Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Julestjerne dyrkes ved relativt lave temperaturer, og dette er en stor utfordring for biologisk bekjempelse av bomullsmellus (Bemisia tabaci). Vi har derfor startet forsøk for å undersøke hvordan de temperaturene som brukes i julestjerneproduksjonen virker inn på effektiviteten av mellussnyltevepsene Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus, samt rovtegen Macrolophus caliginosus. Resultater fra småskalaforsøk tyder på at alle tre nyttedyrene kan bekjempe bomullsmellusa i den perioden temperaturen holdes over 18oC. Vi har nå startet forsøk for å se om vi kan få til god bekjempelse i større skala.

Sammendrag

I alt 35 lokalsortar av eple vart evaluert for resistens mot skurv og mjøldogg i veksthus og planteskule. Det vart ikkje observert sporulerande skurv på lokalsortane "Gravenstein frå Fusa", "Kviteple" og kontrollsortane "Discovery" og "Priam", verken i veksthus eller planteskule. På 4 andre lokalsortar ("Martaeple", "Furuholm", "Leiknes" og "Ørekrok") og kontrollsorten NY 18491 vart det ikkje observert sporulerande skurv i veksthus, men på desse sortane vart nokre få skurvflekkar observert på blad i planteskule. Det vart funne mjøldogg på alle sortane i planteskule, men fleire lokalsortar hadde svært lite mjøldogg (som "Discovery").

Sammendrag

Minerfluer i slekten Liriomyza er viktige skadeinsekter på mange jord- og hagebruksvekster. Midt på 1990-tallet ble tre polyfage arter som stammer fra Amerika, tilfeldig innført til Sørøst Asia. Forskjellige deler av biologien til en av artene, Liriomyza sativae Blanchard, ble studert i perioden mai 2000-juni 2001 i Hanoiprovinsen nord i Vietnam på bønner, tomat, potet og agurk. Fangst av voksne og opptelling av larver i minene viste at generasjonstiden var ca. 15 dager i mai-juni. Forsøk i laboratoriet ved konstant temperatur viste det samme. Generasjonstiden var ca. 25-30 i oktober-november og ca. 20 dager i vårsesongen (februar-mai), basert på fangst av voksne fluer. I et usprøytet felt inneholdt mer enn 50% av alle minene parasitterte larver ca. to måneder etter planting. Bruk av insktmiddel hadde liten effekt, noe som kan tyde på resistens hos minerfluene.

Sammendrag

Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste åtte år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder på inngjerdet beite; 2. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson; 3. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og 4. Vokterhunder alene med sau i utmarka. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, kan kun bruksmåte 1 og 2 anbefales under norske forhold. Bruksmåte 1 anbefales i områder med svært høge rovdyrtap - der alternativene er enten å legge om eller å legge ned. Bruksmåte 2 kan benyttes i utmarksbeiter hvor rovdyrskadene ennå ikke overstiger 10-15 %. Bruk av vokterhund er ikke noe enkelt tiltak. Mye kan gå galt underveis, både mht. atferd, sosialisering, sjukdom med mer. Pyreneerhunden anbefales som en god nybegynner-rase, bl.a. fordi denne rasen har vist minst aggressivitet overfor mennesker, hunder og bufe. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv. Men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere næringa ytterligere til å benytte vokterhund, bør vokterhunder brukt etter ovenfor nevnte anbefalinger få offentlig støtte.

Sammendrag

Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste 8 år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting; 2. Vokterhunder på inngjerdet beite; 3. Vokterhunder alene med sau i utmarka og 4. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, anbefales kun metode 2 og 4under norske forhold.

Sammendrag

Disease incidence of non-abscised aborted and healthy sweet cherry fruits was investigated during two growing seasons. Fruits from two cultivars (`Van" and `Lapins") were assessed weekly during 4-6 weeks in June and July until 3-4 weeks prior to harvest. The fruits were either surface sterilized (in 0.5% NaOCl) or dipped in distilled water, both for 1 minute, prior to incubation at 20°C for 7 days in saturated air. Visible symptoms of fungal diseases were recorded at day 1, 2, 3, 4, and 7 after incubation. Aborted fruits had much higher disease incidence after incubation than healthy fruits. In 1999 the mean disease incidence was 56.3 and 15.8% in aborted and healthy fruits, respectively (`Van"). The following year, the mean disease incidence in `Van" was 63.0 and 1.4% in aborted and healthy fruits, respectively. Corresponding numbers for `Lapins" in 2000 were 80.6 and 9.0%. Surface sterilized fruits were less decayed than non-sterilized fruit, but differences were not significant. After incubation commenced, symptoms always appeared earlier in aborted compared to healthy fruits. The most frequently observed fungal pathogens were Monilinia laxa, Colletotrichum gloeosporioides, and Botrytis cinerea. A higher disease incidence and more rapid disease development in aborted fruits indicated that these were more vulnerable to fungal colonization than healthy fruits early in fruit development. Thus, non-abscised aborted fruits may act as important hosts of secondary inoculum for healthy fruits.

