Dyrevelferd og overvåking av tamrein
Reindrift møter på lik linje med landbruksnæringer ellers, utfordringer med å sikre dyrevelferd og bærekraftig produksjon i forhold til beiteressursene. NIBIO bistår næringa med forskning på nye teknologiske verktøy, med alt fra små øremerker til store droner.
Publikasjoner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Tor-Arne Bjørn Svein Eilertsen Inger Hansen Grete H. M. Jørgensen Erlend Winje Gabriela Wagner Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Cecilie Marie Mejdell Solveig Marie Stubsjøen Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Seyda Özkan_Gülzari Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Inger Hansen Snorre Hagen Ida Marie Luna Fløystad Rupert PalmeSammendrag
Several non-invasive methods for assessing stress responses have been developed and validated for many animal species. Due to species-specific differences in metabolism and excretion of stress hormones, methods should be validated for each species. The aim of this study was to conduct a physiological validation of an 11-oxoaetiocholanolone enzyme immunoassay (EIA) for measuring faecal cortisol metabolites (FCMs) in male reindeer by administration of adrenocorticotrophic hormone (ACTH; intramuscular, 0.25 mg per animal). A total of 317 samples were collected from eight male reindeer over a 44 h period at Tverrvatnet in Norway in mid-winter. In addition, 114 samples were collected from a group of reindeer during normal handling and calf marking at Stjernevatn in Norway. Following ACTH injection, FCM levels (median and range) were 568 (268–2415) ng/g after two hours, 2718 (414–8550) ng/g after seven hours and 918 (500–6931) ng/g after 24 h. Levels were significantly higher from seven hours onwards compared to earlier hours (p < 0.001). The FCM levels at Stjernevatn were significantly (p < 0.001) different before (samples collected zero to two hours; median: 479 ng/g) and after calf marking (eight to ten hours; median: 1469 ng/g). Identification of the faecal samples belonging to individual animals was conducted using DNA analysis across time. This study reports a successful validation of a non-invasive technique for measuring stress in reindeer, which can be applied in future studies in the fields of biology, ethology, ecology, animal conservation and welfare.
Til dokument
Forfattere
Inger Hansen Svein Eilertsen Ole Jakob Sørensen Torill Mørk Kari Anne Bråthen Bernt Johansen Pål Fossland Moa Camilla Risvoll Camilla Sandström Erlend WinjeSammendrag
Source at <ahref=http://hdl.handle.net/11250/2644088>http://hdl.handle.net/11250/2644088</a>
Til dokument
Forfattere
Grete H. M. Jørgensen Cecilie Marie Mejdell Solveig Marie Stubsjøen Şeyda Özkan Gülzari Rune Rødbotten Bård-Jørgen Bårdsen Rolf RødvenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Reindrifta i Norge er basert på helårsbeite i utmarka. Denne drifta er best i klassen på å ta hensyn til dyras instinkter og atferdsmessige behov. Men høye dødstall og lave slaktevekter har tidvis gitt næringa dårlig omdømme. Nå har reindriftsutøverne samarbeidet med forskere i NIBIO om å finne noen målbare velferdskriterier som skal gjøre dyrevelferden enda bedre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Bioforsk Nord Tjøtta har gjennomført forsøk med radiobjeller av merkene Telespor og Vechtronichs på reinsimler fra Saltfjellet reinbeitedistrikt fra mai 2009 til desember 2010. I forsøket var Vechtronichssenderne betydelig mer driftssikre sammenlignet med Telesporsenderne. Det ble ikke påvist sikre forskjeller mellom de to sendertypenes evne til å rapportere gps-posisjon over gsm-nettet. Reineierne rapporterte at kartløsningen til Telesporsenderne var betydelig mer brukervennlig enn systemet til Vechtronickssenderne. Tilbakemeldingene fra reinbeitedistriktet så langt er at de har stor nytte av radiobjellene. Nytten består i hovedsak av driftsmessige fordeler og i mindre grad som forebyggende effekt mot tap av rein til rovvilt. På grunn av den høye anskaffelses-prisen oghøye driftskostnadene ved Vechtronichssenderne vil reinerne kunne kjøpe og drifte 5-6 ganger så mange Telesporsendere for det samme beløpet som tilsvarer en Vechtronichssender. Forutsetningen for at radiobjeller skal kunne ha nytteverdi som forebyggende tiltak i reindrifta er at det er god gsm-dekning innenfor reinbeiteområdet. Det er ikke tilstrekkelig å se på kartet til Telenor som viser teoretisk gsm-dekning i et område. Virkelig dekning må kontrolleres gjennom praktiske feltforsøk. I fremtiden bør derfor nye reinbeitedistrikt som vurderer å ta i bruk radiobjeller, gjennomføre en prøveperiode på et driftsår.
