Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Vekstregulering med Moddus gir mindre legde ved blomstring slik at forholdene under pollinering/ frøsetting bedres, samtidig som problemene med gjennomgroing av bunngras reduseres. I middel for fem ulike gjødselledd og fire felt var avlingsnivået 21 prosent høyere på ruter behandlet med 60 ml Moddus/daa ved begynnende strekningsvekst enn på ubehandla ruter. Når frøenga behandles med Moddus er det ikke nødvendig å porsjonere ut gjødsla om våren i flere omganger. I middel for fire felt ble de høyeste frøavlingen oppnådd på ruter hvor all gjødsla (9 kg N/daa) var tilført ved vekststart (dagens praksis). Delt vårgjødsling kan være positivt når frøenga ikke sprøytes med Moddus. I middel for fire felt ble det på usprøyta ruter oppnådd 13 prosent høyere avling når en total N-mengde på 9 kg/daa ble fordelt med like mye ved vekststart, Z 31 og Z 52, enn når alt nitrogen ble tilført ved vekststart.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Informasjon om den nye organisasjonen Bioforsk
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Informasjon om Nordisk frøavlsseminar som arrangeres hvert fjerde år på omgang mellom de nordiske landa. I 2006 avholdes seminaret i Danmark i perioden 12. " 14. juni 2006.
Forfattere
Per Ove Lindemark Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike strategier for høst- og vårgjødsling i frøeng av "Grindstad" timotei (Phleum pratense L.) i gjenleggsåret og første engår ble prøvd ut i til sammen fem feltforsøk på Sørøstlandet i perioden 2003-2005. I hvert felt var det med ugjødsla ruter og ruter som var gjødslet med 30 kg N ha-1 om høsten i gjenleggsåret, enten like etter tresking av dekkveksten (bygg eller vårhvete) eller om lag en måned etter tresking. De tre ulike høstgjødslingsledda ble om våren i første engår kombinert med fire ulike N-strategier ved vekststart + begynnende strekningsvekst i midten av mai (75+0, 0+75, 50 +25 og 25 +50 kg N ha-1). Gjødsla ble tilført i form av kalksalpeter om høsten og fullgjødsel om våren. I et felt hvor skuddtettheten om høsten var lav (112 skudd m-2 ) ble de høyeste frøavlingene, uansett vårgjødslingsstrategi, oppnådd på ruter som var gjødslet med 30 kg N ha-1 like etter høsting av dekkveksten. I de fire andre forsøkene, hvor skuddtettheten ved tresking av dekkveksten var høyere (over 300 skudd m-2), var det ikke nødvendig å høstgjødsle for å oppnå høye frøavlinger i første engår. I alle fem felta ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter hvor den totale gjødselmengden på 75 kg N ha-1 om våren i første engår var delt mellom en hovedgjødsling (50 kg N ha-1) ved vekststart og en senere delgjødsling (25 kg N ha-1) ved begynnende strekningsvekst. Det anbefales å gjødsle tynne timoteigjenlegg (
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike metoder for behandling av frøhalmen i engåra ble i perioden 2000-2005 prøvd ut i feltforsøk med timotei (Phleum pratense L.) og engsvingel (Festuca pratensis Huds.) på forskjellige steder i Sørøst- Norge. Resultatene viste at kutting av halmen, enten ved første eller andregangs tresking, ved hjelp av skurtreskerens kutteutstyr avlingsmessig kan være et brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i begge de to artene. For å oppnå et vellykket avlingsresultat med halmkutting bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm). Er stubben ved tresking lengre bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. En annen viktig faktor for å lykkes med halmkutting/snitting er at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. I forsøkene var det ikke sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret høstgjødslingspraksis i frøengene. Også brenning av halmen like etter tresking var en rask og effektiv måte å renske opp i frøengene på, men på grunn av faren for sjenerende røykutvikling anbefales ikke denne metoden i praksis.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Lars Olav BreivikSammendrag
Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, enten ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lengre (> 15 cm) bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. En forutsetning for å lykkes med halmkutting/snitting er det at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at de nye skuddene klarer å vokse raskt gjennom halmlaget. Foreløpig er det ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove LindemarkSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei- og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I begge arter har også snitting av enten hel eller kuttet dekkveksthalm med traktormontert halmsnitter kommet bra ut. Snitting av hel halm kan imidlertid være en noe usikker metode, fordi halmen kan være vanskelig å få snittet og fordelt godt nok, særlig i åkrer med mye halm. Stubbehøyden ved korntresking har så langt hatt liten betydning i gjenlegg av timotei. I gjenlegg av engsvingel tilsier erfaringen fra ett av fire felt at kornstubben ved tresking bør være så lav som mulig.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Per Ove LindemarkSammendrag
Vekstregulering med Moddus gir mindre legde ved blomstring slik at forholdene under pollinering/ frøsetting bedres, samtidig som problemene med gjennomgroing av bunngras reduseres. I middel for fem ulike gjødselledd og fire felt var avlingsnivået 21 prosent høyere på ruter behandlet med 60 ml Moddus/daa ved begynnende strekningsvekst enn på ubehandla ruter. Når frøenga behandles med Moddus er det ikke nødvendig å porsjonere ut gjødsla om våren i flere omganger. I middel for fire felt ble de høyeste frøavlingen oppnådd på ruter hvor all gjødsla (9 kg N/daa) var tilført ved vekststart (dagens praksis). Delt vårgjødsling kan være positivt når frøenga ikke sprøytes med Moddus. I middel for fire felt ble det på usprøyta ruter oppnådd 13 prosent høyere avling når en total N-mengde på 9 kg/daa ble fordelt med like mye ved vekststart, Z 31 og Z 52, enn når alt nitrogen ble tilført ved vekststart.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Oddbjørn Kval-Engstad Sigbjørn LeidalSammendrag
Tynne timoteigjenlegg (
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I frøeng av Fenre hybridraigras kan høstgjødsling med 2-3 kg N/daa være gunstig i gjenleggsåret for å øke skuddantallet, særlig i tynne gjenlegg. I engåra er skuddtettheten normalt stor nok, og høstgjødsling er av den grunn mindre viktig. Uansett høstgjødsling bør frøeng av "Fenre" hybridraigras i engåra gjødsles med 9-11 kg N/daa tidlig om våren (ved vekststart), avhengig av jordas næringstilstand. Med en slik grunngjødsling vil det som oftest ikke være nødvendig med ytterligere gjødsling ved Z 31.