Sammendrag

Angrep av bitterrote på eple etter ei tid på kjølelager er ikkje uvanleg og synest kanskje å vera meir vanleg no enn det var før. Dette kan skuldast endringar i fungicidbruk eller at sortane me dyrkar no er meir mottakelege for denne sjukdomen. Biologien til sjukdomen er ikkje undersøkt under norske tilhøve, men denne artikkelen gjev eit kort oversyn over kunnskap frå andre land. Bitterròtesoppen likar varme og fuktige tilhøve ved infisering og smitten vert spreidd med vassdropar. Hovudsmittekjeldene i andre land er kreftsår og mumifiserte eple. Tilrådde tiltak er fjerning av smittekjelder og sprøyting med fungicid heile sesongen. Sidan bitterròte-soppen er varmekjær vil slike sprøytingar i Noreg vera mest aktuelle frå bløming og fram mot hausting.

Sammendrag

Covering sweet cherry trees (Prunus avium L.) with plastic prior to harvest is used to prevent fruit cracking. The most commonly used covering system in Norway is a frame of wooden poles, which support a three-wire system. Removable plastic sheets lying as a flat roof above the trees are connected to the wires. Covering for 3 weeks prior to harvest reduced fungal fruit decay from 10 to 1% and from 50 to 10% in two years, respectively. Important fungal diseases causing fruit decay in Norway are brown rot, gray mold, bitter rot and Mucor rot. By covering the trees for five to six weeks prior to harvest (commercial practice is three to four weeks), one to two fungicide applications could be omitted. If the trees were covered all the time from flowering to harvest, all fungicide applications could be omitted without any increase in fruit decay. Extended periods of covering did not lower fruit quality. Sweet cherries are most susceptible to fruit decaying fungi during flowering and towards harvest. In a series of experiments, fruits were covered at those two periods and left uncovered during the less susceptible green fruit phase (ca. 5 weeks). Covering could replace fungicide sprays without any increase in fruit decay, but leaving out fungicide sprays on uncovered green fruits increased the amount of brown rot in three of four experiments. From numerous experiments we will conclude that use of rain protective cover is a powerful alternative to fungicide applications in sweet cherry.

Sammendrag

Dette sammendraget er basert delvis på hele artikler og delvis pa sammendrag av artikler. Tre av de 60 artiklene tar for seg totalopptak av elementer i jordbærplantens organer i to ulike dyrkingssystemer. Begge er antatatt å være optimale med hensyn på mengde og balanse mellom næringsstoffene. Virkningen på  fruktkvalitet kan være dramatisk om nivået av et næringsstoff er utenfor dette området, men det kan også være virkninger initiert av forskjeller i optimålområdet. De fleste artiklene henviser til produktorientert kvalitet, men noen fokuserer på forbrukerorientert kvalitet, som diskutert av Shewfelt (1999). Diskusjonen her er på general basis, så en skal huske at det er forskjeller mellom sorter og at spesifkasjon av næringstilførsel ideelt sett bør vinkles mot behovet til en emkelt sort, eller en gruppe sorter som opptrer likt. Også, for å få en fullstendig forståelse av emnet skulle sammendraget ha omfavnet et større informasjonomfang om virkningen på planteutvikling av enkeltelementer, for eksempel av kalsium på fruktfasthet som spiller en betydningsfull  rolle for strukturen i celleveggene. Imidlertid er intensjonen her å begrense informasjonen til resultater som peker på en direkte forbindelse mellom næringsopptak og fruktkvalitet.

Sammendrag

Nye jordbærsortar er prøvde og vurderte både sor konsum- og industrimarknaden. Fleire nye sortar og seleksjonar er lovande og det spesiell interesse for å prøva sortar for godt råstoff for nye produkt med lågt sukkerinnhald i industrien. Seleksjonen PK97.48.1 er særleg lovande og vil verta plant meir for vidare utprøving.