Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Kinga Adam Anne Kristine Søvik Tore KrogstadSammendrag
Sorption of P to the filter material Filtralite-PTM was examined at a small, medium and large scale. In the small and meso-scale laboratory models, the sorbed amount of total phosphorus (P) was heterogeneously distributed with more P sorbed in the inlet zone and the bottom layers. The full scale system had, on the other hand, the highest sorbed concentration in the outlet region. The overall P sorption capacity of the material was 8030, 4990 and 521 mg P kg-1 Filtralite-PTM for Box 1, Box 2 and meso scale respectively. This equals 4.42, 2.75 and 0.29 kg P m-3 material, respectively. However the maximum sorption capacities found were 2500, 3887 and 4500 mg P kg-1 Filtralite-PTM for the two small scale box systems the meso scale container, respectively. In the full scale system the overall P sorption capacity of the material was 52 mg P kg-1 Filtralite-PTM (0.029 kg P m-3 Filtralite-PTM) with a maximum sorbed amount of P of 249 mg P kg-1. Results from both the small and meso scale system show that when a CW is saturated, i.e. when the outlet concentration has reached its maximum allowed concentration of 1.0 mg P l-1, only parts of the filter material will have reached the sorption capacity. Sequential extractions of Filtralite-PTM showed that the loosely bound P, Ca-P and Al-P were the primary P sorption pools both in the small scale models and in the full scale constructed wetland (CW). However, the proportion of these 3 fractions varied with time and change in pH. A white product precipitated in the outlet zone of both the small scale box models as well as the onsite CW. The surface of these precipitation particles was identified by X-ray diffraction and SEM method as CaCO3 and precipitated Ca- and Mg-phosphates.
Forfattere
Kinga Adam Anne Kristine Søvik Tore KrogstadSammendrag
Sorption of P to the filter material Filtralite-p (TM) was examined at a small, medium and large scale. in the small- and meso-scale laboratory models, the sorbed amount of total phosphorus (P) was heterogeneously distributed with more P sorbed in the inlet zone and the bottom layers. The full-scale system had, on the other hand, the highest sorbed concentration in the outlet region. The overall P sorption capacity of the material was 8030, 4990 and 521 mg P kg(-1) Filtralite-P (TM) for Box 1, Box 2 and meso scale, respectively This equals 4.4, 2.8 and 0.29 kg p m(-3) material, respectively However, the maximum sorption capacities found were 2500, 3887 and 4500 mg P kg(-1) Filtralite-P (TM) for the two small-scale box systems and the meso-scale container, respectively. in the full-scale system the overall P sorption capacity of the material was 52 mg P kg(-1) Filtralite-P (TM) (0.029 kg P m(-3) Filtralite-P (TM)) with a maximum sorbed amount of P of 249 mg P kg(-1). Results from both the small- and meso-scale system show that when a constructed wetland (CW) is saturated, i.e. when the outlet concentration has reached its maximum allowed concentration of 1.0 mg P l(-1), only parts of the filter material will have reached the sorption capacity. Sequential extractions of Filtralite-P (TM) showed that the loosely bound P, Ca-P and AI-P were the primary P sorption pools both in the small-scale models and in the full-scale CW However, the proportion of these three fractions varied with time and change in pH. A white product precipitated in the outlet zone of both the small-scale box models as well as the onsite CW The surface of these precipitation particles was identified by X-ray diffraction and SEM method as CaCO3 and precipitated Ca- and Mg-phosphates. (c) 2006 Elsevier Ltd. All rights reserved.
