Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Liv Ostrem Arild Larsen Izolda PasakinskieneSammendrag
I raisvingel har viktigaste målet vore å overføra overvintringsevne frå engsvingel (Festuca pratensis (2x)) til fleirårig raigras (Lolium perenne (2x)). Dette har vore gjort ved å bruka delvis fertile, triploide hybridar laga ved kryssingar mellom tetraploid fleirårig raigras og diploid engsvingel med påfølgjande tilbakekryssingar til diploid fleirårig raigras (introgresjonsmetode). Resultat frå kontrollerte fryseforsøk på planter frå første og to grupper frå andre tilbakekryssing er presentert.
Forfattere
Birgitte Henriksen Oleif ElenSammendrag
Soppsprøyting mot sjukdommer i korn er vanlig å utføre omkring aksskyting. Vi har undersøkt hvordan en slik soppsprøyting påvirker innholdet av Fusarium i høsta korn. Vi har også sett på hvorhvidt glyfosatsprøyting om høsten og ugrassprøyting om våren påvirker innholdet av Fusarium i avlingen. Korn fra forsøk med og uten behandling med fungicid, herbicid og glyfosat ble undersøkt for innhold av Fusarium i høsta kornavling i 1996, 1997 og 1998. Det ble funnet signifikant økning i nivået av Fusarium-infeksjon i kornet fra ruter sprøyta med fungicider omkring aksskyting sammenlignet med ruter uten fungicidsprøyting. Det ble ikke funnet effekt på Fusarium i kornavlingen av glyfosatbehandling om høsten eller sprøyting med ugrasmiddel om våren.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt-Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt-Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Geir K. Knudsen Sverre Kobro Peter Witzgall Geir Kjølberg KnudsenSammendrag
Apple fruit moth, Argyresthia conjugella, males responded strongest to synthetic pheromone between 4:30 and 7:30 hr in the morning. The activity was positively correlated to temperature. A. conjugella females had a peak in oviposition activity between 23:30 and 02:00 hr. During this period light intensity was less than 50 lux. A significant negative regression between the number of egg-laying females abd average light intensity was found.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Espen Haugland Marit Helgheim Bjarni E. Gudleifsson Anne-Marte TronsmoSammendrag
Overvintringsskader i eng ser ut til å være et tiltakende problem i deler av landet. Slike vinterskader kan være forårsaket av ustabilt snødekke, lave temperaturer, isdekke og patogener. Etter overvintringsskader er det viktig å få grasmarka raskt i produksjon for å få tilstrekkelig med grovfor. Tradisjonell fornying med pløying er kostbart og tidkrevende. Direktesåing kan derfor være et interessant alternativ, men både praktiske erfaringer og forskning har vist at direktesåing kan være vanskelig å lykkes med. Bakgrunnen for denne undersøkelsen var derfor å belyse om ulike typer vinterskader kan medføre at veksthemmende stoffer blir tilført jorden, og om dette kan forklare de variable erfaringene med direktsåing om våren etter vinterskade. Forsøk med vannektstraksjon av jord etter ulike typer simulert vinterskade og testing av ekstraktene i ulike typer bioassay, ble gjennomført i vekstrom og i laboratorium. Patogener (snømugg) drepte ikke graset (hundegras og engkvein) i vår undersøkelse, og det ble heller ikke påvist noe veksthemmende virking av ekstrakter fra denne behandlingen. Selv om både isdekke og lave temperaturer drepte de to grasartene, ble veksthemming utelukkende funnet av vannekstrakter etter isdekkebehandling. Denne undersøkelsen viste at det kan være veksthemmende stoff i jorda, spesielt smørsyre, etter isdekke, og at dette kan forårsake dårlig etablering av direktesådd grasmark. I slike tilfeller kan det være aktuelt å utsette såing av graset kanskje 1-2 uker, men dette kan ha den ulempen at det blir for lite spirefukt i jorda.
