Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Vi har observert et generelt lavt innhold av svovel i engvekster på økologiske gårder i Norge. Til tross for dette er avlingene mange steder gode, og svovelgjødsling har bare i liten grad økt avling, biologisk nitrogenfiksering, protein- og svovelinnhold i engvekster.
Sammendrag
Endringer i jordas moldinnhold er presentert for en 250 daa forsningsstasjon, basert på målinger i 1952, 1976, 1986 og 2002, og for 291 åpenåkerskifer i sørøst Norge, som ble samplet omkring 1991 og igjen i 2001. Store nedganger ble funnet på forskningsstasjonen, spesielt på jord som hadde et høyt moldinnhold opprinnelig. Nedgangen mellom 1952 og 1976 hadde trolig delvis sammenheng med økt pløyedybde og grøfting, mens nedgangen de senere årene kan delvis være forårsaket av klimaendringer. Nedganger ble også funnet etter 1990 i de fleste av åpenåkerdistriktene, også her proporsjonalt med det opprinnelige moldnivået. Ingen enkel forklaring ble funnet, men andelen av høstjordarbeiding og av radkulturer kan begge være involvert. Det var en midlere relativ nedgang på ca.1% pr. år i forhold til det opprinnelige nivået, både på forskningsstasjonen og i åpenåkerdistriktene. Det kunne dessuten se ut til at den relative årlige nedgangen var omkring en tidel av det opprinnelige prosentnivået. Disse alternativene tyder på at jord med hhv. 4%, 6% og 10% moldinnhold idag, kan komme på et mulig "kritisk lavt" nivå av 3%, om hhv.30-80, 70-165 og 120-230 år fra idag.
Forfattere
Kåre Rapp Gunnlaug Røthe Christian Uhlig Ivar SchjelderupSammendrag
Modern human activities, as power plant building, mineral exploitation and military exercises, increasingly damage landscapes in Northern regions. Correspondingly to the increasing extent of Northern ecosystem disturbance there is a greater than ever need for appropriate plant material and restoration methods. This paper summarizes fifteen years of plant breeding and practical restoration efforts in Northern Norway. The work started in 1992 by collecting twenty-one different plant species, including a total of sixteen graminoids, one herbal and four lignose species. The majority of selected plant species were propagated of seeds, except for Salix sp. and Poa alpine, which were propagated vegetative. Since the year 2000 seven selected populations of graminoids, including Festuca ovina, F. rubra, Poa pratensis, Deschamsia cespitosa and Alopecurus pratensis are seed produced in Alta (69° N). Seeds produced in Alta are recently used in restoration projects in Finnmark and Troms County and first results from these sites will be presented. Furthermore, seeds produced in Alta will soon be available for commercial use.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Soil erosion control mats generally prevent erosion and enhance soil physical conditions for plant growth. However, commonly used mat materials as coconut fiber and synthetic fabrics are naturally poor in plant nutrients and thus do not improve soil chemical properties. The main aim of this paper is to propose alternative materials for the production of erosion control mats, which mutually improves soil physical and chemical properties. Theoretically, the perfect material for soil erosion control mats combines all essential physical properties, e.g. physical stability, together with beneficial biological and chemical properties, like adequate bio-degradability and plant nutrient release. Furthermore, mat material, which promote soil organic matter (SOM) enrichment and thus soil development, would be favourable. From the economically and practically point of view, mat material should be cheap, available and workable. According to a literature review and practical experiences organic material derived from Epilobium angustifolium (fireweed) fulfil several of the above listed requirements. Furthermore, fireweed widely appears in early successional phases within several boreal and temperate vegetation types, and can consequently be considered a natural component for revegetation and soil development of these ecosystems. So far no allelopathic effects of its plant residues have been reported. Additionally benefits by using fireweed for the production of soil erosion control mats may derive from its ability to effectively disperse vegetative and generatively. Root cuttings as small as 2.5 x 1.5 mm were capable of producing adventitious buds and single plants might yield as many as 80,000 seeds per year with a germination rate of up to 100 % (Jobidon 1986 and literature within). Thus, the use of entire fireweed plants, including roots and matured seeds for the production of soil erosion control mats may indirectly support revegetation efforts of disturbed sites. According to Broderick (1990) and Mitich (1999) fireweed may prove to be a good species for artificial revegetation and land rehabilitation projects.
