Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel Hansen Espen GovasmarkSammendrag
Innhaldet av sink, jern og mangan i hausta grovfôravling på norske økologiske husdyrbruk vart halde saman med normene for forsyning av desse minerala til drøvtyggarar. Ut frå normene var kan hende forsyninga av sink for dårleg.
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
Soil nematodes are important components of soil ecosystems, but have so far received little attention in organic farming. Many free-living nematodes are important for decomposition and mineralization processes, and it is estimated that the nematode grassing of bacteria would mobilise up to 124 kg N ha-1yr "1. Furthermore, their feeding activities on the rhizoplane may reduce microbiological immobilisation of nitrogen. In organic farming the use of clover and other nitrogen fixating legumes is important for securing appropriate nitrogen levels. Clover is an excellent host for a wide range of plant parasitic nematodes. In organic farming damage has so far been reported for root lesion nematodes (Pratylenchus spp,), clover cyst nematode (Heterodera trifolii) and the northern root knot nematode (Meloidogyne hapla). Nematode monitoring is a prerequisite for management. Effective control measures of plant parasitic nematodes and good management systems for beneficial nematodes would allow for increasing yields and improved quality. Organic farming puts new challenges to the science of nematology, and would profit from a close interaction between nematology and soil science.
Forfattere
Liv Synnøve SognnesSammendrag
Mange bønder har erfart at graset veks i fortaste laget på forsommaren, og at det raskt vert mykje gras i høve til tal dyr. Tidleg beiteslepp er nødvendig for å klare å utnytte beitesesongen maksimalt å kunne tilby dyra eit gras med høgt energi og proteininnhald gjennom sesongen. Spesielt er dette viktig på dei beita som ikkje er råd å hauste maskinelt. Ventar ein for lenge vil graset på dei beita ein nyttar sist, kome for langt i utvikling og gje mykje vrakgras og dårleg mjølkeyting som resultat. Om våren bør grashøgda som ein tommelfingerregel vere på 8-10 cm ved beiteslepp. Dette er nødvendig for å klare å halde tritt med den raske grasveksten om våren og forsommaren, og dermed kunne tilby dyra gode beite også seinare i sesongen.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
I Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er det nedgang i jordbruksarealet siste 5-årsperioden (2000-2004). Nedgangen har vore markert størst i Hordaland, der om lag 9 % av jordbruksarealet er gått ut av drift. Talet på storfe og sau har også gått markert ned i same perioden, og sterkast i Hordaland. Det er mogelegvis einast gjennom eit ekstensivt driftsopplegg som også omfattar beitebruk på innmark at det kan vere realistisk å halde oppe drifta og skjøtselen av areal som elles vil gå ut av bruk, og etter kvart verte gjenstand for ei tilfeldig eller styrt attgroing.
Sammendrag
A mixed model approach was used to estimate variance components and heritabilities for resistance to powdery mildew, a wind-borne disease in strawberry. In order to improve precision in the statistical computations, spatial error control effects were included to account for systematic environmental variations in the large field trials. Pedigree information was included where feasible. Seedling families obtained from an incomplete 63-by-63 diallel cross were grown at six locations and scored subjectively for mildew attack three times during the growing season. The 63 parents included both European and American cultivars as well as advanced selections from various breeding programmes. A total of 298 full-sib families were realized, including 26 reciprocal families. No reciprocal differences were found. On a plot-mean basis, the broad-sense heritability was found to be intermediate, H2=0.44"0.50, depending on whether the pedigree information was included in the model or not. The increase was mainly due to a substantial increase in the additive variance component. Likewise, the narrow-sense heritability increased from h2=0.39 to h2=0.45 when the pedigree information was included, while the ratio of the specific combining ability variance to the general combining ability variance fell from 13% to 10%. The predicted breeding values of the 63 parents demonstrate that important cultivars such as Elsanta and Korona are unlikely to produce progenies with a high degree of resistance. On the other hand, the Norwegian cultivar Solprins, the Canadian cultivar Kent and the Italian cultivar Patty appeared to give highly resistant progeny. At the full-sib level, the estimated disease scores ranged from 1.15 (Kent × Induka) to 4.19 (Cavendish × Avanta), revealing a huge range of variation for powdery mildew resistance available for selection.
Forfattere
Steinar Dragland Anne Ingberg Baardseth Eli Dæhlin Bøhmer Aksel BaardsethSammendrag
I perioden 2002-2004 var det tre gardbrukere i Hamarregionen som sammen med Planteforsk Kise gjennomførte et brukerstyrt prosjekt om produksjon og salg av solsikke. Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) i Hedmark. Det ble dyrket solsikke for produksjon av snittblomst på 8-10 dekar hvert år. Ulike sorter og såtider ble sammenlignet, og det ble i samråd med Planteforsk Plantevernet prøvd med kjemisk ugrasbekjemping. Dyrkerne besøkte en dyrker i England som produserte solsikke på om lag 300 dekar, og fikk lære av hans erfaringer. Planteforsk Kise utførte forsøk med høsting på ulike utviklingsstadier for å klarlegge virkninger på holdbarheten både på kjølelageret og hos blomsterkjøperne. Med dette som grunnlag er det laget en rapport som kan brukes som veiledning for produksjon av solsikke som snittblomst på friland.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Visse målerarter har masseforekomst i fjellet med ca 10 års mellomrom. Variasjon i solflekk aktivitet kan forklare dette. Ved lav solflekk aktivitet brytes ozonlaget ned og UV strålingen øker. Bjørka bygger opp forsvar mot UV lys. Ressursene tar den fra forsvar mot insektgnag, med økt overlevelse for målerlarvene som konsekvens. Måler bestandene eksploderer. Ved høy solflekk aktivitet bygges ozonlaget opp igjen, UV strålingen reduseres og bjørka kan igjen forsvare seg mot insektene.
Forfattere
Eivind Vangdal Mekjell Meland Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Ein har studert samanhengen mellom avling, klimafaktorar og fruktkvalitet i plomme. Avling vart vurdert etter ein 1-5 skala, ein har nytta klimaparametrane månadsgjennomsnittstemperatur og månadssumnedbør og fruktkvalitet er målt som innhald av oppløyst turrstoff. Målingane er gjort i 19 år og omfattar 11 sortar. Hjå 8 av 11 sortar var det ein sterk negativ korrelasjon mellom avling og fruktkvalitet. Fruktkvaliteten var positivt relatert til varmt turt ver i april og juni, og til kjølig vått ver i mai. I forsøket på Ås fann ein negativ korrelasjon mellom julitemeperatur og fruktkvalitet, medan ein i Hardanger fann at varmt turt ver i juli betra fruktkvaliteten.
Sammendrag
Økende problemer med soppsjukdommen salatbladskimmel i frilandssalat har medført større behov for sprøyting med soppmidler. Salatprodusentene tok derfor initiativ til et brukerstyrt prosjekt med tittel "Bekjempselse av sjukdommer i salat med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler". Innen salatbladskimmel har det vært testet ulike varslingsmodeller for beregning av infekjsonsrisiko i tillegg til at en har sett på mulige smittekilder for denne sjukdommen. Prosjektet omfattet også en kartlegging av ulike sjukdommer i salat på friland.
Sammendrag
Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet og forårsaker flere ulike symtomer. Artikkelen beskriver symtomene med tekst og bilder. Enkelte norske undersøkelser om utbredelse og skade av svartskurv blir også omtalt