Prosjekter
SIS Rein Drift
NIBIO har gjennom mange år jobbet aktivt med forskning og utvikling for reindriften. Dette prosjektet er et resultat av en Strategisk Instituttsatsning (SIS) og hovedmålet er å utføre forskning og metodeutvikling som tar tak i reindriftas utfordringer i dag og i fremtiden. Er du reindriftsutøver og har gode innspill til hva det bør forskes mer på er det bare å ta kontakt med våre medarbeidere.
Divisjon for skog og utmark
Framtidas reindrift
Norsk tamreindrift har mange muligheter, men står også overfor mange framtidige utfordringer, særlig knyttet til arealinngrep, klimaendringer, økende rovviltpress og tap av rein generelt. Vi ønsket å etablere et nettverk med kompetansesterke personer fra næring, forvaltning, friluftsliv og FoU for å rigge et konsortium som var i stand til å løse noen av de utfordringene framtidas reindrift står overfor.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Animal Sense – Et kompetansesenter for ICT datainnsamling fra dyr
Formålet med prosjektet er å danne et kompetansesenter som skal jobbe med utvikling av sensorteknologi for bruk i landbruk og tamreindrift.
Divisjon for skog og utmark
Animal Sensor Networks
Bruken av trådløse sensorer for å samle inn informasjon fra dyr har blitt stadig viktigere. Dette gjelder bruksområder som omfavner alt fra praktisk landbruk, dyreforskning og det er brukt i turisme-sammenheng mm. Formålet med dette prosjektet var å gjennomføre anvendt forskning innen fagområdet sensornettverk for dyr og etablere et kompetansenettverk innen Botnia/Atlantica-området (Norge, Sverige og Finland) for denne type forskning.
Divisjon for skog og utmark
Elektronisk øremerking av rein
Bruk av elektroniske øremerker og veie/sorteringssystemer i sauenæringen har gitt mulighet for optimal flokkstrukturering og seleksjon av avlsdyr, reduksjon i arbeidskraftsbehov, samt større oversikt over besetningen som helhet. Etter innspill fra reindriftsnæringen selv ble prosjektet finansiert gjennom VRI Finnmark, Reindriftens Utviklingsfond og INTERREG prosjektet Animal Sensor Networks. Formålet med prosjektet var å sammenligne tradisjonelle metoder for merking og håndtering av rein med bruk av elektronisk registrering og sortering. Det ble tatt utgangspunkt i øremerker og vekt tilpasset småfe og firmaet BioControl AS bidro sterkt i utviklingen og tilpasningen av systemet til bruk på tamrein.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Stress og velferd hos reinsdyr under håndtering. Bruk av teknologi for å øke dyrevelferden.
Reindriftsnæringen møter på lik linje med landbruksnæringen i nord, utfordringer med rekruttering og opprettholdelse av en bærekraftig næring. Forbrukerne etterspør økologisk og naturlig produsert mat, i tillegg til god dyrevelferd i alle produksjonsledd. Reindriftsnæringen og produksjon av reinkjøtt utnytter arktiske naturressurser i de tre nordligste fylkene. Dyrene er lite håndtert av mennesker og kan derfor oppleve samling, flytting, sortering og merking som svært stressende. Vi foreslår her et prosjekt som skal undersøke stressbelastningen hos tamrein håndtert manuelt og ved hjelp av innovative teknologiske system for flytting, driving, veiing, fiksering og sortering.
Kobling mellom RFID teknologi og droner i reindrifta
I større flokker er det ofte utfordrende å identifisere individer. I reindriftsnæringen er det vanlig å merke dyr til eier men spesifikk individmerking kan ha fordeler. Det finnes standard elektroniske øremerker utviklet for andre husdyr på markedet. Prosjektet hadde som formål å undersøke hvilke systemer som finnes og som kan brukes til å skaffe bedre kontroll over individer av rein ved for eksempel sammenblanding av flokker fra ulike eiere, eller rein som befinner seg på feil side av beitegrenser. Prosjektet hadde særskilt fokus på elektroniske øremerker som kunne avleses via drone.
Divisjon for skog og utmark
AirHerd - Exchanging knowledge of drone use in traditional reindeer herding
The introduction of unmanned aerial vehicles (UAV), or drones, to traditional reindeer herding has - literally - given the indigenous Sámi herders a new perspective: the aerial one.