Forfattere
Lars Nesheim Per-Erik Nemby Solrun Kolstad Håvar Hanger Anders Eggen Hanna ArvidssonSammendrag
Resultata som vert presentert her er komne fram gjennom Interreg-prosjektet "Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte". Prosjektet som vara frå 2003 til og med 2005, var eit samarbeid mellom Länsstyrelsen i Jämtlands län, SLU Forskningsstationen i Ås, Trøndelag forsøksring, Midtnorsk Økoring og Bioforsk Midt-Norge Kvithamar. Finansieringa kom frå Interreg IIIA, fylkeskommunane og FMLA i Trøndelags-fylka, samt som eigeninnsats frå deltakarane. Hovudmålet med prosjektet var å auke produksjonen av økologisk korn i Jämtland og Trøndelag. Og det ville ein oppnå ved å skaffe oversikt over faktorar som avgrensar omfanget av økologisk kornproduksjon og ved å styrke kunnskapsgrunnlaget om næringsforsyning og dyrkingsteknikk. I tillegg vart det lagt stor vekt på å utveksle erfaringar om økologisk kornproduksjon mellom gardbrukarar, rådgivarar og forskarar på begge sider av grensa. Val av sorter kan vere avgjerande for om ein vil lukkast med økologisk korndyrking. Omfanget av prøving av byggsortar i økologisk dyrking er lite både i Jämtland og Trøndelag. Ein valte difor å gjennomføre ei sortsprøving med dei antatt mest aktuelle svenske og norske sortane i eit felles forsøksopplegg. I tillegg har ein gjennomført nokre forsøk med tidspunkt for pløying av eng for å undersøke verknaden av frigjering av næringsstoff. Resultat frå desse forsøka er omtala i ein annan artikkel i boka. Dei aller fleste forsøka har vore besøkt i samband med studieturar og markdagar.
Forfattere
Lars Nesheim Per-Erik Nemby Solrun Kolstad Håvar Hanger Anders Eggen Hanna ArvidssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Ellen Kristine Olberg Anne Kari Bergjord Olsen Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter og høstrugsorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Sammendrag
Oversikt over verdiprøvingsresultater i potet 2005. Resultater fra respektive regioner er vist i tabeller. Tester fra lagringsforsøk og resistenstester samt brukskvalitetstester er tatt med. Sortene presenteres verbalt etter tidlighet med de tidlige sortene først. Til slutt er det et eget kapittel ang sortsprøvinga i N-Norge.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Solveig Haugan Jonsen Tor Anton GurenSammendrag
Tidligpotet i denne sammenheng vil si potet høstet før de blir skallfaste. Disse knollene må behandles og omsettes som en ferskvare. Med krav til vasking og ulike typer forpakninger blir det stilt andre krav til kvalitet for disse enn for uvaska vare og skallfaste potet. Håndteringa av umodne potetknoller blir omfattende, med fare for både ytre og innvendige skader. Potetkvalitet er avhengig av en rekke forhold. Sortsvalg er uten tvil den viktigste faktoren også i tidligpotet, men gjødsling har sjølsagt svært stor betydning.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Solveig Haugan Jonsen Tor Anton GurenSammendrag
I første del av potetsesongen blir knollene høstet umodne, før de er skallfaste. Dette setter andre krav enn senere i sesongen. Det er store problemer med ytre misfarging av ’skallet’ ved for langsom omsetning. Sortsforskjellene er store, der lyse sorter som Ostara og Berber er mest utsatt, og N89-2-26 klarer seg best. Rutt og N89-2-26 har best skallkvalitet. Økt N-tilførsel fører ikke til målbart dårligere skall eller mer skader etter vasking, men fører til dårligere kvalitet målt som parameterne tørrstoffprosent, vekstsprekker og indre misfarging. Rutt har størst problem med indre misfarging etter deling/skrelling. Ostara og Berber ansetter 30 prosent flere knoller enn Rutt og N89-2-26, men har mindre knollvekt. N89-2-26 er en spesialsort for den aller tidligste høstinga og kan ikke konkurrere avlingsmessig ved sein høsting/høsting. Gjødslingsnormene som tilsier opptil 14 kg N pr. dekar stemmer godt ved sein høsting/stor avling.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
I artikkelen blir det presentert resultat fra sortsforsøk med bringebær på friland og høstbærende bringebær og bjørnebær i plasttunnel. Alle forsøk er gjennomført ved Bioforsk Njøs på Vestlandet. Av de vanlige bringebærsortene var det en norsk nummersort (RU004 03067) som gav best resultat, med større avling og fastere bær enn Glen Ample.Av høstbærende sorter kjom Polka og Joan Squire best ut, begge med betydelig bedre kvalitet enn kontrollsorten Autumn Bliss. Av bjørnebærsorter var Loch Ness best, men Karaka Black er lovende og vil bli mer undersøkt.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Resultat fra sortsforsøk ved Njøs i bringebær og bjørnebær