokument

Sammendrag

Alle skadedyr kan utvikle resistens mot kjemiske midler dersom det sprøytes for ensidig og ofte. Dette temaarket gir informasjon om hvordan risikoen for resistens kan reduseres hos de viktigste skadedyrene i vårkorn (bygg, havre og hvete).

Sammendrag

Glyfosat er det mest brukte plantevernmidlet i Norge og på verdensbasis. Det har i de siste årene vært diskutert om dette ugrasmiddelet skulle få fornyet godkjenning. I 2017 ble glyfosat godkjent for fem nye år til 2022. Dersom glyfosat fases ut er en redd det vil få store negative konsekvenser for jordbruk og matproduksjon. Glyfosat brukes til å bekjempe ugras og andre uønska planter på dyrka og udyrka arealer. I jordbruket er glyfosat spesielt viktig for å begrense ugrasets avlingsreduserende effekt. I norsk jordbruk brukes glyfosat hovedsakelig til å bekjempe ugrasarten kveke i korndominerte omløp og ved fornying av grasmark. Ved redusert jordarbeiding er glyfosat viktig for bekjemping av flerårige og andre overvintrende ugras. Vi har i denne rapporten kartlagt kunnskap relevante for norske forhold på hvilke ikke-kjemiske og kjemiske alternativer til glyfosat som en har/kan få i framtida i korn og grasmark slik at matproduksjonen kan opprettholdes. Mekaniske tiltak som pløying og ulike former for jordarbeiding i stubben mot kveke og andre ugras, og radrensing i korn mot ugras generelt er viktige alternativer til glyfosat. Det er også noen nye redskapstyper (rotskjærere) som virker lovende i bekjemping av ugras. Videre så vil en god jord- og plantekultur med et godt vekstskifte bidra til å holde ugraset under kontroll. Per i dag fins det noen få kjemiske alternativer mot kveke i hvete, rughvete og rug og mot tofrøblada rotugras i korn. Det er andre kjemiske alternativer som kan undersøkes mer for bruk i stubbåker/til brakking av grasmark som for eksempel ulike organiske syrer og grasugrasmidler for tofrøblada kulturer........