Forfattere
Tore Sveistrup T.K. Haraldsen R. Langohr V. Marcelino J. Kværner Tore SveistrupSammendrag
Land use and seasonal freezing is assumed to influence the transport of water and particles through the soil. The aim of this study was to identify, measure and interpret changes in soil pedality that could influence the transport of water and particles through the soil profile. The morphological, physical and chemical properties of three soils on a plateau in the Vansemb area, south eastern Norway, were compared. The soils have 60 to 90 cm thick silty sediments deposited above a marine clay substratum. One site had always been under natural forest vegetation. The second site had been afforested with spruce for 40 years after centuries of cattle grazing without ploughing. The third site had been under cultivation for about 70 years. Because of winter freezing, the upper horizons display a platy pedality created by the growth of ice segregation blades. This is followed by a desiccation structuration with vertical shrinking fissures lining a prismatic pedality in deeper horizons. As frost penetrates deeper in soils under crop and grassland, the platy structures are deeper in these sites and overlap with the vertical fissure system. As a result of tillage operations, the horizons below the plough layer became denser. This decrease in porosity is to some degree counterbalanced by the active ice segregation and the earthworm activity. Tillage operations are also responsible for the filling of the vertical fissure system with particles from the horizons above. The shift to crop or grassland increased bioturbation, mainly by earthworm populations. This activity remained at least partly preserved, even after 40 years of afforestation. Burrowing animals were absent from the mineral horizons of the forest soil. Comparative studies, as this one, ascertain the orientation of soil evolution; and thus provide essential information for soil management with minimal degradation and particle transport.
Sammendrag
Hausten 2004 vart det for fyrste gong rapportert til Plantevernet om skade av honningsopp i eit juletrefelt. Skadane var omfattande på både fjelledelgran og serbergran.
Forfattere
Arild Sletten Nils S. MelbøeSammendrag
Aksjon pærebrann har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Plantevernet og Mattilsynet. Formålet med prosjektet har vært å overvåke og bekjempe pærebrann. I 2004 ble områder hvor det tidligere var påvist smitte, og områder forøvrig i Rogaland og Hordaland grundig gjennomgått. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i tillegg gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke andre områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble brukt omlag kr 3,7 millioner til arbeidet. I 2004 var det på nytt en betydelig smittespredning. Dette ser i stor grad ut til å skyldes flytting av bikuber fra områder med smitte til områder hvor vi tidligere ikke har påvist sykdommen. Nye utbrudd ble funnet på Bryne, Kleppekrossen og Vikebygd i Rogaland, og i Leirvik, Sagvåg og Tysnes i Hordaland. Til tross for et omfattende overvåkingsprogram har vi ikke funnet sykdommen i andre fylker. Utbrudd er ikke påvist i frukthager eller i planteskoler, men i smittefarlig avstand fra 3 planteskoler. Totalt ble vertplanteforekomster i 98 kommuner i Sør-Norge kontrollert for pærebrannangrep. Alle nye sykdomsutbrudd ble sanert i løpet av 2004, og i tidligere smittede områder har det vært en grundig gjennomgang og opprenskning av smitte.
Sammendrag
Kunstig belysning bli stadig mer brukt for å øke fotosyntesen og regulere vekst og blomstring hos veksthuskulturer. Spektralfordelingen hos lampene, lysintensiteten og daglengden kan virke direkte inn på biologien og atferden hos både skadelige insekter og midd, og hos de nytteorganismene som brukes i biologisk bekjempelse. Belysningen kan også påvirke artropodene indirekte gjennom effekter på næringskvaliteten eller forsvarsmekanismer hos plantene, gjennom klimatiske eller strukturelle endringer i habitatet eller gjennom endret dyrkingpraksis. Det er derfor sannsynlig at den biologiske og integrerte bekjempelsen vil bli påvirket når nye belysningsmetoder tas i bruk i en vekthuskultur, og bekjempelsen må derfor tilpasses det nye miljøet. Artikkelen gir en oversikt over bruk av kunstig belysning i veksthuskulturer, insekters respons på lys og hvordan dette kan påvirke integrert bekjempelse i veksthus.