Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Artikkelen omfatter beskrivelse av tørråtesitasjonen i 2004, varsling i VIPS i 2005, fungicider godkjent i 2005 og virkningstabell, fungicidresistens og middelvalg
Sammendrag
Kinakålhoder (Brassica rapa L. pekinensis (Lour.) Hanelt) ble smittet med Phytophthora brassicae De Cock and Man in`t Veld og lagret ved 1.5 ºC i følgende konsentrasjoner av CO2/O2: 0.5/20.5 (kontroll), 0.5/1.5 eller 3.0/3.0. I forsøk med sorten `Nerva", som ble lagret i 94-97 dager, ble infeksjoner forårsaket av P. brassicae signifikant høyere (P < 0.05) i kontrollert atmosfære (CA) sammelignet med kontrollen. In vitro vekst av P. brassicae på agar var imidlertid lavere (P < 0.001) i CA behandlingene enn i kontrollen. Kjølskade (bladribbenekrose), som ble funnet i sorten `Parkin", var mest fremtredende i kinakål i kontrollen. Lagring i 0.5 % CO2/1.5 % O2 førte til signifikant (P < 0.001) reduksjon av denne skaden, og lavest prosentandel bladribbeneksrose ble funnet ved 3.0 % CO2/ 3.0 % O2. Bladribbenekrose ble ikke fuunnet i sorten `Nerva".
Sammendrag
Ein hittil ukjent sopp på rododendron her i landet er no registrert på to lokalitetar. Soppen fører til at infiserte knoppar og skot visnar, og vi har førebels valt å kalla sjukdomen knopp- og skotvisning på rhododendron ("bud and twig blight" på engelsk). Sjukdomen er velkjent frå nordlege statar i USA og er vanleg i England, Nederland og andre europeiske land.
Forfattere
Liv Ostrem Arild Larsen Izolda PasakinskieneSammendrag
I raisvingel har viktigaste målet vore å overføra overvintringsevne frå engsvingel (Festuca pratensis (2x)) til fleirårig raigras (Lolium perenne (2x)). Dette har vore gjort ved å bruka delvis fertile, triploide hybridar laga ved kryssingar mellom tetraploid fleirårig raigras og diploid engsvingel med påfølgjande tilbakekryssingar til diploid fleirårig raigras (introgresjonsmetode). Resultat frå kontrollerte fryseforsøk på planter frå første og to grupper frå andre tilbakekryssing er presentert.
Forfattere
Birgitte Henriksen Oleif ElenSammendrag
Soppsprøyting mot sjukdommer i korn er vanlig å utføre omkring aksskyting. Vi har undersøkt hvordan en slik soppsprøyting påvirker innholdet av Fusarium i høsta korn. Vi har også sett på hvorhvidt glyfosatsprøyting om høsten og ugrassprøyting om våren påvirker innholdet av Fusarium i avlingen. Korn fra forsøk med og uten behandling med fungicid, herbicid og glyfosat ble undersøkt for innhold av Fusarium i høsta kornavling i 1996, 1997 og 1998. Det ble funnet signifikant økning i nivået av Fusarium-infeksjon i kornet fra ruter sprøyta med fungicider omkring aksskyting sammenlignet med ruter uten fungicidsprøyting. Det ble ikke funnet effekt på Fusarium i kornavlingen av glyfosatbehandling om høsten eller sprøyting med ugrasmiddel om våren.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt-Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt-Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Geir K. Knudsen Sverre Kobro Peter Witzgall Geir Kjølberg KnudsenSammendrag
Apple fruit moth, Argyresthia conjugella, males responded strongest to synthetic pheromone between 4:30 and 7:30 hr in the morning. The activity was positively correlated to temperature. A. conjugella females had a peak in oviposition activity between 23:30 and 02:00 hr. During this period light intensity was less than 50 lux. A significant negative regression between the number of egg-laying females abd average light intensity was found.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Espen Haugland Marit Helgheim Bjarni E. Gudleifsson Anne-Marte TronsmoSammendrag
Overvintringsskader i eng ser ut til å være et tiltakende problem i deler av landet. Slike vinterskader kan være forårsaket av ustabilt snødekke, lave temperaturer, isdekke og patogener. Etter overvintringsskader er det viktig å få grasmarka raskt i produksjon for å få tilstrekkelig med grovfor. Tradisjonell fornying med pløying er kostbart og tidkrevende. Direktesåing kan derfor være et interessant alternativ, men både praktiske erfaringer og forskning har vist at direktesåing kan være vanskelig å lykkes med. Bakgrunnen for denne undersøkelsen var derfor å belyse om ulike typer vinterskader kan medføre at veksthemmende stoffer blir tilført jorden, og om dette kan forklare de variable erfaringene med direktsåing om våren etter vinterskade. Forsøk med vannektstraksjon av jord etter ulike typer simulert vinterskade og testing av ekstraktene i ulike typer bioassay, ble gjennomført i vekstrom og i laboratorium. Patogener (snømugg) drepte ikke graset (hundegras og engkvein) i vår undersøkelse, og det ble heller ikke påvist noe veksthemmende virking av ekstrakter fra denne behandlingen. Selv om både isdekke og lave temperaturer drepte de to grasartene, ble veksthemming utelukkende funnet av vannekstrakter etter isdekkebehandling. Denne undersøkelsen viste at det kan være veksthemmende stoff i jorda, spesielt smørsyre, etter isdekke, og at dette kan forårsake dårlig etablering av direktesådd grasmark. I slike tilfeller kan det være aktuelt å utsette såing av graset kanskje 1-2 uker, men dette kan ha den ulempen at det blir for lite spirefukt i jorda.
Forfattere
Tore Sveistrup T.K. Haraldsen R. Langohr V. Marcelino J. Kværner Tore SveistrupSammendrag
Land use and seasonal freezing is assumed to influence the transport of water and particles through the soil. The aim of this study was to identify, measure and interpret changes in soil pedality that could influence the transport of water and particles through the soil profile. The morphological, physical and chemical properties of three soils on a plateau in the Vansemb area, south eastern Norway, were compared. The soils have 60 to 90 cm thick silty sediments deposited above a marine clay substratum. One site had always been under natural forest vegetation. The second site had been afforested with spruce for 40 years after centuries of cattle grazing without ploughing. The third site had been under cultivation for about 70 years. Because of winter freezing, the upper horizons display a platy pedality created by the growth of ice segregation blades. This is followed by a desiccation structuration with vertical shrinking fissures lining a prismatic pedality in deeper horizons. As frost penetrates deeper in soils under crop and grassland, the platy structures are deeper in these sites and overlap with the vertical fissure system. As a result of tillage operations, the horizons below the plough layer became denser. This decrease in porosity is to some degree counterbalanced by the active ice segregation and the earthworm activity. Tillage operations are also responsible for the filling of the vertical fissure system with particles from the horizons above. The shift to crop or grassland increased bioturbation, mainly by earthworm populations. This activity remained at least partly preserved, even after 40 years of afforestation. Burrowing animals were absent from the mineral horizons of the forest soil. Comparative studies, as this one, ascertain the orientation of soil evolution; and thus provide essential information for soil management with minimal degradation and particle transport.