Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark Stein KiseSammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene "Annabell", "Edel" og "Iver" (bygg) og "Bastian", "Bjarne" og ""Zebra" (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (byggsortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). I middel for ulike såmengder og alle tre felta var kornavlingen til "Annabell" i gjenleggsåret om lag 31 og 58 prosent høyere enn de to andre byggsortene "Iver" og "Edel". Av hvetesortene kom "Bastian" signifikant dårligere ut avlingsmessig enn "Bjarne" (23%) og "Zebra" (33%). De største kornavlingen ble for alle sortene oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde. Valg av dekkvekstsort hadde ingen sikker innvirkningen på frøavlingen i første engår. I middel for de tre felta var frøavlingen imidlertid høyest på ruter hvor det året før var brukt "Zebra" vårhvete og "Annabell" bygg som dekkvekst. I middel for sorter og alle tre felt var frøavlinga 5-6 prosent høyere på ruter hvor dekkveksten året før var sådd med redusert såmengde enn med største såmengde. Økonomiske beregninger av inntekten i gjenleggsåret og første engår viste at "Zebra" og "Annabell" kom ut med best fortjeneste av henholdsvis vårhvete- og byggsortene. På rutene med "Annabell" ble det beste økonomiske utbyttet oppnådd ved minste såmengde, mens såmengden av ""Zebra"" hadde liten innvirkning på inntektsresultatet. Forsøk over flere år er imidlertid nødvendig før en endelig anbefaling om valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø meldt inn til høsting i 2005 var totalt 33922 daa, som er en økning på 32% sammenlignet med tilsvarende areal i 2004. Størst var økningen for engsvingel (85%), men også for rødkløver, timotei og engrapp var økningen betydelig (20-56%). For engsvingel må det legges til at arealet i 2004 var det laveste på mange år. Timotei la beslag på 57% av det totale frøavlsarealet, og er fortsatt den dominerende arten innen norsk frøavl. Totalt ble det avlet frø av til sammen 30 sorter av 15 ulike gras- og kløverarter i 2005. Det ble i 2005 høsta 57 frøavlsforsøk, noe som er en nedgang på om lag 10% sammenlignet med foregående år. Nedgangen skyldes først og fremst mindre forsøksaktivitet innenfor økologiske frøavl
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonene Landvik (Aust-Agder) og Lyngdal (Vest-Agder) gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2005.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meteorologiske målingene på værstasjonen til Bioforsk Øst Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2005. Målingene viste at 2005 ble et relativt varmt og tørt år på Landvik. Årsmiddeltemperaturen endte opp på 7,9°C, som er 1,0°C over årsnormalen på 6,9°C, mens den totale nedbørsmengden i løpet av året ble 1113 mm, som er om lag 10 prosent mindre enn årsnormalen på 1230 mm.
Sammendrag
In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) experience problems with slow degradation of organic matter and stagnation of temperature around 45-50ºC in early phases of the composting process. The process problems have been connected to high content of organic acids and domination of fermenting organisms in the waste. To break the domination of fermenting organisms, measures must be taken to develop an aerob, thermophilic bacteria population. We have studied how lime addition and adjustment of the SSOW:bulking agent (BA)-ratio influence the development of thermophilic conditions and high-rate respiration in SSOW-based composting.
Sammendrag
In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) have experiences problems with establishment of high-rate respiration processes. The problems with start-up of the high-rate composting phase can be related to sensitivity of the thermophilic microflora to low pH in the composting material. Low pH is caused by high content of organic acids produced by fermenting microorganisms in the waste. In our studies we investigated the effect of different ratio of SSOW mixed with bulking agent in the development of short organic acid content and the shift from a fermentative to aerobic bacteria population during composting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
I eit prosjektet "Kostar hjorten meir enn han smakar" ved Bioforsk Vest Fureneset har ein sidan 1999 sett på problema som har oppstått i møtet mellom ei veksande hjortestamme og utøving av tradisjonell næringsverksemd innan jord- og skogbruk. Prosjektet har ein brei innfallsvinkel, og tek opp fleire ulike aspekt knytt til den store hjortebestanden. Eit av desse går på engkvalitet og korleis eit høgt beitepress av hjort bidrar til at isådde yterike grasartar går ut tidlegare slik at enga eldes raskare. Frøblandingane ein finn i handelen i dag er samansatt av ulike grasarter og sorter som er tilpassa vekstvilkåra i ulike delar av landet. Sortsvalet er gjort for å sikre høg avling og gi eit smakeleg fôr med god balanse mellom energi- og proteininnhald for å auke opptaket av grovfôr og samtidig gi husdyra ein optimal diett. Vert den botaniske artssamansetjinga i enga endra vil desse parametrane også endrast og dermed kvaliteten på eng og avling. Resultata har synt at sterk beiting endrar den botaniske artssamansetjinga i enga, artar som timotei går ut mens engrapp og engsvingel aukar. Dermed vert også engkvaliteten påverka, ung 1. års eng og attlegg er spesielt utsett.
Sammendrag
Ærfugl er en karakteristisk og relatrivt vanlig art langs kysten av Skandinavia. Den har hatt en viktig økonomisk betydning for folk langs kysten gjennom flere hundrede år som en klide til mat og dun, en utnyttelse som i dag har opphørt. På grunn av en kontinuerlig nedgang i ærfuglpopulasjonen på øya Tautra i Trondheimsfjorden siden slutten av 1970 åra har flere ulike bevaringstiltak vært satt i verk, uten at en til nå har lykkest med å snu utviklingen. Denne artikkelen presenterer forsøkene på å bevare en minkende ærfuglpopulasjon som en case-studie på utfordringene knyttet til bevaring av kulturlandskap, og illustrerer de komplekse forbindelsene mellom menneskelig bruk av biologiske ressurser og skaping av habitat i det førindustrielle jordbruket. På Tautra har jordbrukets utnytting av utmark og utmarksressursene tilført landskapet habitat som er viktige for ærfuglbestanden. Artikkelen synliggjør hvorledes forvaltingsregimet har å fokusert på enkelttiltak ensidig rettet mot enkeltarter og unnlatt å oppdage og inkorporere flere dimensjoner med betydning for forming og vedlikehold av habitat for arten. For å lykkes med å bevare biologiske verdier og forstå den økologiske dynamikken mellom habitat og populasjoner i kulturlandskap må de historiske aspektene knytta til resursutnyttingen involveres. Siden biodiversitet og økologisk dynamikk i et habitat er relatert til andre habitat, er det nødvendig å inkludere mosaikken mellom forskjellige habitat i den langsiktige forvaltingen av slike områder.
Forfattere
Gunnhild JåstadSammendrag
Livsyklus, skadebilete og skadepotensiale for kirsebærfluge vert presentert