Sammendrag
Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Reindeer husbandry has lead to consecutive landscape changes in Finnmark, Northern Norway, during the last 30 years. Vegetational changes, particularly the degradation of fruticose lichen winter pastures, are well documented. Impacts on other landscape components such as soils are less known. The aim of this paper is I) to document changes in soil properties due to reindeer grazing and II) to specify potential implications for future landscape changes and management. In general, reported pattern for impacts of reindeer grazing on lichen pastures are rather similar, but opposite to those found for the post-fire succession of many lichen dominated boreal and arctic ecosystems, which floristically are characterized by the succession of cryptogams. Based on this assumption four degradation/ succession stages (DS) ranging from an average fruticose lichen (FL) carpet exceeding 4 cm in depth (DS I) to the total disappearance of FL and dominance of crustose lichens and bare mineral soil (DS IV) were characterised. Results showed a significant decrease in humus mass per area from approximately 4800 g/m2 (DS I) to 4100 g/m2 (DS II) and 3600 g/m2 (DS III). Furthermore, total calculated amounts of the essential plant nutrients N, P, Ca, Mg, and K stored in the upper organic horizon at DS III were about 30 to 45 % lower than those of DS I. Findings clearly indicate that degradation of fruticose lichen carpets by reindeers also negatively influence on soil organic matter quantity and quality. At Finnmarksvidda the organic layer can be considered the key factor for soil fertility, and thus landscape stability. The sustainable management of soil resources may therefore be of vital importance to avoid further degradation of reindeer pastures on Finnmarksvidda.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Beitende pattedyr kan ha stor innvirkning på jordsmonnets fertilitet gjennom tilføring av avføring og tråkk. For arktiske herbivorer som reinsdyr har det hittil vært antatt at de øker beitenes fertilitet. Resultater fra nyere undersøkelse viser derimot at dette ikke er tilfelle for beitene på Finnmarksvidda, hvor det ble påvist at reinbeite kan føre til jordforringelse. Hovedmålet med denne presentasjonen er å finne en forklaring på de åpenbart motsigende påstandene ved å sammenstille resultatene om herbivorenes innflytelse på beitenes fertilitet. Resultatene viser at herbivorer kan påvirke beitenes kvalitet på alle tenkbare måter: positiv, negativ og ikke målbart. Generelt viser det seg at økosystemets respons på beiting er avhengig av dets evne til å nyttiggjøre seg avføringens næringsstoffer, og dermed dens betydning på systemets primær- produksjon og næringssyklus. På steder hvor beiting øker den langsiktige næringssyklusen vil dette føre til økt fertilitet og dermed økt beitekvalitet. Det motsatte kan derimot forventes på steder hvor beiting minker næringssyklusen. Ved å overføre dette konseptet til de lavdominerte vinterbeitene på Finnmarksvidda ble følgende funnet. De lett bio-tilgjengelige næringsstoffene fra reinens avføring ble tilført systemet i en periode med forholdsvis lav biologisk aktivitet som dermed har liten evne til å fiksere dem. I tillegg havner reinens urin og møkk ofte i snøen eller på frossen mark, og blir dermed ikke umiddelbart tilført jordmonnets næringspool. Den sesongbestemte utsatte tidsforskjell mellom reinens tilgjengeliggjøring av essensielle næringsstoffer om vinteren og deres biologiske assimilasjon øker risikoen for tap av disse, spesielt under snøsmeltings perioder om våren. Samtidig bestemmes økosystemets fysiske evne til å holde på næringsstoffene av dets kationbyttekapasitet (KAK). På de lavdominerte beitene på Finnmarksvidda er det humus og reinlav som utgjør det meste av systemets KAK, og begge blir negativ påvirket av reinbeite. Jordforringelsen på Finnmarksvidda kan dermed, i hvert fall delvis, forklares gjennom en ukomplett næringssyklus som resultat av både beitetidspunkt og en i utgangspunktet lav jordfertilitet. Reinbeite, spesielt om vinteren, øker dermed ikke nødvendigvis beitenes kvalitet.
Forfattere
Åsmund Austarheim Harald Urstad Lars Helge Frivold Samson ØpstadSammendrag
Skadar av hjort på granskog har vorte eit problem for mange skogeigarar. Skadeomfanget viser store lokale variasjonar. " Kvifor øydelegg han skogen min medan skogen til naboen får stå i fred, undrar mange skogeigarar. Store ressursar står på spel, og kostnadene hjorten påfører skogbruket er skeivt fordelt i forhold til inntektene hjorten gir.
Sammendrag
Å ta vare på og skjøtta kulturlandskapet vert i dag peika på som ei av målsetjingane i landbrukspolitikken. Situasjonen er at mykje av dei tungdrivne jordbruksareala ikkje lenger vert nytta til slått- og beiteland. Mindre beitebruk i utmark er eit anna trekk ved utviklinga. Resultata av desse endringane er at områda gradvis gror til med kratt og skog. Kulturminna som oftast står i samanheng med kulturlandskapet, misser dermed noko av det som bind desse saman til ein heilskap. Mange av områda med helleristingar i Noreg ligg i jordbruksområde eller nær inntil. Noko av skjøtselstrategien er å hindra overgang frå eit ope grasdekt område til eit busk- og tresett område med lyng og einer som botnvegetasjon. Lyngvegetasjon verkar til at jordsmonnet vert surare, og dermed meir aggressivt i vitringssamanheng. Kalking motverkar slik utvikling. Oppbygging av meir biomasse i form av treaktig vegetasjon aukar fåren for skade som ein lauseld kan valda. Skjøtting av området med slått der det ligg til rette for det, eller beiting med småfé, står fram som tenleg i skjøtselsamanheng.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Informasjon om gjødsling til timoteifrøeng under norske forhold basert på forsøksresultater og pratisk dyrking.